Nye studenter, gamle idealer

De er sko­le­flin­ke, har for­eld­re med høy inn­tekt og god ut­dan­ning. Og de er kunn­skaps­ri­ke som ald­ri før. Men gir jour­na­list­ut­dan­nin­gen de jour­na­lis­te­ne pres­sen helst øns­ker seg?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Jeg har en skarp opp­fat­ning av at når stu­den­te­ne går inn i ut­dan­nin­gen, så be­hers­ker og bru­ker de fullt ut den nye tek­no­lo­gi­ens mu­lig­he­ter til å kom­mu­ni­se­re. Men når de går ut der­fra, så er de blitt som deg og meg. Jeg må set­te 50-åringer til å lære dem opp i jour­na­lis­tisk bruk av da­gens kom­mu­ni­ka­sjons­verk­tøy, sier VG Nett-re­dak­tør Tor­ry Pe­der­sen.

– Jour­na­list­ut­dan­nin­ga i Oslo har en fam­len­de pro­fil og et iden­ti­tets­pro­blem. Det er et for­søk på aka­de­mi­se­ring og teo­re­ti­se­ring, hvor stu­den­te­ne i for li­ten grad blir pre­mi­ert for skri­ve­fer­dig­he­ter og sel­ve det jour­na­lis­tis­ke hånd­ver­ket, hev­der Ralf Lof­stad, ny­ut­dan­net jour­na­list fra Høg­sko­len i Oslo med Dagbladet.no som ar­beids­plass.

«Hvor­for i all ver­den skal våre stu­den­ter job­be i VG? Skal vakt­sje­fe­ne der få bry­te ned alt det vi har for­søkt å byg­ge opp? Jeg syns det er im­po­ne­ren­de at en så res­surs­sterk re­dak­sjon som VGs pro­du­se­rer et så dår­lig re­sul­tat» har jour­na­list­læ­rer Mag­ne Lind­holm ved Høg­sko­len i Oslo tid­li­ge­re skre­vet i en e-post til in­sti­tu­sjo­nens stu­den­ter og kol­le­ger. Han men­te at de bre­de nor­ske me­di­ene fyl­ler det of­fent­li­ge rom med uvi­ten­het og li­ke­gyl­dig in­for­ma­sjon.

– Det har all­tid vært kon­flikt mel­lom ut­dan­nings­in­sti­tu­sjo­ne­nes vyer og re­dak­sjo­ne­nes øns­ker, be­mer­ker Sven Egil Om­dal, sjef­re­dak­tør i Af­ten­bla­det Mul­ti­me­dia.

Ras­ke end­rin­ger

Hvert år klek­ker de stat­li­ge jour­na­list­ut­dan­nin­ge­ne i Oslo, Vol­da, Bodø og Stavanger ut rundt 200 nye jour­na­lis­ter. Man­ge av dis­se øns­ker seg til «se­ri­øse og tun­ge» pa­pir­me­di­er, men de fles­te må reg­ne med net­tet som ar­beids­plass.

Opp­lys­nin­ger Jour­na­lis­ten har inn­hen­tet fra de fire jour­na­list­ut­dan­nin­ge­ne, vi­ser at den gjen­nom­snitt­li­ge læ­re­ren har drøyt ti års prak­sis i jour­na­list­yr­ket. Men det er også nes­ten ti år si­den sist ved­kom­men­de var ute i «vir­ke­lig­he­ten». I en tid da jour­na­list­yr­ket opp­le­ver sto­re og ras­ke end­rin­ger, hvor gode for­ut­set­nin­ger har læ­rer­ne til å for­be­re­de da­gens stu­den­ter på mor­gen­da­gens jour­na­lis­tis­ke ut­ford­rin­ger?

Fritz Brei­vik ved Høg­sko­len i Bodø, inn­røm­mer at det er en ut­ford­ring å hol­de seg fag­lig opp­da­tert.

