Med blikket mot nord

Mandag 11. august så et nytt norsk mediekonsern dagens lys: «Media Nord-Norge,» som medieanalytiker Henrik Schultz i Kaupthing kalte Polaris Media i april.

Dermed er vi oppe i Schibsted, Media Norge, A-pressen, Edda Media, Polaris Media, Egmont, NHST, SBS, Aller, TV 2, NRK og MTG av mediekonsern av betydelig størrelse. Enten de tolv mediekonsernene er regionale eller riksdekkende, møter vi dem hver dag på foredlede trær, gjennom fiberoptikken eller hentet ned fra bølgelengdene.

Egentlig er det et trettende mediekonsern i Norge, vi er bare ikke vant til å putte det i den båsen ennå: Telenor. Å begi seg inn på temaet, krever minst ni sylspisse blyanter, en forholdsvis høy bunke blanke, helst linjerte, ark og to viskelær. Temaet bør være en avhandling, ikke et sideblikk.

Uansett; det fascinerende i Medie-Norge er at vi har så mange medieselskap som vi har – i et såpass lite marked. Dette må da være det vi ønsker når mangfold i mediene predikeres. Det høres jo voldsomt ut. Eller?

Først, TV 2: Selskapet er blitt betydelig, selv om det gjennom sin tidligere konsernsjef, og nåværende styreleder, har gjort noen bommerter i markedet. TV 2 slår NRK1 oftere og oftere i kampen om å være landets største tv-kanal. TV 2 Zebra har posisjonert seg som den største av «de fem minste kanalene» (NRK 2 og 3, FEM, Viasat 4 og Discovery). Men TV 2 er eid fifty-fifty av A-pressen og Egmont. Sistnevnte er i tillegg landets største på magasiner og ukeblader.

Den gamle arbeiderpressen er største utgiveren av lokal- og regionsaviser i landet og ønsker veldig, veldig gjerne å kjøpe den nest største, Edda Media. Edda har ikke vært seg selv etter at medieselskapet mistet Orkla-navnet. Og nå, knapt to år etter at det skjedde, så fabuleres det om at selskapet er til salgs. Å slå disse to sammen, arbeider- og høyrepressen (med en anelse venstrepresse) til ett selskap, er et lovbrudd. Grunnen er at de i enkelte regioner blir større enn det loven tillater.

Slår disse to selskapene seg sammen, som godt kan være, så blir det aviser til salgs rundt Oslofjorden, på innlandet og i Møre og Romsdal. Sistnevnte tar nykommeren Polaris Media seg av. Kanskje mot en eierpost i Avisa Nordland? De andre vil ende på lokale hender, dersom de får overleve. Personlig skulle jeg heller sett at jokerne Hegnar og Berner hadde plukket opp Edda. Synergiene er ikke på langt nær på samme nivå som A-pressen, men det hadde opprettholdt et mediemangfold. Og ikke minst skapt mer spenning i bransjen.

Nykommerne er jo de minst spennende. De kommer begge fra «store far» selv. Media Norge og Polaris Media vil direkte og indirekte være styrt at Schibsted for evig tid fremover. Amen. I Media Norge har landets største og mest internasjonale mediekonsern kontrollen… Basta. I Polaris vil Schibsted kunne beholde en eierandel, noe som for så vidt er bra for mediekonsernet, men det er langt fra den viktigste innflytelsen mediekonsernet får. Finn.no, Sesam, E24, Media Norge salg, trykk av VG og så videre.

Riktignok selger trolig Adressa posten sin i Finn.no for en tjukk seddelbunke til Schibsted. Men jeg skulle likt å se nyetablerte Polaris, med sine tette bånd til Schibsted og datterselskap, si nei til å bli med på samarbeidet videre. Det er ingen tvil om hvem som er vinneren i Media Norge, og «Media Nord-Norge».

MTG er flinke på underholdning, og har tatt et godt jafs av radiomarkedet takket være P4 og en passende liten bit av tv-markedet med hjelp fra Viasat (TV 3 og TV1000). MTG kommer neppe i spillet med det første, men kommer det rette budet er sikkert eierselskapet industrikonglomeratet Kinnevik interessert. SBS har nettopp slukt Kanal 24 (nå Radio Norge) og var før siste konsesjonsperiode godt posisjonert med Radio 1, i tillegg eier SBS den stadige lillebror TVNorge og FEM. SBS ble fusjonert inn i tyske ProSiebenSat1 da eierne kjøpte sistnevnte for to år siden og har neppe behov for å kvitte seg med alt av eiendeler med det første. I hvert fall så lenge de bringer inn melk til ysteriet.

NRK er et mediekonsern det og, men kommer ikke til å bli solgt med det første. Til det må vi ha minst to stortingsperioder hvor Frp råder med to tredjedels flertall … Men vår egen public service-kringkaster er blitt stor. Fortsatt størst i tv, på radio og anselig på nettet, men et millionsluk. Hadde NRK blitt helprivatisert og lagt for salg, ville det kommet et kutt medieindustrien vil huske som tidendes verste.

Jeg skrev om mediemangfold innledningsvis, og ja, det er mangfold i norske medier, spørsmålet er hvordan man skal forholde seg til problemstillingen. I Norge har vi et mangfold på eiersiden i bransjen. I tillegg til de ovennevnte har svenske Bonnier, norske Vårt Land, Berner Gruppen og Hegnar Media og franske NRJ posisjonert seg i mediemarkedet – om enn i en mye mindre skala sammenlignet med de største.

Disse er bidragsytere i mangfoldet, om enn i mindre grad enn de første tolv.

Mediemarkedet er blitt mer konsolidert, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Grensene er blitt færre og krysseierskapet større. Ta bare NA24, hvor undertegnede tidligere har arbeidet. Der er TV 2, Aller, Polaris Media og Media Norge alle inne på eiersiden. DN.no leverer innhold til NRK – og så videre.

Kanskje har det ikke lenger noe å si hvem som eier hva for mangfoldet av stemmer på trykk eller i eteren. Spør meg om et år, kanskje vet vi mer da.