Skeptiske til klimajournalistikken

Forskere som utfordrer den rådende konsensus i klimasaken, klager over ensidig mediedekning og refuserte aviskronikker. Forfatter av den nye boka «Kampen om klimaet», Onar Åm, tror norske medier har bestemt seg for at debatten er over.

– Boka inneholder sprengstoff, både vitenskapelig, teknologisk og politisk. En objektiv og undersøkende journalistikk ville kastet seg over innholdet, men i Norge er det tyst, sier han.

I en NRK-debatt sa nyhetsredaktør i Aftenposten, Ola Bernhus, seg delvis enig i Åms analyse.

– Vi mener det nå er bevist at mennesket har vært med og skapt disse problemene.

Ukritisk

På Meteorologisk institutt sitter klimaforsker Rasmus Benestad. Han mener mediedekningen av klimaendringene lider av andre svakheter. Nylig anklaget han nettavisen Forskning.no for å opptre ukritisk overfor klimaskeptikerne og formidle desinformasjon som er egnet til å så tvil om klimaendringene. Benestad føler han som forsker må si fra, slik at mediene formidler best mulig kunnskap om klimaforskningen.

– Det er en sympatisk tanke at minoriteten skal få komme til orde. Det er viktig i et demokrati. Men vitenskapen fungerer ikke slik, der er det kvalitet som teller. Målet er å gi samfunnet den beste kunnskapen.

Redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen, argumenterte med at de slipper til den kompetente og saklige minoriteten.

– Det er pressens oppgave å beskytte ytringsfriheten og sørge for at alle kommer til orde.

Ikke klimaforskere

Skeptikerne er som regel ikke klimaforskere, men solforskere, geologer eller økonomer. Og at de tar ofte opp temaer som klimaforskerne føler seg ferdig med, sier Benestad.

– Det er litt som om man er landslagstrener, og så kommer det en fra Haugesund og vil være med å spille.

– Men mediene skal speile mangfoldet?

– Ja, men det er viktig at flere journalister blir eksperter på det de skriver om. Man må ha litt naturvitenskap innabords for å kunne dekke feltet skikkelig. De må kunne stille kritiske spørsmål til alle parter, inkludert kritikerne av klimarapporten. Mange av dem har ideer som baserer seg på misforståelser og feil analyser, hevder Benestad.

Han tror veien å gå er bedre kontakt og samarbeid mellom journalister og forskere.

– Jeg etterlyser samlinger og konferanser der journalister og forskere kan møtes.

Lav takhøyde

Samfunnsøkonom Bjart Holtsmark ved Statistisk sentralbyrå synes det er blitt lavt under taket i klimadebatten. Til tider får den et preg av religiøs vekkelse og lettvint demagogi.

– Gro Harlem Brundtland sa nylig at det var uetisk å tvile. Betyr det at hun mener det er uetisk å stille kritiske spørsmål til vedtatte sannheter? Er det ikke nettopp det forskere skal holde på med?, spør Holtsmark.

Også blant forskerne er det nå mer følelser til stede enn tidligere, mener han.

– Selv mange forskeres beskrivelse av klimaproblemet blir ofte følelsesladet og minner om dommedagsprofetiene fra 1970-tallet, sier Holtsmark, og trekker fram mandagens oppslag i Aftenposten, der et intervju med lederen for FNs klimapanel (IPCC), Rajendra Pachauri, er utstyrt med tittelen «Sivilisasjoner har gått under før».

– Det er å ta veldig hardt i, og det finnes ingen som helst belegg for en slik påstand. Men, ja, det blir kanskje dramatiske konsekvenser hvis menneskene lar det skure og gå i noen århundrer.

Ubehag

Benestad kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av klima som den nye religionen. Han ser store utfordringer, men ingen dommedag.

– Jeg har vært litt sarkastisk i enkelte innlegg, men da har jeg begrunnet det. Vil man være med i debatten, må man regne med motbør. Det gjelder å ha gjort hjemmeleksa si.

Men Benestad blir irritert når medier slipper til folk som rakker ned på klimaforskeres arbeid, uten at de sjøl får komme til orde.

– Det er selvsagt ikke bra om folk føler seg sjikanert. Jeg føler også ubehaget, jeg får mye kjeft fra folk som ikke tror på klimaendringene.

Romslig

Holtsmark ønsker seg en mediedekning som gir rom for spørsmål og debatt om hvilke tiltak som lønner seg å sette i verk. Nå kjører norske medier en aggressiv journalistikk på klimafeltet. De lar være å ta opp mange spørsmål og tegner et svartmalt, unyansert bilde, mener han.

– Kildebruken er for ensidig og framstillingen av endringene og framtidsscenariene langt mer dramatisk enn det er grunnlag for. Mens flere hyggelige utviklingstrekk, som ikke passer inn i bildet av at vi går mot stupet, overses, sier Holtsmark og viser til stillheten om at temperaturen i Antarktis er lavere enn forventet.

– Jeg savner at journalistene er mer kritiske.

Benestad mener dekningen har preg av mer uenighet enn det faktisk er i det vitenskapelige miljøet. Men debatt er legitimt, presiserer han. Det er jo vitenskapens vesen å være kritisk til nye ideer.

– Problemet er at mange ikke forstår premissene for debatten. Og det blir umulig for folk å ta stilling til hvem som har rett.

Mest overbevisende

Klimaforskeren legger til grunn at ingen rapport er gjennomgått mer kritisk enn nettopp FNs klimarapport.

– Vitenskap handler ikke om hva som er mest sant, vi snakker om hva som er mest overbevisende. Og vitenskapelig konsensus er pr. definisjon mest overbevisende, sier Benestad.

IPCC-rapporten er et sammendrag av all vitenskapelig litteratur publisert siden sist.

– Leser du rapporten, vil du finne mye både for og mot. Derfor er det tull å si at den er ensidig. Den tar all kvalifisert forskning i betraktning.

Aksepterer

Holtsmark aksepterer hovedfunnene og teoriene til FNs klimapanel når det gjelder klimaendringer og global oppvarming. Men han lytter også til ledende ressurs- og miljøøkonomer i verden som mener menneskene i stor grad vil være i stand til å møte konsekvensene av klimaendringene.

– Vi må ta advarslene på alvor. Men verden går også i riktig retning på mange områder. Det er ingen grunn til å skremme vettet av barna våre. Mye taler for at det er velstandsutvikling som vil prege det 21. århundret, ikke en klimakatastrofe.