Kjenner ikke egne etiske husregler

Det viser en masteroppgave i journalistikk som Hilde Kristin Dahlstrøm har levert til Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo. Oppgaven tar for seg framveksten av slike husregler, hva de inneholder og hvilken funksjon de har for redaksjonene.

80 husregler

Dahlstrøm kontaktet 301 nyhetsmedier; aviser, nettredaksjoner, radio- og tv-kanaler. Det viste seg at 80 redaksjoner, eller 27 prosent, hadde egne etiske husregler. Fenomenet er mest utbredt i store aviser og riksmedier. I aviser med opplag over 10.000 har 55 prosent husregler, mens bare 17 prosent har det i aviser med opplag under 10.000.

Dessuten holder 13 av 61 radiokanaler og sju av 24 tv-stasjoner seg med husregler.

- De relativt høye tallene for radio og tv skyldes trolig at etermediene er en del av mediehus og at de har arvet avisenes regler, sier Dahlstrøm.

Gamle

Mange av husreglene ble utarbeidet på 80-og 90-tallet, men ifølge Dahlstrøm er de til dels gått i glemmeboka. Når hun spurte nyhetsleder, vaktsjef eller redaktør om redaksjonen hadde husregler, måtte de ofte undersøke først.

- Jeg synes det er interessant av mange av dem jeg kontaktet ikke visste om de hadde husregler eller ikke. Min hypotese er at de ofte er blitt liggende i en skuff, sier Dahlstrøm.

Ukjent innhold

Hun forteller også at få journalister kunne gjengi noe av innholdet i reglene.

- Mange synes det var ubehagelig å bli spurt. De hevdet det satt i ryggraden, og var sikre på at de brukte reglene selv om de ikke kunne gjengi innholdet.

Dahlstrøm fikk imidlertid tilsendt 34 av 80 husregler, og har derfor selv kunnet studere hva reglene handler om. Reglene er gjennomgående strengere og mer konkrete enn Vær Varsom-plakaten. Mye dreier seg om journalistrollen.

- For eksempel hvordan journalister skal forhold seg til verv og medlemskap, aksjer og økonomiske interesser, opplyser Dahlstrøm.

Rollen

Men det er også regler som handler om innholdet i journalistikken, for eksempel hensynet til barn, upartiskhet og balanse, eller bruk av bilder.

- Generelt kan man si at husreglene har et annet fokus enn Vær Varsom-plakaten, som dreier seg om kildens rettigheter. Husreglene har journalisten og journalistrollen i fokus.

Norsk Journalistlag oppfordrer mediene til å lage husregler og har utarbeidet en mal som skal gjøre det enklere. Men Dahlstrøm fant at bare et lite fåtall av de reglene hun gjennomgikk fulgte malen.

- De fleste var laget etter egen oppskrift. Det var tydelig noe de hadde snekret sammen sjøl, sier Dahlstrøm.

Bedriftshemmelighet

Hun ble ellers overrasket over at flere redaksjoner ikke ville gi fra seg reglene, under henvisning til at de er interne bedriftshemmeligheter.

- Økt troverdighet er en viktig begrunnelse for husregler. Da er det jo et paradoks at det er så lite åpenhet om dem. VG, og noen få andre redaksjoner, er unntakene. De legger reglene sine ut på nettet.

- Hvem nektet å sende deg husreglene sine?

- Jeg har ikke notert alle for det var ikke noe stort poeng for meg. Men jeg husker iallfall Finansavisen og Radio 102, sier Hilde Kristin Dahlstrøm.

Hun er til vanlig lærer ved Mediehøgskolen Gimlekollen.