Nettaviser på offensiven

«Graving på nett» var et naturlig tema på årets gravekonferanse i Skup-regi. Et bredt panel svarte et noe nølende «ja» på spørsmålet om nettavisene kommer til å satse mer på gravejournalistikk.

Hilde Garlid, ansvarlig redaktør og daglig leder i Solabladet, mener at fjaset må ut og seriøsiteten inn. De mest framgangsrike nettavisene for tiden, lokalavisenes nettutgaver, framstår ifølge Garlid som modeller for en slik linje.

– Tidsbruk gir inntekter

– Jeg tror nettpublikasjonene i framtiden ikke vil leve av antall klikk, men av tiden leserne bruker på dem. Da må de ha annet å by på enn pupper og kjendissaker, sa hun fra sin plass i panelet.

Ved siden av satt Torry Pedersen, suksessfull toppsjef for VG Nett, som tar 235.000 kroner for en 24-timers annonse øverst på åpningssiden. Pengene strømmer inn, og resulterte i et overskudd på 119 millioner kroner i fjor. Men blir det mer graving av pengene?

VG som ukeavis?

Garlid spådde at VG i likhet med Solabladet en gang i framtiden kun vil utkomme med en ukentlig papirutgave, ikke minst fordi kommende generasjoner vil reagere på det lite miljøvennlige forbruket av avispapir og transportmidler. Til dette svarte Pedersen:

– Det er ikke helt science fiction. På «Next generation newspaper», en intern Schibsted-konferanse nylig, stilte en amerikansk foredragsholder spørsmål om det er behov for papiraviser på ukedagene mandag til torsdag. Både ut fra markedsmessige forhold og av hensyn til miljøet. I USA tenker en del medieanalytikere i retning helgeaviser på papir.

Overgangsfase

Pedersen oppfatter at nett og papir nå er i en overgangsfase, der både inntekter og journalistisk prestisje for alvor trekker i retning nettavisene.

– Min spådom er at VG Netts annonseinntekter passerer papiravisens i 2011. I fjor kom vi opp i 280 millioner kroner.

Enn så lenge fortsetter imidlertid Pedersen å gi fra seg gode graveideer til papirkollegene.

– Det er avgjørende at VG kommer med et best mulig produkt totalt sett, både på nett og papir. Fortsatt ligger de største ressursene i papirutgaven, og også de journalistiske tradisjonene med graving er knyttet til papir. Den største utfordringen er at færre kjøper papiravisene, framholdt han.

– Graving er mulig

Utgangspunktet for diskusjonen var spørsmålet om det er mulig å kombinere fortløpende og kjapp nettjournalistikk med langsiktige dybdeprosjekter.

– Ja, var det klare svaret fra Oliver Orskaug fra Dagbladet.no. Han mener det er fullt mulig å utføre gravejobbing mellom de kjappe nyhetssakene.

Dette var Torry Pedersen enig i, og viste til de gode resultatene Orskaug selv har oppnådd.

– Det kommer flere tunge saker på nett, men jeg er tålmodig på det feltet. Nettet er slagkraftig på grunn av sin dybde og bredde. Det er ikke noe i nettavisenes egenart som tilsier at vi ikke kan grave på nett, men vi trenger flere ressurser, sa han.

Optimistisk

BI-professor og medieekspert Guri Hjeltnes slo fast at hun er optimistisk når det gjelder graving i nettredaksjonene.

– Det er et kjempepotensial for gravende journalistikk på nett, mente hun.

Einar Hålien, sjefredaktør i Bergens Tidende, sa at gravejournalistikk er viktig for mediehusene.

– Men det er mindre viktig for publikum om den kommer i papir eller på nett, poengterte Hålien, som har satset på en helintegrert produksjon i sin bedrift.

Balansegang

Også BT-redaktøren påpekte at de fleste pengene fortsatt ligger i papiravisene, fordi deres lesere genererer større annonseinntekter enn nettbrukerne. Nedgangen i avisopplagene aktualiserer imidlertid behovet for graving på nett, mener han.

– Nettet må få et større tilbud, også av grundig journalistikk. Men dette blir en balansegang, og det kan bli et kjempebasketak mellom gamle og nye kanaler den dagen vi må skjære ned på grunn av at konjunkturene snur, varslet Hålien.

– Begrenset spillerom

Ansvarlig redaktør Geir Arne Bore i Drammens Tidende påpekte at det er nettutgavene til lokalavisene som vokser mest i dag.

– De produserer kun eget stoff, og skriver ikke av fra noen. Men spillerommet for graving er begrenset, med to til fem medarbeidere som hver skal levere fem oppdateringer før lunsj, sa Bore.