– Hovedregelen er at man i kraft av den private eiendomsretten kan legge ned fotoforbud. Men på steder med alminnelig ferdsel må man ha en presis hjemmel, sier Andreas Galtung, som har spesialisert seg på opphavsrett, medierett og fotografirett.
I 1991 utga han bok om fotografiloven. En lov som få år seinere ble opphevet og delvis inkorporert i lov om opphavsrett. Nå skriver han ny bok om fotorett, som etter planen kommer til høsten. Det er første gang emnet behandles i bokform siden daværende NJ-advokat, Theo Jordahl, i 1996 utga «Fotorett i mediene».
Nytt lys
Mye har endret seg siden den gang. Ikke minst har det blitt nødvendig å se på reglene i lys av internett. Et eksempel er spørsmålet om samtykke til bruk av bilder. En avis fikk ta bilde av deg i bokhandelen til en reportasje om boksalg, og det sto på trykk en bestemt dag. Men på internett blir bildet liggende til evig tid.
– Det dukker opp mange nye spørsmål når virkeligheten forandres. Hva er det man egentlig gir samtykke til når en nettavis vil trykke et bilde av deg, spør Galtung, som mener det i hvert fall må være slik at samtykket kan trekkes tilbake.
Et annet forhold er at mobilkameraene gjør at alle i praksis har kamera tilgjengelig til enhver tid.
– Den nye virkeligheten betyr at paragraf 45c i åndsverkloven har fått større aktualitet.
Paragrafen han sikter til slår fast at bilde av en person ikke kan gjengis offentlig uten samtykke av den avbildede. Unntakene er aktuelle, allmenne hensyn, opptog, offentlige hendelser eller at man er lite viktig i bildet.
Regelen gjelder altså publisering av bilder, ikke selve fotograferingen.
Mange forbud
Men det finnes en del lover og forskrifter som begrenser og regulerer retten til å ta bilder. For eksempel forhold knyttet til rikets sikkerhet og forsvarshemmeligheter, flyfotografering og fotografering av annet lands territorium ved grensen. Dessuten gjelder et generelt forbud mot fotografering i domstolene og mang en fotograf er blitt stoppet av politisperringer eller polititjenestemenn.
Det siste har ført til mange konfliktsituasjoner. Det har også forbud mot å fotografere på privat grunn som konsertarenaer, badeland, sykehus og arbeidsplasser. For ikke å si offentlige rom som kjøpesentre, T-baner og jernbanestasjoner der fotografer ofte opplever å bli stanset av vektere eller andre uniformerte ansatte.
Uheldig
Fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, har hevdet at det skjer en uheldig privatisering av private offentlige rom.
– Vi ser at det legges ned og gjennomføres private fotoforbud uten saklig begrunnelse. Dette er en innskrenkning av ytringsfriheten, sa han i en debatt under Dok08 i mars.
Galtung mener det må mer til enn privat grunn for å nekte fotografering på stasjoner og andre offentlige steder der folk ferdes.
– Staten kan ikke helt uten videre nedlegge fotoforbud i kraft av eiendomsrett. Det må være en annen hjemmel for forbudet. Men der det er lov å nekte folk å komme inn, som i eget hjem, kan man sette vilkår. Kanskje gjelder det også innenfor et kjøpesenter, hvis eieren vil.
– Men hva om det skjer en ulykke i rulletrappa?
– Det er vel ikke prøvd, men jeg vil tro hensynet til informasjonsfrihet vil veie veldig tungt i en slik situasjon, sier Galtung, som påpeker at det kan være mange gode grunner til fotoforbud i kjøpesentre. Som for eksempel hensynet til de ansatte.
Menneskerettighetskonvensjonen
Han mener likevel grunneierne må kunne vise til en bestemt hjemmel.
– I utgangspunktet kan man slippe inn folk på vilkår. Men til syvende og sist kan man få problemer i forhold til ytringsfriheten og informasjonsfriheten. Akkurat hvor grensa går er jeg usikker på. Men artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) rangerer like høyt som grunnloven, påpeker Galtung.
Artikkelen i EMK verner ytringsfriheten, og setter strenge krav til hvilke begrensninger man kan ha.
– Jo mer fri ferdsel i et område, jo mer taler for at det er lov å utfolde seg.
– Hva er ditt råd til fotografer som opplever å bli stanset på slike steder?
– De bør be om hjemmel. Vektere må kunne vise til hva forbudet er begrunnet i.
Gamle lover
Mange av lovene som begrenser retten til å fotografere virker utdaterte, men gjelder fremdeles. En forskrift til riksgrenseloven forbyr å fotografere sovjetisk militært personell og å bruke fotostativ og større telelinse enn 200 millimeter. Det kreves fortsatt lisens fra nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å kunne fotografere fra lufta. Og til tross for Google Earth vernes fortsatt flyplasser som forsvarshemmeligheter. I vinter påla for eksempel NSM at oversiktsbilder av Evenes flystasjon ble fjernet fra nettsiden til Evenes kommune.
– Det er klart at mye burde oppdateres til dagens virkelighet. Slike forbud kan bli litt meningsløse når man har satellittbilder som på Google Earth. Men sett fra myndighetens side kan likevel forbud være med på å begrense detaljbilder, sier Andreas Galtung.
