Klimaet og ytringsfriheten

Klimadebatt er vanskelig. Det finnes knapt noe annet fagfelt der avvikende synspunkt blir imøtegått med slik styrke og til og med krav om taushet. Men så er det heller ikke småtteri som står på spill: framtida vår, våre levevilkår, liv og død.

Så hvordan skal media forholde seg til dette fagfeltet og de ulike meningene som finnes?

Forskerne Benestad og Nordli kritiserer forskning.nos klimadekning i et innlegg i Journalisten 17. august 2007. Vi skal ha brukt ytringsfriheten som alibi for å skape tvil om klimaendringer og til å svekke klimaforskernes omdømme.

Forskning.no må gjøre noen valg når vi skal forholde oss til klimaforskningen: Vi kan dekke alle sider av forskningsfeltet, slik vi har som ambisjon å gjøre med annen forskning. Alternativet er å kun dekke den delen av klimaforskningen hvor majoriteten av forskere befinner seg til enhver tid. Dette ville bety en ignorering av avvikende forskningsrapporter, og utestenging av innlegg fra forskere med minoritetssynspunkter.

Forskning.no er en nettavis, så redaksjonen arbeider etter journalistiske metoder. Vi har derfor valgt første strategi, og behandler klimaforskning ut fra de samme journalistiske kriteriene vi bruker på andre felt: Vi skal vise viktig, aktuell og interessant forskning, og vi skal vise forskningens bredde og mangfold. Vi skal stille kritiske spørsmål.

Benestad og Nordli kritiserer forskning.no for å opptre på tvers av vitenskapelige standarder. Da blander de sammen forskning og forskningsjournalistikk. For det er ikke vitenskapelige standarder vi jobber etter, men journalistiske. Det som skiller forskning.no fra mange andre redaksjoner, er at vi skriver kun om forskning, og derfor har et nærmere forhold til forskningsprosessene enn mange andre. Men det er ikke vår oppgave å være verken en vitenskapelig domstol eller lydig talerør for forskningen. Akkurat som forskningen skal være fri og uavhengig, må også forskningsjournalistikken være det.

Håndteringen av klimadebatten har vært et tema i flere redaksjoner den siste tiden.

I en rapport som BBC selv bestilte, får blant annet klimadekningen deres kritikk.

Et BBC-panel konkluderte med at klimabevisene nå er så tunge at det ikke lenger kan rettferdiggjøres at opposisjonen får samme plass som majoriteten. Uenighet og skepsis skal allikevel komme til orde, fordi BBC ikke anser det som sin rolle å avslutte debatten.

BBC-panelet mente videre at det er viktig å ikke avvise opposisjonen som useriøs. Objektivitet krever en bredde i synspunktene, for så lenge en minoritets meninger uttrykkes logisk og ærlig, skal BBC gi dem tilstrekkelig plass. En av rapportens konklusjoner er at programskapere må behandle områder med stor enighet med tilstrekkelig skepsis og strenghet.

Forskning.no uttrykker samme synspunkter i kommentaren «Umoralsk å tvile?» av Erik Tunstad 30. juli i år.

En publikumsundersøkelse sitert i samme BBC-rapport viser at publikum er skeptisk til politisk korrekthet, og så mye som 83 prosent av publikum mener BBC bør rapportere alle meninger og synspunkter, uansett hvor upopulære og ekstreme noen av dem kan være.

Et annet og ferskt eksempel er et forsideoppslag i Newsweek denne måneden. Saken handlet om hvordan industrien, i ledtog med vrange forskere og markedsliberale ideologer, sto bak en kampanje som har lagt en lammende tåke av tvil rundt klimaendringene. Sakens kjerne var at fornektelseskampanjen må diskrediteres, av hensyn til framtidas klima.

Uken etter ble saken slaktet av en av Newsweeks egne kommentatorer, som skriver: «Journalister bør stå imot fristelsen å beskrive global oppvarming som moral – slik Newsweek gjorde – der de som setter spørsmål ved alvoret eller foreslåtte løsninger blir latterliggjort som tosker, eksentrikere eller industriens narrer. Uenighet er, og bør være, et fritt samfunns livsblod».

Men om en redaksjon velger å gi minoriteten spalteplass, slik forskning.no har gjort, har vi allikevel ansvar for å vise balanse og en viss nøkternhet i valg av stoff, slik at det ikke framstår som om minoritet og majoritet er av lik størrelse.

En gjennomgang av forskning.nos oppslag om klima i 2007 viser at vi har totalt hatt 65 nyhetssaker om klima. 10 av disse kan kanskje kalles klimaskeptiske. Men da dømmer vi hardt. Artiklene problematiserer enkelte forskningsresultater, målinger eller klimakonsekvenser, og intervjuobjektene bestrider ikke menneskeskapte klimaendringer.

Vi har også i 2007 hatt 15 kronikker og innlegg om klima. 4 kan kalles klimaskeptiske.

At klima er under fri debatt er også den beste forutsetningen for å nå en stadig mer presis kunnskap om hvordan de kompliserte prosessene bak den globale oppvarmingen fungerer. Det vil igjen gi det beste grunnlaget for å motvirke global oppvarming.

I tillegg til kronikker og redaksjonell dekning, har vi i et samarbeid med forskning.se, SVT og NRK lansert multimediepresentasjonen Planeten. Den gir bakgrunnsstoff og innsikt i hvordan klimaendringer påvirker jorda vår på mange forskjellige måter.

Benestad og Nordli mener at forskning.no dogmatisk forfekter det de kaller konseptet ytringsfrihet. Resultatet skal være at enkeltpersoner har sluppet til med påstander om at klimaforskerne tar feil, og at disse innleggene skal inneholde usannheter og misforståelser.

Når det gjelder de 65 nyhetssakene om klima, er alle basert på ny forskning, av etablerte forskere som har publisert sine resultater i vitenskapelige tidsskrift. Vi har ikke lavere terskel til kildekritikk når det gjelder klimaforskning enn på andre forskningsfelt.

Når det gjelder kronikker og innlegg, har vi så langt i år bare publisert kronikker og innlegg fra personer med en fagbakgrunn på feltet, d.v.s. forfattere med en vitenskapelig stilling som er relevant for klimauttalelser, og som har publisert i vitenskapelige tidsskrift.

At Benestad og Nordli ikke liker hva disse har å si, er en annen sak. Hvert av de fire innleggene har også blitt imøtegått av ett eller flere innlegg av andre forskere. Vår oppgave er ikke å avslutte debatten, men holde våre spalter åpne – nettopp i ytringsfrihetens navn.

Vær Varsom-plakaten beskriver pressens spesielle ansvar for at ulike syn skal komme til uttrykk. Så får heller noen leve med at de ikke er enige i alt som fremkommer i klimadebatten. Selv om et stort flertall gjør krav på å forvalte sannheten, så skal ikke det i seg selv diskvalifisere andre stemmer fra å kritisere majoritetens syn.

Akkurat som forskning.nos redaksjon har et klimaansvar på lik linje med alle andre som lever nå, har også forskere, som medborgere, et samfunnsansvar for å forsvare ytringsfriheten. Det er et ansvar de aller fleste forskere tar på stort alvor.