– Det er 12 år si­den jeg sjøl var ak­tiv jour­na­list i Nord­lands Fram­tid. Selv om jeg fort­satt tar en­kel­te opp­drag, ar­bei­der mye med Skup og jevn­lig be­sø­ker re­dak­sjo­ner der stu­den­ter er i prak­sis, kan det selv­føl­ge­lig ald­ri kom­pen­se­re for å være ute i jour­na­li­stik­ken til dag­lig, sier Brei­vik. Det­te er grun­nen til at de lei­er inn gjes­te­læ­re­re fra re­dak­sjo­ne­ne til uli­ke kurs.

Ikke på hog­get

– Før­s­te gang jeg var her på uni­ver­si­te­tet, var jeg ute av Stavanger Af­ten­blad i to år. Jeg fulg­te godt med på det som skjed­de, men da jeg kom til­ba­ke mer­ket jeg li­ke­vel at jeg ikke var på hog­get på sam­me måte som tid­li­ge­re. Ut­vik­lin­gen skjer i re­dak­sjo­ne­ne, ikke på ut­dan­nings­in­sti­tu­sjo­ne­ne. Vi må bare for­hol­de oss til det som al­le­re­de har skjedd, kon­sta­te­rer Es­pen Reiss Ma­thie­sen, læ­rer ved jour­na­list­ut­dan­nin­ga ved Uni­ver­si­te­tet i Stavanger (UiS).

Men Reiss Ma­thie­sen, med nit­ten års farts­tid i Af­ten­bla­det før han kom til UiS for tre år si­den, er ikke så sik­ker på at det egent­lig be­tyr så mye.

– Vi læ­rer stu­den­te­ne et grunn­leg­gen­de hånd­verk og dets etis­ke kjø­re­reg­ler. Det­te går ikke ut på dato, selv om tren­der og verk­tøy end­rer seg, sier Reiss Ma­thie­sen.

Og stu­den­te­ne i Stavanger op­po­ne­rer ikke mot sin læ­rer på det­te punk­tet. Både and­re­års­stu­dent Aud Ma­le­ne Hå­land og tred­je­års­stu­den­te­ne Ste­fan Am­lie og Ei­rik Dankel sier seg godt for­nøy­de med stu­die­ne og læ­rer­kref­te­ne.

Stas i Vol­da

– Jeg har inn­trykk av at læ­rer­ne kan det de snak­ker om. De vir­ker opp­da­tert og er åpne for det nye, selv om det er noen år si­den de selv job­bet som jour­na­lis­ter, sier de tre Stavanger-stu­den­te­ne. Og iføl­ge Vol­da-stu­dent Han­ne Ma­rie Mau­ge­sten er opp­fat­nin­gen der nok­så lik den i Stavanger.

– De fles­te syns det er stas å gå her i Vol­da, og vi opp­le­ver det ikke som noe stort pro­blem med læ­re­re som har vært len­ge vekk fra jour­na­lis­tisk prak­sis.

Kla­re for­skjel­ler

De to nett­re­dak­tø­re­ne Gun­nar Stav­rum og Tor­ry Pe­der­sen i hen­holds­vis TV 2 Nett­avi­sen og VG Nett, har mye pent å si om de nye jour­na­lis­te­ne og det de har lært på ut­dan­nin­gen. Men beg­ge stil­ler spørs­mål ved om ut­dan­nin­gen i til­strek­ke­lig grad re­flek­te­rer nett­jour­na­lis­tik­kens sær­trekk.

– For det mes­te er det de sam­me kjø­re­reg­le­ne som gjel­der, en­ten du job­ber på pa­pir el­ler nett. Men det fin­nes også noen kla­re for­skjel­ler, ut­ta­ler Stav­rum. Og pe­ker på at mens pa­pir­jour­na­lis­ten har en mer au­to­ri­ta­tiv rol­le, som for­val­ter av hele sann­he­ten, så fun­ge­rer nett­jour­na­lis­ten mer som en vei­le­der, som i dia­log med sine le­se­re ut­vik­ler sa­ken vi­de­re.

– Det kan vir­ke som jour­na­list­ut­dan­nin­ga ikke har tatt det­te inn­over seg, sier Stav­rum.

Brei­vik er uenig, men me­ner at ikke alt kan læ­res på sko­len.

