Klassekampens proletarlønn for fall

Til tross for rekordopplag på over 10.000 eksemplarer og mye ros for sin redaksjonelle satsing, må KK-redaktør Bjørgulv Braanen stadig vinke farvel til sentrale medarbeidere. Nå er gjennomtrekken så betydelig at Braanen innser at noe fundamentalt må gjøres. Mer enn hver fjerde medarbeider i redaksjonen har sluttet eller gått ut i permisjon det siste året.

– Vi er hardt rammet, og vurderer både betydelige lønnsløft og styrking av staben. Spesielt er det viktig for oss å ha mellomlederstillinger som det går an å leve et langt liv i, lyder Braanens parole.

Lojalitet til AKP-bevegelsens ideer fungerer ikke lenger som det sterke limet som holdt KK sammen de første tiårene siden starten i 1969. Avisa sliter med å holde på folkene sine i det sterkt konkurranseutsatte Oslo-markedet.

Flere faktorer

Både tidligere medarbeidere, redaksjonsklubben og ledelsen mener frafallet i redaksjonen skyldes en kombinasjon av faktorer:

• Lavt lønnsnivå. Etter et solid tillegg i sommer ligger gjennomsnittslønna i redaksjonen på rundt 320.000 kroner, inkludert overtid. Den er vanskelig å overleve på, dersom man vil etablere seg med bolig og familie i Oslo. Det er langt opp til NJ-snittet i Oslo på 477.677 kroner (2006). Regner man med overtid og alle typer tillegg er Oslo-snittet på 517.690 kroner.

• Stort arbeidspress. Store ambisjoner og små ressurser skaper en lite fleksibel hverdag.

• Generasjonsskifte. Mange som kom inn i KK sammen med tidligere redaktør Jon Michelet i 1997 søker nye utfordringer.

– Det er forferdelig gode konjunkturer i journalistbransjen. Så jeg håper på et krakk snart, ler Braanen. Mer alvorlig slår han fast at det lave lønnsnivået er viktig.

– Det spiller en helt avgjørende rolle for en del av dem som slutter.

Tøffe tak

Braanen innser at det er hardt å jobbe i KK.

– Vi måler oss mot de beste. Det oppleves nok til tider som psykisk belastende at morgendagens avis er så avhengig av deg.

Braanen påpeker at en del av journalistene har jobbet lenge i KK, og at det er naturlig at de vurderer å prøve noe annet i livet.

– Hva akter KK å gjøre med det du og andre oppfatter som hovedproblemet, lønnsnivået?

– Vi kan ikke matche lønna hvis folk ønsker å begynne i Dagens Næringsliv. Det har faktisk vært en ganske solid lønnsøkning her, men utgangspunktet var ekstremt lavt. Vi vurderer helt klart et ytterligere lønnsløft, og til dels betydelig, i neste oppgjør, er meldingen fra redaktøren.

Prioritet

Braanen viser til at KK spesielt har mistet mange mellomledere. Derfor har han tatt en del grep for å lette arbeidspresset for dem.

– Vi har opprettet to likestilte nyhetssjefer, tilført 20 prosent årsverk for kronikk- og debattredaktørstillingen, innført en egen utenriksredaktør og en bokredaktør som avlaster kulturredaktøren.

Braanen drømmer om et opplag på 20.000-30.000, og for å nå dit mener han at det er nødvendig å prioritere mellomlederne. Også når det gjelder lønn.

– Jeg er veldig opptatt av å holde på dyktige mellomledere. Hvis KK skal bli en virkelig stor avis, kan vi ikke leve med at unge, dyktige medarbeidere forsvinner etter fem-seks år. Vi er nødt til å holde på dem også når de er blitt erfarne.

Systemendring

– Så da er det slutt for proletarlønn i KK?

– Ja, og så må vi gjøre noe spesielt for å holde på mellomlederne.

– Da må dere også endre likelønnssystemet?

– Det er den diskusjonen vi må ta internt. Vi har en liten ansiennitetsskala, men ut over det har vi likelønn, sier Braanen.

Lederen av redaksjonsklubben, Anders Horn, opplyser at de fleste av journalistene ligger på interntrinn tre, som nå utgjør 323.000 kroner. Mellomlederne tjener 331.000. Klubben er imot at de skal dra ytterligere fra.

– Situasjonen er at lønna er så lav at vi først er nødt til å løfte alle opp på et nivå som kan sammenlignes med andre aviser. Så får vi ta diskusjonen om en differensiering. Dette er også mellomlederne enige i, sier Horn.

Solide oppgjør

Bjørgulv Braanen har bidratt til solide lønnsoppgjør i Klassekampen. I sommer oppnådde journalistene et gjennomsnittlig tillegg på rundt 20.000 kroner, inkludert det sentrale oppgjøret. I 2002 ble redaksjonsklubben innvilget et lønnsløft på hele 33.000 kroner per medlem, en suveren førsteplass i mediebransjen det året.

Med dagens gjennomsnitt på 320.000 kroner (fast pluss variabel lønn), er lønna løftet med 33 prosent siden 2001. Gjennomsnittlig økning for alle NJ-medlemmer er 18 prosent.