Ny strid om NTB-journalist

NTBs journalist Arnt Folgerø er uenig i at arbeidsområdet hans bør innskrenkes i etterkant av hans private leserinnlegg om norsk politikk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

«Det er greit at vi journalister har våre meninger hjemme i stuen, men ikke at vi går ut med dem i det offentlige rom,» skrev NTB-journalist Arnt Folgerø nylig i en kronikk i Aftenposten, der han angrep journalistikkens nøytralitetsbegrep. .

Prinsippstrid

Den kronikken hadde NTB-sjef Pål Bjerketvedt angivelig ingen problemer med. Han valgte likevel å svare på Folgerøs utfordring.

– Det ikke en personsak mellom Arnt og NTB, men en prinsipiell debatt. Så lenge det er det er en prinsipiell debatt er det greit å diskutere i det offentlig rom, sier Bjerketvedt til Journalisten.

Derimot skapte en annen av Folgerøs kronikker, den gang med sterke karakteristikker av Venstre-politiker Olaf Thommessen, livlig debatt innad i NTB.

– Det er samtidigheten jeg kritiserer her: Det at Folgerø både refererer og synser på samme tidspunkt. Journalister har et samfunnsansvar og må være nøytrale for å bli oppfattet som troverdige, sier Bjerketvedt.

Venstre-karantene

Folgerø forklarer at konsekvensen av meningsytringene hans er at arbeidsområdet hans vil bli innskrenket i takt med hans private ytringer, noe han er uenig i:

– Det er bare tøv at jeg ikke får dekke Venstre etter den kronikken. Jeg tror ikke Venstre ville hatt noe imot det siden politikere er vant til ganske harde uttalelser i norsk presse. Når det er sagt, er det veldig sjelden at jeg skriver om politikk. Jeg er allroundjournalist og skriver om alt mulig. Normalt får jeg kanskje en sak om Venstre i året, sier han til Journalisten.

– Bør tilkjennegi sine sympatier

Uenigheten mellom Folgerø og Bjerketvedt berører spørsmål som også drøftes i kronikken høyskolelektor Magne Lindholm ved Journalisthøgskolen i Oslo, skrev i Dagbladet i går om norske politiske journalister og nøytralitet:

«Journalister flest oppfatter det som sin oppgave å være kritisk. Men hvordan kan man være kritisk når man er nøytral? All kritikk må gå ut fra en norm. Når klare politiske normer er tabu, hvilken norm skal man da bruke?» spør Lindholm, og konkluderer med at journalistikken ville blitt styrket hvis journalistene vedsto seg sine politiske sympatier åpent.

– Ikke mer troverdig

På spørsmål om det kan være slik at en journalist kan få mer troverdighet når vedkommende tilkjennegir sine politiske sympatier, svarer Bjerketvedt avvisende.

– Det er en helt utenkelig problemstilling for oss. Det er sant at dette er litt spesielt for et nyhetsbyrå som NTB som skal være nøytrale for å kunne brukes som en troverdig kilde i alle sammenhenger, men prinsipielt kan ikke en person både dekke en sak som journalist og engasjere seg veldig i den personlig, sier han.

Objektivitet mulig?

Folgerø setter på sin side spørsmålstegn ved at journalister overhodet kan være objektive og nøytrale. «Sannheten er at det i vårt splittede, moderne samfunn ikke er mulig å gi noen nøytral virkelighetsbeskrivelse, journalisten kan ikke sette sitt private jeg i parentes og beskrive virkeligheten på en nøytral måte. Et stykke journalistikk er virkeligheten sett fra ett spesielt punkt i sosial, økonomisk og psykologisk forstand,» skriver han i sin kronikk om journalistisk objektivitet.

«Nøytralitet og objektivitet er viktige verdier i våre publisistiske tradisjoner. En journalist som kaster seg ut i samfunnsdebatten han selv refererer, bryter med disse tradisjoner. Det hjelper ikke at en journalist påstår å opptre som privatperson i debatten og journalist i journalistikken. Det er umulig å skille samfunnsdebattanten fra journalisten,» skriver Pål Bjerketvedt i sitt tilsvar.

Powered by Labrador CMS