Unngå logo i teksten

Hvordan skal mediene håndtere firmalogoer og produktnavn som StatoilHydro, iPod, InDesign, NorgesGruppen og SpareBank1? Bør man følge vanlige rettskrivningsregler eller er det navneeieren som bestemmer skrivemåten? Språkspaltist og forfatter av boka «Pressespråket», Lars Aarønæs, er ikke i tvil.

– Journalister må trosse logospråket.Vi skal først og fremst ta hensyn til leseren, ikke drive reklame for firmaer, sier Aarønæs.

Stor bokstav

Han mener firmanavn bør skrives slik at de ligner mest mulig på vanlig tekst. Det betyr: Ikke store bokstaver midt i navnet, ikke spesielle farger på bokstavene, ikke copyright-c, varemerke-r eller delte ord.

– «Norsk Brannvern Forening». Det er så fælt som det går an. Skriv navnet i to ord og med liten b, sier Aarønæs.

Egennavn

Tom Helge Berglie, som er frilansjournalist og holder kurs i dataverktøy, er helt uenig. Han mener ethvert firma suverent bestemmer hvordan navnet skal skrives, og at andre ikke har rett til å døpe om registrerte selskaper.

– Private bedrifter bestemmer selv skrivemåten på sitt navn og trenger ikke følge Språkrådets eller andres råd og meninger, argumenterer Berglie, som likevel innrømmer redaksjoner rett til egen policy for bruk av navn.

– Hvis jeg skulle bestemme, ville jeg beholde firmaenes skrivemåte opp til det punktet der lesbarheten blir skadelidende, sier han.

Aarønæs har ikke sans for argumentet om at egennavn ikke skal tukles med.

– Nei, den går jeg ikke på. Det åpner for det rene kaos.

– Men hvis skrivemåten blir veldig ulik kan navnet bli vanskelig å gjenkjenne for leserne?

– Gjenkjennelsesargumentet er viktig. Et navn bør alltid skrives på den enkleste måten som folk gjenkjenner. Man må bruke skjønn. Men i utgangspunktet skal ikke journalister godta noe som helst fra reklamefolk, logomakere og informasjonssjefer. De er utrolig utspekulerte, hevder Aarønæs, og trekker fram eksempelet NAV. Eller Nav, som han mener er det korrekte.

– Her bruker man tre store bokstaver på statens største etat, selv om ordet ikke er forkortelse for et navn. Det er bare en bløff. At staten, som sjøl bestemmer språknormen, kan tillate seg dette er helt ubegripelig, tordner Aarønæs.

Varemerkesymbol

Og det er ikke det eneste opphissende eksemplet han har på lager. En ansatt i Sosial- og helsedepartementet insisterte nylig på at journalisten tok med symbolet for registrert varemerke når hun skrev om preparater. Altså denne skrivemåten: Subutex®

– Det er sinnssjukt. Dette er jo nærmest for korrupsjon og regne. Markedsføring av preparater skal iallfall ikke departementet drive med, sier Aarønæs.

Og for noen år siden kunne Dagens Næringsliv fortelle om en Oslo-advokat som på oppdrag fra produsenten sjekket om norske aviser skriver tabasco med stor t eller ei. Syndere som skrev med liten t fikk brev og klage over misbruk.

– Skriver du Statoil Hydro, StatoilHydro eller Statoilhydro da?

– Jeg skriver Statoilhydro, i ren trass.