Googling gir bedre journalistikk

Et forskningsprosjekt ved Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Bergen om googlifisering av journalistikken viser oppløftende resultater. Postdoktor Lars Nyre, som er en av forskerne bak prosjektet, sier søkemotorer på internett utgjør et stort potensial som gravemetode for journalister, og at den journalistiske behandlingen av saker ofte blir mer velvalgt og presis på grunn av nettets enorme informasjonstilfang.

Nyre mener den store informasjonsmengden skjerper kildekritikken og journalistenes sunne skepsis til kildenes motiver. Selv om det også er nedsider ved nettbruk i journalistikken, veier de positive sidene tyngst, og det er viktig å se framover på hvilke muligheter internett åpner.

32 journalister intervjuet

Lars Nyre har gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse av 32 journalister. Journalistene jobber på ulike medieplattformer, og avisjournalistene jobber både i riks-, region- og lokalaviser. Sju-åtte av de intervjuede har sitt hovedvirke på nettet. Forskningsprosjektet skal være ferdig i januar neste år, og Nyre tar en rekke forbehold om funnene så langt.

– Utvalget er selvsagt ikke statistisk representativt. Det er også kjent at deltakere i dybdeintervjuer kan beskrive seg selv som mer bevisste og konsekvente enn de egentlig er.

Intervjuene tyder på en skeptisk holdning til nettets informasjonsbaser. Nyre sier samtlige regnet seg som veldig kritiske til informasjonen de finner. Nesten alle sier de er skeptiske til Wikipedia, og journalistene mener de alltid dobbeltsjekker opplysninger i det kollektive nettleksikonet, sier Nyre.

Sjekker ut saker

Undersøkelsen viser at mange journalister bruker nettet til å sjekke ut saker. Ofte viser nettsøk at en sak allerede er godt nok belyst i andre medier eller at saken egentlig forholder seg annerledes enn tipsere og kilder hevder.

– Noen sjekker saker i hjel via nettet, forhåpentligvis før de har brukt for mye arbeidstid på det. Men det er også mange journalister som sier at de nettopp gjennom å surfe nettet og sette sammen informasjon fra ulike kilder oppdager at de egentlig sitter med en kjempesak, sier Nyre.

I undersøkelsen har man spesielt forsøkt å kartlegge journalisters søkerutiner og hvilken kvalitetskontroll de utøver. Nyre har også spurt journalistene om hvordan de mener googlingen endrer journalistiske normer, men denne del av undersøkelsen er foreløpig for lite bearbeidet.

Mye fakta-søk

– Journalistene søker mye etter rene fakta. Det kan være basisinformasjon som klubbstatistikk, riktig navn og alder på folk osv. En journalist sier at det nå er en rekke små faktating man ikke lenger behøver å gå rundt og huske fordi det er så lett å hente på nettet, sier Nyre.

Mer omfattende og sammensatt bakgrunnsinformasjon, for eksempel til bruk i faktabokser eller til features, er det også vanlig å bruke nettet til. Mange surfer også nettet for å finne ideer til nye saker.

Kulturjournalistene aktive

– Jeg synes det er interessant at nesten ingen av lokaljournalistene bruker nettet for å lete fram informasjon til egne vrier på saker, mens spesielt kulturjournalister i riksavisene er aktive her, sier Nyre.

Han mener det kan henge sammen med plassmangel i lokalavisene og at veldig mye er bundet opp i faste ting.

– Jeg tror nok de journalistiske rammevilkårene i den enkelte redaksjon kan virke veldig bestemmende på hvordan du bruker nettet, sier Lars Nyre som på nyåret vil presentere undersøkelsen i sin helhet.