Ble lei av AKP-erne

I dagens papirutgave av Journalisten forteller en rekke tidligere KK-medarbeidere hvorfor de har sluttet i avisa. Faktorer som går igjen er det lave lønnsnivået, stort arbeidspress og et generasjonsskifte blant dem som kom inn i avisa sammen med tidligere redaktør Jon Michelet i 1997.

Til tross for rekordopplag på over 10.000 eksemplarer og stigende anerkjennelse for det redaksjonelle produktet, har åtte av de i alt 30 redaksjonelle medarbeiderne valgt å forlate KK i år. Et par har tatt permisjon, mens resten har sluttet.

Lei av AKP-erne

Jon Hustad, som forlot KK i mars, oppgir også lønn og arbeidspress som viktige årsaker til at han i mars valgte å forlate KK til fordel for Dag og Tid. Men han trekker fram ytterligere én faktor:

– Jeg var lei av AKP-veteranene i redaksjonen. De fungerer som et hinder for gode nyhetssaker, og har i perioder også dominert redaksjonsklubben.

Hustad trekker fram navn som Magnhild Folkvord på innenriks og Peter M. Johansen på utenriks.

– Hvis temaene ikke faller inn i mønsteret, og ikke passer inn i deres ideologiske syn, vil de ikke prioritere sakene. AKP-erne tror på prosjektet sitt ennå, og det er slitsomt. Nå sto nok jeg litt til høyre i redaksjonen, og jeg ble drittlei de venstreorienterte. Selv om de ikke dominerer like mye som før, sugde det energi å argumentere for nyhetssaker som ville vært ukontroversielle i andre medier. Noen av de unge i avisa opplever det nok på samme måten, men de tilpasser seg gjerne, sier han.

– Må ta et valg

Ifølge Hustad har KK-redaktør Bjørgulv Braanen flere ganger tatt oppgjør med de ideologiske hardlinerne i KK, men gått lei av å bruke energi på dem.

– Avisa har nå blitt så stor at eierne og Braanen må ta et valg mellom å være en profesjonell avis for store lesergrupper, eller å fortsette å være et idealistisk blad for venstresiden. Klassekampen blir lest av akademikere og politikere, og må bli oppfattet som objektiv på nyhetsplass. Meningene får heller komme på leder- og kommentarplass, slik som i andre aviser, sier Hustad.

Begrenset støtte

Han får kun begrenset støtte hos tidligere Klassekampen-kolleger. Frode Rønning, som sluttet i KK for et snaut år siden og gikk til reportasjesjefjobb i Fagbladet, sier at også han opplevde den gamle AKP-fraksjonen.

– Den var aktiv på slutten av 90-tallet, men er blitt mindre tydelig de siste årene. KK bærer i minkende grad preg av å være en ideologisk motivert avis, mener han.

Rønning viser til at KK ønsker større uavhengighet i forhold til AKP, noe som ble ytterligere synliggjort da LOs største forbund, Fagforbundet, kom inn på eiersiden i vår.

– Diskusjoner mellom de få AKP-erne i redaksjonen og andre om «feil» politisk vinkling på saker oppfatter jeg som et helt marginalt problem. At KK trenger å jobbe med nyhetskulturen sin, er en annen sak, sier Eline Lønnå, som i sommer tok permisjon fra jobben som nyhetsleder i KK.

Braanen forstår

Bjørgulv Braanen sier at han forstår hva Hustad og andre snakker om, når det gjelder AKP-erne i KK.

– Jeg skjønner hva folk sier. Vi har utviklet oss til å bli en bredere og mer uavhengig avis. Men man begynner aldri med blanke ark. Ting må endres gjennom prosesser over tid. Det er jo kamp om linjer og oppslag også i andre aviser, men det har vel vært litt større forutsigbarhet i slike motsetninger her. Jeg vil imidlertid ikke si at det er roten til våre problemer med å holde på folk, sier Braanen.

– En utfordring

Klubbleder Anders Horn nøyer seg med å si følgende:

– Motsetningene mellom AKP-erne i redaksjonen og andre er en utfordring både for ledelsen og klubben. Disse motsetningene er en faktor i arbeidsmiljøet og har gjort klubbarbeidet vanskeligere. Men vi har etter hvert klart å takle det i klubbsammenheng.