Utnytter ikke nettet godt nok

Journalisten er i ferd med å dra i gang et forum som fokuserer på hvordan de norske nettmediene kan utvikles videre. Norsk Journalistlag (NJs) arbeidsmiljøundersøkelse blant multimediale journalister viste at faglig fokus er et stort savn i mange multimediale redaksjoner.

I første omgang inviterte vi sist onsdag et lite knippe journalister, utviklere og bloggere til et uformelt brainstorminsgmøte for å få innspill. Vi tenkte i utgangspunktet å etablere et forum med et månedlig foredrag hvor innledning og debatt også vil bli gjort tilgjengelige som webcasts og i en verktøykasse på nett.

Innspillene så langt finner du her, delt opp i generelle innspill og konkrete foredragsideer. Legg gjerne til dine egne forslag og synspunkter i kommentarfeltet.

Referatet er Journalistens eget og ikke forelagt møtedeltakerne.

Generelle innspill om utfordringene i Nett-Norge:

Geir Terje Ruud, journalist VG. no:

– Som jeg ser det har vi to viktige oppgaver: 1) å dempe frykten i resten av bransjen og 2) å utvikle det vi holder på med.

Arne Krumsvik, medieforsker:

– Å heve statusen på det å jobbe med nett er veldig viktig. Dessuten, hvordan kan vi gå videre med den dialogiske formen? Vi har ennå ikke turt å åpne verktøykassa. Dessuten må vi bygge ned fordommer og samtidig diskutere kvalitet.

Pål Hivand, blogger, journalist og kommunikator:

– Jeg tror vi trenger en ny journalistisk metode. Det er ikke ferdigskrevne artikler med begynnelse, hoveddel og slutt som er interessante å kommentere.

Kladd på nett

Astrid Meland, Dagbladet. no:

– Vi har tenkt tanken om å legge ut en kladd, men spørsmålet er om ikke andre bare vil rappe ideene våre.

Espen Andersen, NRK Brennpunkt:

– Mye av problemet vårt er å bryte den lineære tankegangen på nett, måter å bryte dramaturgien på. Det er viktig at brukeren selv kan velge seg sitt univers: Å drive journalistikk rundt det folk søker på er interessant.

Heidi Nordby Lunde, ABC Nyheter:

Nettjournalistikken har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved at de velger å legge ut saker som helt mangler hold, slik som den om at Madeleine McCann befant seg i Marokko, selv om de som gjør det vet at det er feil. Når det gjelder community management: Skal man åpne for kommentarer på saker man vet det vil komme useriøs debatt på, som islam? Hvordan inviterer man folk til å bidra på en positiv måte?

Nettvett

Krumsvik: Til å begynne med kan vi sørge for at journalistene leser kommentarene på sine egne saker. Det er på tide å finne ut hvilke medium man jobber i, om det bare er en distribusjonskanal eller om er det nett.

Helge Øgrim: Altfor mange journalister skjønner ikke at skriver man på nett så er man pr. definisjon i dialog. Redaksjonene må gi rom for at journalistene svarer på kommentarer

Krumsvik: dette er jo egentlig barnelærdom – alle vet at hvis du er til stede i en debatt, setter du tonen. Handler om komfortsonen.

Hivand: Hva med å lage profilerte skribenter på i nettavisene? Nettavisene er jo en vegg av uprofilerte ansiktsløse journalister. Helt feil, spesielt når vi ser på hva BBC gjør; lager profilerte reportere som blogger ved siden av dekningen sin. Flashangst og troen på at det bare er presentasjonen som endrer seg var to andre momenter som ble trukket frem.

Forslag til foredrag og debatt:

Hvordan finne øyenvitnerapporter fra demonstrasjoner, skolemassakrer, naturkatastrofer på nett og hva er de etiske utfordringene ved å bruke disse øyenvitnerapportene i en journalistisk kontekst

Hvordan bruke Real Simple Syndication (RSS) til å automatisere overvåking av blogg buzz rundt selskaper, nøkkelord og temaer man følger

Hva gjør du når kildene dine blir skribenter? Hvordan inviterer vi leserne inn til å bidra med sitt engasjement på en konstruktiv måte

Egne bindinger

• Hvordan begynner vi diskusjonene rundt prinsipper som ideen om objektivitet i journalistikken og gjennomsiktighet rundt journalistenes sine egne bindinger?

• Kvalitetssikring, hvordan gå i dialog med leserne? «Det er mye lettere å gå i dialog på nett hvis du som journalist kan stå inne for det du står for, vise fargene dine»

• Hva er innovasjon? Innovasjon er ikke å kopiere, men å ta ting et skritt videre eller skape noe nytt selv. Det må føre til noe annet, ikke bare at man reproduserer hva andre har gjort

• Hva med å invitere noen som kan inspirere oss litt? Hvordan drar vi journalistikken videre på nett

Nye utfordringer

• Flash/presentasjon/historiefortelling

• Hvordan tenke TV på nett. Gunnar Thorenfeldt, Øistein Norum Monsen og Scientologikirken; hvordan de jobbet de frem den saken

• Hvordan finne gode måter å integrere innhold fra andre plattformer, f. eks fra YouTube

• Grenselandet mellom sosiale nettverk og medier

• Lesermedvirkning i journalistikken

• Ikke TV på nett, men video

• Er Norge egentlig best i verden på nett? Eller er vi helt uprofesjonelle

• Ben Hammersly, multimedia / lettvekterutstyr, «one man gig». Veldig interessant med foredragsholdere fra internasjonale aviser om deres erfaringer, som f.eks. Hammersly

• Espen Andersen om hva slags mashups som fungerer og hva som ikke fungerer/ tilrettelegge verktøy

Makt

• Fremstillingsform. Dialogform vs. leksikonform: En del av den nye medievirkeligheten at vi må gi litt slipp på kontroll, stille oss åpne, tørre å dele

• Journalistisk makt – det må vi ta på alvor, kan ikke lenger forholde oss til medievirkeligheten uten å ta den debatten

• Det er også en debatt å ta om IT-avdelingene: Redaktørene blir fratatt veldig mye makt ved at IT-folk sier at dette ikke passer inn i malverket. Vi må rive ned noen vegger

• Dette med proprietære systemer er viktig. Må se på verktøy som gir større frihet for journalistene, som tillater journalister å gjøre ting på en enklere måte. Åpen kildekode

• Fildelere/ deling av materiale /creative commons. Opphavsrettsbegrepet

• Klasseskillet i flermediale Norge. De som har anledning til utvikling, som har ressurser og utviklere i huset. I Edda og A-pressen får man malverk tredd over hodet og har sentralisert beslutningene. Hva betyr konserntankegangen for kreativitet

• Hva gjør nye medier med journalistikken, hvordan ser journalisten ut om 15 år?