Journalist med en misjon
TØNSBERG (Journalisten): Aftenpostens klimajournalist Ole Mathismoen nekter for å drive kampanjejournalistikk, men han har et mål og en misjon for sin virksomhet.
– Herregud, hvorfor skulle jeg ellers være journalist, utbrøt Mathismoen, da ordstyrer Anders Magnus spurte om han har en misjon med sin journalistikk.
Etter Mathismoens mening er klimautfordringene en så alvorlig trussel mot menneskehetens videre eksistens at det påkaller alt hans engasjement. Han er imidlertid ikke enig i at han eller Aftenposten driver kampanjejournalistikk.
Hva er kampanjejournalistikk?
– Svaret er definitivt nei, men det kommer jo litt an på hva man mener med kampanjejournalistikk, sier Mathismoen.
Klima- og CO2-spørsmål har fått en voldsom oppmerksomhet i Aftenposten det siste året. Mathismoen mener at det skyldes at det på vitenskapelig hold i dag er stor grad av konsensus om årsakene til klimaproblemene. Mens det før var forholdsvis stor faglig uenighet, sier FNs klimapanel i dag at det er mer enn 90 prosent sannsynlighet for at klimaproblemene er menneskeskapte.
Aftenposten ensidig
En av dem som mener det motsatte, er redaktør Erik Tunstad i forskning.no. Han mener at Aftenposten og andre medier bare presenterer halve bildet, og at norsk klimajournalistikk har vært ensidig i minst ti år.
Tunstad stusser også over det høye aggresjonsnivået når noen kommer med avvikende synspunkter. Han fortalte at da forskning.no i 2002 besluttet at de skulle drive vanlig journalistikk på klimaspørsmålene, vakte det sterke reaksjoner.
Sterke reaksjoner
– Måtte dere beslutte det? undret Anders Magnus.
– Ja, og det var meget sterke reaksjoner på at vi ga plass til ulike synspunkter på CO2 og klima. Noen ville straffe oss på pungen, mens andre prøvde å få meg avsatt, fortalte Tunstad.
Forskning. no-redaktøren hevder at det er 1000-vis av forskere som mener noe annet om klimaspørsmål enn det som er gjengs oppfatning. Mange av disse neglisjeres eller framstilles som «klimabøller», slik blant andre Dagbladet har gjort.
