Faglig «Berlin-mur» i Aftenposten for fall

Norsk Journalistlag (NJ) stiller seg positiv til en trepartsavtale som har bedret arbeidsmiljøet på desken i Aftenposten, men reserverer seg mot bruk av organisasjonsplikt.

Schibsted-avisen har historisk slitt med store interne konflikter mellom typografer og journalister. Trepartsavtalen mellom Aftenposten AS, Aftenpostens Redaksjonsklubb (AR) og Aftenpostens Grafiske klubb (AGK), som lar de to faggruppene jobbe nærmere sammen på desk, ser ut til å ha bedret denne situasjonen. Avtalen lar de to fagene gå inn på hverandres arbeidsområder ut ifra et prinsipp om at de hovedsakelig skal jobbe i det faget de kommer fra.

Faglig «Berlin-mur»

– Typografenes enerett på brekking av sider har vært et problem gjennom mange år. Tradisjonelt har vi hatt en faglig Berlin-mur tvers gjennom desken, med meget streng regulering av hvilke arbeidsoperasjoner typografer og journalister fikk utføre, som har bidratt til urasjonell produksjon, fortalte Gunnar Kagge, leder for redaksjonsklubben i Aftenposten, på NJs landsstyremøte torsdag.

– Med det nye pilotprosjektet har NJ-medlemmene fått større respekt for grafiske medarbeidere gjennom å sette seg inn i hva de gjør. Smitteeffekten på desken har vært bedre klima og glattere produksjon. Vi mener selv at vi har funnet en vei som tjener vårt miljø, sa Kagge.

Må respektere forutsetninger

– Vi må behandle denne avtalen lokalt ut ifra de helt spesielle forutsetningene i Aftenposten, sa NJ-leder Elin Floberghagen.

Landsstyret valgte å stille seg bak avtalen, men ba om at redaksjonsklubben presiserer at det universelle prinsippet om organisasjonsfrihet også må gjelde i Aftenposten. Videre ba de klubben jobbe for en bedre og mer konkret kompetanseplan.

NJ vil på sin side ta kontakt med Fylkesopplæringsnemnda for å klarlegge hvilke kriterier de legger til grunn for å vurdere realkompetansen til redigerere som søker fagbrev som mediegrafiker.