Trives med |kultur for kritikk

– Det er bra for arbeidsmiljøet at folk tør å ta opp ting. Forskning viser at det er sammenhenger mellom et godt ytringsklima og trivsel.

I fjor ga hun ut boka «Varslere – En bok om arbeidstakere som sier ifra» sammen med Fafo-forsker Sissel Trygstad. Og nå har de en ny bok i ermet. Den kombinerer søkelys på arbeidstakeres rett til ytring med spørsmålet om innsyn i offentlige etater.

Vern mot sanksjoner

Skivenes understreker at den generelle ytringsfriheten i samfunnet også omfatter arbeidstakere.

– Ansatte har i utgangspunktet rett til å si nesten hva de vil. Begrensningen er at ytringen ikke er usann og i strid med lover eller gyldige avtaler.

Hun legger til at flere kommuner har laget avtaler for ledere der det står at de ikke får lov å ytre seg om virksomheten, men at slike avtaler ikke er juridisk holdbare.

Tilfellet Hildrum

Skivenes mener eksempelet Hildrum og TV 2 illustrerer at ting fort kan bli tilspisset under spesielle forhold.

– I en betent situasjon med vonde følelser og interesser som står på spill, kan man forstå ønsket om ro i rekkene eller at det snakkes gjennom talspersoner. Men med mindre det er snakk om taushetsbelagte opplysninger, kan ingen pålegge eller instruere medarbeidere til å holde munn på generell basis.

Heller ikke fagforeninger kan kreve at medlemmene utad slutter rekkene i ett og alt.

Støy

Forskningen til Trygstad og Skivenes rundt arbeidstakeres ytringsfrihet har konsentrert seg om folk som jobber i barnevernet, skolevesenet og innenfor pleie og omsorg.

– Vi ser ingen vesensforskjell mellom gruppene. Det er interessant å finne ut hvorfor ulike arbeidstakergrupper er like mye eller like lite i stand til å ta opp ting.

I motsetning til det bildet som gjerne tegnes i offentligheten, rapporterer åtte av ti varslere om positive reaksjoner på at de har tatt opp ting, opplyser Marit Skivenes.