Kineserne vil ikke ha vår ytringsfrihet. Det kan føre til at liberale verdier sprer seg mye langsommere enn vi håpet.
Hjulene spinner som kjent raskere i Kina enn nesten noen andre steder i verden. Det har løftet flere hundre millioner opp av fattigdom og gitt dem ny optimisme. Og det er skjedd under ettpartistyre og sensur.
I kjølvannet av modernisering og markedsøkonomi, er det samtidig grodd fram en livlig presse, betydelig kunstnerisk frihet og en aktiv bloggosfære. Partiledelsen ser seg dels tjent med denne åpningen, fordi større gjennomsiktighet kan avdekke feil og korrupsjon som ikke lar seg luke fra toppen av kjemperiket.
Kina-kjennere Journalisten har snakket med de siste dagene, tror et flertall av kineserne trolig vil ønske større presse- og ytringsfrihet, om de blir spurt. Men at langt færre har det høyt oppe på ønskelisten, der vekst og stabilitet teller langt mer. Det presenterer store dilemmaer for dem som mener friheten er universell og må spres til alle land.
Det er både lett og viktig å fordømme det kinesiske kommunistpartiets maktmonopol og sensur, brannmuren på nettet, fengsling av journalister og tortur av religiøse dissidenter.
Samtidig syder landet av stolthet, patriotisme og økonomisk pågangsmot. De mest kritiske røstene når veldig få ører, og enda færre bryr seg. Når noen krever vestlig standard, får de Russlands erfaringer med rask frihet, til svar.
Noen kritikere tror det kinesiske underet vil implodere i korrupsjon og sosial uro utløst av misnøyen med økende forskjeller.
Flere tror likevel på svært langsom utvikling av friheten. Globaliseringens krav til like konkurransevilkår kan brukes til å gjennomtvinge noen forbedringer. Myndighetene i Kina kan presses til retrett når overgrep mot aktivister omtales. Modige kinesiske pressefolk må støttes når de sliter med sensuren.
Likevel kommer vi ikke utenom at hundretalls millioner mennesker er skeptiske til frihetene vi hyller. Det er en skepsis som i stor grad skapes og alltid utnyttes av eliter og myndigheter som ønsker at lysene ikke skal treffe deres egne disposisjoner. Men så lenge den har folkelig forankring, vil den legge sterke begrensninger på utbredelsen av vestlige verdier.
Kinas utrolige framgang styrker nettopp denne skepsisen, i vekstøkonomier som i stagnerte autokratier. Søndag vil russiske velgere vise at de deler kinesernes likegyldighet.
