Fra nei til ja for Media Norge

Etter over et års behandlingstid sier myndighetene likevel ja til at de store regionavisene får slå seg sammen og etablere konsernet Media Norge.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dette er den overraskende konklusjonen til klagenemnda for eierskap i mediene. Nemnda har avholdt en rekke møter siden 8. januar, da den startet sin ankebehandling av Medietilsynets forbud mot Media Norge-fusjonen.

Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen anket forbudet inn for klagenemnda i fjor sommer, og har nå altså fått medhold i at Medietilsynet har tolket eierskapsloven for strengt.

Nemnda fastslår at Schibsteds erverv ved etableringen av Media Norge tillates på blant annet følgende vilkår:

* Schibsted ASA skal selge sin eierpost i Adresseavisen ASA på 34,3 prosent og 27 prosent av sin eierpost i Harstad Tidende Gruppen, slik at Schibsted ASA etter salget ikke vil eie mer enn 40% av Harstad Tidende Gruppen.

* Salgene skal finne sted til én eller flere kjøpere som er uavhengig av Schibsted ASA og skal være gjennomført før etableringen av Media Norge ASA ved fusjonenes ikrafttreden.

Frustrasjon og sinne

De fire avisene vedtok formelt å gå sammen i et nytt mediekonsern på ekstraordinære generalforsamlinger 15. februar i fjor, med Schibsted som hovedeier. Det har med andre ord tatt myndighetene over et år å behandle fusjonsplanene. Dette har skapt betydelig frustrasjon og irritasjon hos fusjonskameratene.

Konkurransetilsynet godkjente Media Norge-planene i fjor vår. Derimot vedtok Medietilsynet 2. juli å gripe inn og nedlegge forbud mot fusjonen. 24. juli anket fusjonskameratene tilsynets inngrep inn for klagenemnda.

Tilsynet konkluderte med at Schibsted, som største Media Norge-aksjonær, ville få en dominerende stilling i det norske avismarkedet, til tross for at konsernet hadde lovet å selge seg helt ut av Adresseavisen og ned til 40 prosent i Harstad Tidende Gruppen.

Under grensen

Hensikten med nedsalget var å havne under den lovbestemte grensen på 33,3 prosent av det nasjonale dagspresseopplaget, slik at dette ikke skulle være et avgjørende ankepunkt mot Media Norge-fusjonen. Dette grepet ville bety at Schibsteds markedsandel ble redusert fra 34,0 til 31,8 prosent, ifølge opplagstallene for 2006.

Som majoritetseier med 50,1 prosent av aksjene i Media Norge vil Schibsted få bokført hele opplaget til de medvirkende avisene.

Løsningsforslag strandet

Alle forsøk på å finne en minnelig fusjonsløsning mellom Medietilsynet og Media Norge-partnerne strandet. Derimot inngikk Medietilsynet og Schibsted i november 2007 en minnelig løsning om konsernets oppkjøp av aksjer i Stavanger Aftenblad i fjor. Kjøpene fant sted etter at fusjonsplanene var godkjent av Media Norge-bedriftenes generalforsamlinger.

Løsningen innebar at Schibsted, dersom ankenemnda hadde vedtatt å fastholde forbudet mot Media Norge-fusjonen, ville fått beholde sin aksjebeholdning på 74,6 prosent i Aftenbladet. Til gjengjeld skulle Schibsted selge seg ned fra dagens 80 til maksimalt 40 prosent i HTG, og fra 34,3 til maksimalt 30 prosent i Adresseavisen.

Bokfører totalopplag

Vedtaket i klagenemnda innebærer at Aftenbladet nå vil inngå i Media Norge-konsernet, og at Schibsted får bokført totalopplagene til de fire storavisene.

Tanja Storsul har vært fungerende leder for klagenemnda under behandlingen av Media Norge-saken. Hun er til daglig førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. De øvrige nemndmedlemmene er nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein og professor Tore Bråthen.


Klagenendas vedtak
Powered by Labrador CMS