– Vi for­sø­ker å ta innover oss det som skjer, men vi kan ald­ri gå for­an bran­sjen. Det er lett å vise stu­den­te­ne hvor­dan man skal lage en avis- el­ler tv-re­por­ta­sje. Men den nye jour­na­li­stik­ken, der sa­ke­ne ut­vik­les kon­ti­nu­er­lig, er bed­re å lære i prak­sis. Det er en del ting de ikke kan lære hos oss, sier Brei­vik.

Nye makt­for­hold

Tor­ry Pe­der­sen hev­der at jour­na­list­ut­dan­nin­gen har en lang vei å gå når det gjel­der å få et bed­re sam­svar mel­lom stu­den­te­nes na­tur­li­ge kunn­skap om mo­der­ne kom­mu­ni­ka­sjon og opp­læ­rin­gen de får på sko­len.

– Læ­rer­ne er i stor grad voks­ne men­nes­ker fra aka­de­mia, som ikke har tatt net­tet på al­vor. Jeg må der­for la de gam­le med­ar­bei­der­ne i VG Nett lære opp de nye. Men med nes­te ge­ne­ra­sjon, som er vokst opp med nett og mo­der­ne kom­mu­ni­ka­sjon, vil vi få et pa­ra­dig­me­skif­te med helt nye makt­for­hold. En flod­bøl­ge vil skyl­le over da­gens makt­men­nes­ker i 40- og 50-åre­ne, spår Pe­der­sen.

Iføl­ge Sven Egil Om­dal er et av pro­ble­me­ne at jour­na­list­ut­dan­nin­ge­ne len­ge har slitt med li­ten ny­re­krut­te­ring. Og at det nå som det er vel­dig vekst i multimediestillinger, er få sø­ke­re med god kom­pe­tan­se på det­te fel­tet.

Feil­dis­po­nert

En med nett­kom­pe­tan­se er Arne Krums­vik, tid­li­ge­re le­der av Dagbladet.no og nå til­knyt­tet jour­na­list­ut­dan­nin­ga ved Høg­sko­len i Oslo. Men han blir en for ens­lig sva­le i Oslo-rei­ret, hev­der tid­li­ge­re stu­dent Ralf Lof­stad:

– Ge­ne­relt er det for li­ten vekt­leg­ging av net­tet, noe som vel har å gjø­re med at de fles­te læ­rer­kref­te­ne ikke er så vel­dig opp­tatt av det. De går mer for tra­di­sjo­nell pa­pir­jour­na­li­stikk, og i dis­se da­ger, hvor svært man­ge av oss vil hav­ne på net­tet, så fø­les det litt feil­dis­po­nert.

Brei­vik for­tel­ler imid­ler­tid om be­ty­de­li­ge end­rin­ger i stu­die­pla­nen. Nå er det tverrmedialitet som gjel­der i Bodø.

– Før had­de vi kurs i jour­nal­jakt der stu­den­te­ne valg­te om de job­bet for avis, tv el­ler ra­dio. Nå plas­se­rer vi dem i en grup­pe, så må de av­gjø­re ut fra sa­ken i seg sjøl om den skal bru­kes på nett, i pa­pir el­ler på tv, sier Brei­vik.

Lun­ken re­ak­sjon

For et halvt år si­den, og kort tid før Lofstad gikk ut fra HiO, ble den da­væ­ren­de jour­na­list­stu­den­ten kas­tet ut av Vietnam. Han var i lan­det for å job­be med en eks­amens­opp­ga­ve, men ble på­gre­pet av myn­dig­he­te­ne grun­net sin kon­takt med dis­si­den­ter.

Sa­ken fikk sto­re opp­slag her hjem­me, og Lof­stad skild­ret sine er­fa­rin­ger i eks­amens­opp­ga­ven. Og i Dagbladet.no, hvor han job­bet. Men mens re­ak­sjo­nen fra Dag­bla­det-kol­le­ger og le­se­re iføl­ge Lof­stad var «over­vel­den­de po­si­tiv», fikk den en lun­ken mot­ta­kel­se på sko­len.

