Facebook fallgruve for journalister

Interessen rundt det populære nettverksstedet eksploderte på vårparten i 2007, og vi har siden sett en jevn strøm av artikler, spesielt i tabloid- og sladderpressen, hvor Facebook er brukt som hovedkilde.

Det store startskuddet på Facebook-journalistikken i Norge var kanskje Dagbladets førstesideavsløring lørdag 12. mai 2007: «Sjekk kjendisenes nettverk». Et søk i Retriever på ordet Facebook gir treff i 7086 artikler i 2007.

Medias Facebook-tabber

Men folk er ikke alltid hva de gir seg ut for på Facebook, det er heller ikke alt journalister bør dele med verden der. Vi har også sett en lang rekke pinlige pressetabber, den siste var den uheldige saken rundt Bilawal Bhutto Zardari.

Her er et par ting du bør huske på. Noen av dem er kanskje litt åpenbare, men fra tabbene vi har sett så langt er det greit å ha hele huskelisten i friskt minne:

Kildevern

Ikke legg ut hele kontaktboka di på Facebook. Det sier seg kanskje selv, men debatten rundt Facebook og kildevern i norsk presse i fjor vår viste at flere ikke hadde tenkt seg godt nok om i forhold til hvilke kilder de la til som venner på Facebook.

Journalistens tidligere redaktør, Trygve Aas Olsen, fikk mye pepper fordi han uttalte seg kritisk til journalister og Facebook. Han hadde et poeng i at man skal forsikre seg mot at andre kan finne dine anonyme kilder ved å sjekke vennelista di på Facebook. Debatten om kildevern i norsk presse viste seg å være så aktuell at engelske Press Gazette ba meg skrive en sak for dem om debatten – og legge til et avsnitt om personvern.

Personvern

Gjør deg kjent med personvernsinnstillingene på Facebook og sett innstillingene (se siste avsnitt her) til et nivå du er komfortabel med. Husk at selv om informasjonen man legger ut på Facebook lett kan bli sett av et publikum man ikke planla å dele det med, har den jevne Facebook-brukeren ofte en forventning om personvern – mange føler at profilen deres er privat.

Det betyr at bruker man Facebook som kilde i en artikkel, kan man lett utfordre personvernet, spesielt hvis kilden ikke er myndig og ikke kan forventes å ha vært klar over at profilen deres kan leses av utenforstående.

Kildekritikk

Sjekk at Facebook-profilene er hva de utgir seg for. Husk at mye av den informasjonen du finner på nettet kan være misvisende og falsk:

* Sjekk at informasjonen i profilen er konsistent med det du vet om personen i hvis navn den er opprettet.

* Ta kontakt med forfatteren for å verifisere.

* Prøv å finne en eller flere andre kilder som bekrefter informasjonen i Facebook-profilen.

* Prøv å finne ut når Facebook-profilen ble opprettet hvis den er offentlig. For eksempel hvor langt tilbake går meldingene på Facebook-veggen?

* Hvis profilen lenker til en blogg, kopier inn nettadressen i en bloggsøkemotor som Technorati for å se om andre anerkjente kilder lenker til den.

* Whois databasen gir deg oversikt over eierne av alle registrerte websider. Hvis eieren er et hostingselskap, sjekk når siden ble registrert.

Vis omtenksomhet

Selv om informasjonen på Facebook til dels er offentlig tilgjengelig, husk at den i de fleste tilfeller ikke var ment for offentligheten. Dette er spesielt viktig hvis du bruker informasjonen i forbindelse med traumatiske begivenheter, som for eksempel et skytedrama, naturkatastrofer, bilulykker eller liknende. Ta kontakt med forfatteren.

Konfidensialitet

Husk at informasjonen du etterlater på nettet, for eksempel kommentarer på en Facebook-profil eller en blogg, kan leses av andre til evig ettertid. Du kan komme til å avsløre kilder, tipse konkurrenter om saker du jobber med eller stille organisasjonen du jobber for i et dårlig lys, noe medienes oppførsel rundt Virginia Tech-massakren er et godt eksempel på.

En virtuell pub

Tenk på internett som en virtuell pub: De samme reglene gjelder her som i det virkelige livet. Du går ikke hjem og skriver en sak utelukkende basert på et møte over et par halvlitere med en komplett fremmed person du kom i prat med ved en tilfeldighet. Derimot skriver du kanskje en sak etter å ha tatt en øl med en kilde du kjenner godt fra før og vet har autoritet på området vedkommende snakker om. Det samme gjelder for blogger og Facebook-profiler. Husk Vær Varsom-plakaten.

Denne artikkelen, spesielt punktene om kildekritikk og omtenksomhet, er inspirert av Facebook-guiden til Shane Richmond, The Daily Telegraphs communityredaktør og media- og teknologi-blogger.

Har du flere tips? Del dem med andre i kommentarfeltet.