Forskning? NO!

Når de fleste klimaforskere synes nettstedet forskning.no sin fremstilling av klimaproblematikken er problematisk, så er én ting sikkert, nemlig at ett eller annet er helt feil med enten klimaforskerne eller nettstedet. Hva er da mest sannsynlig: At flere hundre forskere, eller at en redaktør og noen enkeltindivider tar feil?

For å belyse dette spørsmålet er det interessant å se litt nærmere på vitenskapens vesen. En av grunnpilarene i vitenskapen er den såkalte etablerte viten, det vil si den forklaringen som er akseptert av flertallet. Av og til kan nye oppdagelser bli gjort som snur bildet opp ned (paradigmeskifte), men etter et slikt paradigmeskifte vil likevel en ny forklaring være mest overbevisende, og dermed bli en del av den etablerte kunnskapen.

Men nye «oppdagelser» er som regel ikke riktige. Faren er heller stor for at nye sensasjoner egentlig viser seg å være feil. Derfor er kritisk betraktning av nye innspill en viktig del av forskningen og fungerer som en kvalitetskontroll.

I klimadebatten har det vært en del skeptiske utsagn mot forklaringen om at en menneskeskapt økning i CO2 medfører en global oppvarming. Nettstedet forskning.no har over flere år publisert flere artikler og kronikker hvor enkeltpersoner har sluppet til og påstått at klimaforskerne tar feil, uten å overbevise; den siste IPCC-rapporten gir sterkere bevis på menneskeskapt klimaendringer enn den forrige. Mange av disse artiklene har dessuten basert seg på usannheter, halvsannheter og misforståelser rund klimaproblematikken.

Nettstedet har på dogmatisk vis forfektet konseptet «ytringsfriheten», og samtidig fungert som en formidlingskanal for ulike individer som av en eller annen grunn er uenige med IPCC (se for eksempel Forskerforum, s. 25, 7/2004). Dette har tydeligvis gått ut over lesernes krav til kvalitet og pålitelighet.

Når forskning.no ikke praktiserer kildekritikk, men bruker ytringsfriheten som alibi for å skape tvil om klimaendringene eller svekke klimaforskernes omdømme, opptrer nettstedet også på tvers av vitenskaplige standarder. Da kan man ikke stole på det som publiseres der, og dermed blir nettstedets image veldig misledende. I forskningsverden diskriminerer man mot hypoteser som ikke når opp til vitenskapelig standard. Det er kvalitet som teller.

Med andre ord er nettstedets domenenavn svært misvisende; det burde kanskje vært «forskning?no!».