– Si­den jeg al­le­re­de had­de jobb, er jeg ikke så opp­tatt av sel­ve ka­rak­te­ren. Men jeg syns det er på­fal­len­de og be­ten­ke­lig at sen­so­re­ne la mi­ni­mal vekt på skri­ve­fer­dig­he­ten og inn­hol­det i sa­ken. De­res fo­kus var i ste­det på me­to­de­rap­por­ten, med kri­tikk for at jeg ikke had­de for­ank­ret den så mye i pensumteori. Min opp­le­vel­se av høy­sko­len var som en pseu­do­aka­de­misk in­sti­tu­sjon, sier Lof­stad.

Aka­de­misk for­plik­tel­se

Stu­die­le­der ved Høg­sko­len i Oslo, Tho­re Roks­vold, på­pe­ker at de som høy­sko­le er for­plik­tet til å hol­de en aka­de­misk pro­fil.

– Det er vårt an­svar å byg­ge opp den teo­re­tis­ke for­stå­el­sen rundt fa­get. Men det er en ut­ford­ring å få ap­pli­sert teo­ri­en i stu­di­et, for­di man­ge av stu­den­te­ne tar så man­ge vak­ter. Det er van­ske­lig å få dem til å lese pen­sum, og det går ut over stu­den­te­nes teo­re­tis­ke re­flek­sjon. En an­nen grunn er at kva­li­tets­re­for­mens hjem­me­eks­amen med map­pe­vur­de­ring svek­ker pensumlesingens inn­virk­ning på eks­amens­re­sul­ta­tet, sier Roks­vold.

Han stil­ler seg ufor­stå­en­de til Lofstads på­stand om at høy­sko­len ikke pre­mie­rer skri­ve­fer­dig­het og det jour­na­lis­tis­ke hånd­ver­ket.

– Det er jo bare tull! Nett­opp på det fel­tet er vi vel­dig ster­ke, og der får vi mye po­si­tiv re­spons til­ba­ke fra stu­den­te­ne, kont­rer Roks­vold.

Når det gjel­der Lindholms kri­tikk av nor­ske me­di­er, nøy­er Roks­vold seg med å si at det var et spiss­for­mu­lert ut­sagn som står for Lindholms per­son­li­ge syn, ikke sko­lens.

– Den sa­ken fø­ler jeg meg fer­dig med, sier stu­die­le­de­ren.

Mis­for­stått kri­tikk

Reiss Ma­thie­sen me­ner på ge­ne­relt grunn­lag at kri­tik­ken mot den teo­re­tis­ke de­len av ut­dan­nin­gen er litt mis­for­stått, og at jour­na­list­ut­dan­nin­gen bør for­hol­de seg til en idea­li­sert ver­den.

– Vi er lang­som­me, men det skal også aka­de­mia være. Det er ikke vår opp­ga­ve å hop­pe på alle mu­li­ge bøl­ger, men å ven­te til vi ser hvil­ke bøl­ger som vir­ke­lig ska­per døn­nin­ger. For også jour­na­li­stik­ken pre­ges av tren­der, og alt som er vik­tig i dag, er det ikke over tid, sier Reiss Ma­thie­sen.

Gunn Bjørn­sen, som er dok­tor­grads­sti­pen­di­at ved Høg­sko­len i Vol­da, sy­nes hel­ler ikke kon­flik­ten mel­lom teo­ri og prak­sis er så re­ell.

– Jeg vil hev­de at det er stor nær­het mel­lom bran­sjen og ut­dan­nin­ge­ne, sier Bjørn­sen og vi­ser til at 70 pro­sent av stu­den­te­ne sier de har fått mye yr­kes­ret­tet ut­dan­ning.

Tal­let er fra en un­der­sø­kel­se om bak­grunn og hold­nin­ger hos jour­na­list­stu­den­te­ne i Oslo og Vol­da, som hun ut­før­te sam­men med Jan Fred­rik Hov­den (HiV) og Rune Ot­to­sen (HiO).

Bjørn­sen har også vært stu­die­le­der ved jour­na­list­stu­di­et på Bjørk­nes, og sti­pen­diat ved Høg­sko­len i Oslo. Hun min­ner om at ut­dan­nin­ge­ne har en vik­tig rol­le som et kri­tisk kor­rek­tiv.

