Dommere hjelper journalister

Dommernes mediegruppe ble dannet sist høst og er ifølge talsmann og lagmann i Eidsivating, Torolv Groseth, godt i gang selv om tilbudet har vært lite omtalt.

– Vi får allerede en del henvendelser, og brukes både som informasjonskilder, som intervjuobjekter og som deltakere i debattprogrammer, sier Groseth.

Hjelpemiddel

Mediegruppa er et samarbeid mellom Den Norske Dommerforening og Domstoladministrasjonen, og skal primært være et hjelpemiddel for pressen. Målet er å skape mer åpenhet og kunnskap om hva som skjer i rettssalen.

– Vi etablerte dette i erkjennelse av at vi ikke har vært gode nok serviceytere, spesielt i forhold til journalister. I for lang tid har vi vært en tilbaketrukket umælende gruppe som kun har vist til dommer og andre egne produkter. Og det er jo ikke helt fair. Jus er ikke enkelt, og journalistene har vært henvist til å finne ut ting sjøl eller lene seg på andre aktører. Og man får ikke bestandig et objektivt bilde ut av det, sier Groseth.

Misforståelser

Han påpeker at det kan være vanskelig å se hva konkrete saker er avgjort på, og at det fort kan oppstå misforståelser som gjør at mediene skaper inntrykk av at dommer er felt på et vanvittig grunnlag. På spørsmål om eksempel viser Groseth til en voldtektssak som endte med frifinnelse. I dommen sto det at fornærmede var iført en tynn sommerkjole. Det ble framstilt som grunnlag for frifinnelsen og at kvinnefiendtlige middelaldrende herrer mente at kvinnen kunne skylde seg sjøl.

– Men i realiteten var dette det kvinnen selv forklarte at hun hadde på. Det var tatt med for å vise offeret at retten trodde på hennes forklaring, og ikke på tiltalte som påsto at hun bare var iført undertøy. I sånne tilfeller er det viktig å gå inn og si at det faktisk ikke var dette som avgjorde saken, sier Groseth.

Pysete

Det er et faktum at dommere gjerne føler seg inhabile og helst ikke vil kommentere om egne avgjørelser.

– Men de er også for pysete og burde kunne forklare grunnlaget for avgjørelser. Vi håper mediegruppa kan fungere som en fortropp som kan dra de andre med. Målet er mer åpenhet i hele dommerkorpset, sier Groseth, og viser til erfaringene fra Sverige der ideen er hentet fra.

– Der har mediegruppa vært en stor suksess og vist seg å være veldig nyttig. Resultatet er blitt mer korrekt informasjon som gjør at dommere ikke framstår som tvilsomme typer. Når man leser enkelte oppslag kan man jo lure på hva dommeren har drevet med. Selv om vi også gjør gale ting er det ofte misforståelser som ligger bak slik omtale.

Personlig

– Men hvis det er tilfelle at en dommer har gjort noe galt, vil dere i Mediegruppa opplyse om det da?

– Jeg tror ikke journalister skal forvente at vi skal si at en dommer er på bærtur eller komme med kritikk. Dette er ikke terningkast over dommere. Samtidig er det viktig å si at vi uttaler oss son enkeltpersoner og ikke på vegne av domstolen eller andre, sier Groseth.

Mediegruppa består av dommere fra hele landet som har påtatt seg et særlig ansvar for å svare på generelle og spesielle spørsmål tilknyttet domstolenes virksomhet. Du kan for eksempel kontakte mediegruppen hvis du har spørsmål om en rettssak eller en dom, møterett, referatforbud, ankeadgang, innsyns- og utskriftsrett.