– Kjen­ne­teg­net på ut­dan­nin­ger er nett­opp at det der er tid og an­led­ning til å dyr­ke fram kri­tis­ke per­spek­ti­ver og løf­te jour­na­li­stik­ken fra den dag­li­ge pro­duk­sjo­nen, noe man ikke får gjort på re­dak­sjons­mø­te­ne.

Brei­vik sy­nes hel­ler ikke det er ne­ga­tivt at ut­dan­ning er ut­dan­ning.

– Ut­vik­lin­gen vi har tatt vekk fra lær­ling­ord­nin­gen har vært po­si­tiv. Men den prak­tis­ke de­len må vi selv­sagt ta vare på. Det er vik­tig med mye, in­ten­siv prak­sis der stu­den­te­ne får prø­ve seg på ram­me al­vor.

Sko­le­flin­ke jen­ter

Stu­dent­un­der­sø­kel­sen vi­ser at den gjen­nom­snitt­li­ge før­s­te­års­stu­den­ten på jour­na­list­ut­dan­nin­gen i Nor­ge er en 23-årig sko­le­flink jen­te med for­eld­re som har både høy ut­dan­ning og høy inn­tekt. Man­ge me­ner at da­gens opp­taks­krav, med stor vekt på ka­rak­te­re­ne, ikke gag­ner jour­na­li­stik­ken.

– Det er en styr­ke med godt sko­ler­te jour­na­lis­ter, men sam­ti­dig et tan­ke­kors at man­ge jour­na­lis­ter har levd lite, med bare sko­le­ben­ken bak seg. Det vil­le vært en for­del hvis jour­na­lis­te­ne had­de en mer va­ri­ert yr­kes­bak­grunn, sier Gun­nar Stav­rum. Og får støt­te fra Vol­da-stu­dent Hå­vard Fos­sen.

– Opp­taks­kri­te­rie­ne pas­ser best for ele­ver som har vært flin­ke til å lese og til­pas­se seg, og en stor over­vekt av en grup­pe vil kun­ne ha en stor ne­ga­tiv ef­fekt, sier Fos­sen.

So­sia­li­se­ring

Bjørn­sen er ikke i tvil om at bak­grunn har noe å si for hvil­ken jour­na­li­stikk vi får.

– Klas­se­bak­grunn be­tyr noe på sam­me måte som et­nisk bak­grunn, sier Bjørn­sen.

Hun un­der­stre­ker at mid­del­klas­se­bak­grunn selv­føl­ge­lig ikke er dis­kva­li­fi­se­ren­de, men tenk­nin­gen blir vel­dig lik.

– Når vi spør stu­den­te­ne om stoff­om­rå­der, skå­rer kul­tur høyt og sport lavt. Men vi ser også at det­te end­res over tid og del­vis kom­pen­se­res når de kom­mer ut i yr­ket og so­sia­li­se­res inn i re­dak­sjo­nens pre­fe­ran­ser, sier Bjørn­sen.

Klas­se­kam­pen-re­dak­tør Bjørg­ulv Braan­en på­pe­ker at det vil­le fun­ge­re de­mo­kra­ti­se­ren­de, der­som kvo­ten stu­den­ter med yr­kes­prak­sis ble stør­re.

Klas­se­kam­pen er for øv­rig en av de me­nings­bæ­ren­de avi­se­ne som Lind­holm gjor­de unn­tak for, i sin kri­tikk av me­di­er som «fyl­ler det of­fent­li­ge rom med li­ke­gyl­dig­het».

– Men jeg har få er­fa­rin­ger med ny­ut­dan­ne­de jour­na­lis­ter. Hos oss tar vi de fles­te fra gata, el­ler blant folk med po­li­tisk el­ler or­ga­ni­sa­to­risk er­fa­ring. Sam­ti­dig er det nok ikke så man­ge nye jour­na­lis­ter som sø­ker seg hit. Jeg har inn­trykk av at de fles­te helst vil til VG, Af­ten­pos­ten og Dag­bla­det.

Unge og dyk­ti­ge

Også Reiss Ma­thie­sen tror at økt prak­sis­kvo­te vil­le gag­ne jour­na­li­stik­ken, men han fryk­ter man kan få en «catch 22»-si­tua­sjon, for­di man­ge re­dak­sjo­ner ikke åp­ner dø­re­ne for folk uten tid­li­ge­re prak­sis.

– Dess­uten tror jeg man­ge for­eld­re vil­le opp­le­ve det som vel­dig urett­fer­dig der­som de­res barn ikke kom inn selv om de had­de job­bet hardt for det, mens and­re med dår­li­ge­re ka­rak­te­rer sklir for­bi. Per­son­lig vil­le jeg støt­tet et sy­stem med opp­taks­prø­ver el­ler in­ter­vju. Men det er jo gan­ske res­surs­kre­ven­de.

Brei­vik er ikke så redd for at ka­rak­te­re­ne av­gjør og me­ner det er po­si­tivt at ut­dan­nin­gen får sko­le­flin­ke, unge stu­den­ter. De tar lett til seg kunn­skap, er ak­ti­ve i dis­ku­sjo­ner og er dyk­ti­ge til å søke kil­der og bru­ke man­ge uli­ke verk­tøy.

– Jeg me­ner ut­dan­ning er noe du skal ta når du er ung. En kort ut­dan­ning før du star­ter i ar­beids­li­vet. Så kan man hel­ler fyl­le på med and­re ting et­ter hvert.

Usik­re på yr­ket

Selv om da­gens jour­na­list­stu­den­ter er blitt mer sko­le­flin­ke enn for en ge­ne­ra­sjon si­den, me­ner Tor­ry Pe­der­sen at den jour­na­lis­tis­ke glø­den og tef­ten ikke er blitt bed­re. Mens Sven Egil Om­dal, til tross for sitt po­si­ti­ve inn­trykk av de unge jour­na­lis­te­nes fag­li­ge kunn­skap, også for­nem­mer noe som kan opp­fat­tes som bort­skjemt­het.

– For da­gens unge jour­na­lis­ter er det i stør­re grad enn tid­li­ge­re «bare» en jobb, og de vil pluk­ke høyt på tre­et. Det er ikke nok å fyl­le alle de ru­ti­ne­pre­ge­de fir­kan­te­ne, som tross alt også er en ve­sent­lig del av en jour­na­lists hver­dag.

Un­der­sø­kel­ser har uan­sett vist at jour­na­list­stu­den­ter går inn i stu­di­et med en form for idea­lis­me, sam­ti­dig som de sam­men­lig­net med and­re stu­dent­grup­per er mer en­ga­sjer­te og ak­ti­ve på alle fron­ter. Der­imot er Reiss Ma­thie­sen ikke så sik­ker på at alle fak­tisk vil bli jour­na­lis­ter:

– Også stu­den­ter går gjen­nom fa­ser. I en pe­ri­ode var de som øns­ket å job­be med kul­tur do­mi­ne­ren­de, i en an­nen pe­ri­ode sto uten­riks til­sva­ren­de sterkt. Men nå kan det vir­ke som fle­re er usik­re på om de vil bli jour­na­lis­ter i det hele tatt. Man­ge for­kla­rer sitt valg med at det uan­sett er bra å ha kunn­skap om me­di­er, og at det er en bache­lor som kan kom­bi­ne­res med an­net, sier Reiss Ma­thie­sen.

Får mo­ti­va­sjon

Brei­vik har også mer­ket seg at man­ge av da­gens stu­den­ter ikke er sik­re på hva de skal bru­ke ut­dan­nin­gen til. Han me­ner den kla­re drei­nin­gen mot yng­re og uer­far­ne stu­den­ter er for­kla­rin­gen.

– Det gjør at stu­den­te­ne nå er mer sø­ken­de i for­hold til hva de skal bli. De har lyst og egen­ska­per, men vet ikke helt hva de skal bru­ke det til. Sam­ti­dig ser vi at det­te end­rer seg kraf­tig i lø­pet av stu­die­ti­da. Mo­ti­va­sjo­nen til å bli jour­na­lis­ter får de hos oss og ved å være ute i prak­sis. Man­ge aner ikke hva jour­na­li­stikk er før de kom­mer, men læ­rer å bli glad i yr­ket et­ter hvert.

Powered by Labrador CMS