Mediekonflikter uønsket i PFU

PFU ønsker ikke konflikter mellom medier på sitt bord, men kan ikke avvise Dagbladets klage, sier Per Edgar Kokkvold.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Dagbladet har klaget flere artikler som VG og Dagsavisen trykket i sommer, inn for Pressens Faglige Utvalg, skriver NRK. I artiklene rettet konkurrentene søkelys på Dagbladets nyhetsprofil og hevdet at mange medarbeidere ønsket seg vekk fra redaksjonen.

Dagbladet anfører at sakene inneholder usannheter, krever rettelser og mener avisene brøt Vær Varsom-plakatens regel om samtidig imøtegåelse. Sjefredaktør i Dagsavisen, Carsten Bleness, mener at Dagbladet burde tåle denne typen journalistikk, og sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, mener det er unødvendig for store aviser å bruke PFU. Det mener også utvalget selv.

– PFU har tidligere uttalt at medier, journalister og redaktører i større grad må tåle kritisk søkelys på seg fordi de har store muligheter til å ta til gjenmæle i spaltene, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Ikke mandat

Han presiserer samtidig at alle i utgangspunktet kan klage til PFU.

– Det betyr at også medier kan gjøre det. Opprinnelig skulle utvalget ta stilling til konflikter mellom mediene. Men i dag er det primært til for alminnelige mennesker og folk som føler at mediene har begått urett mot dem. Og utvalget har gitt tydelig signal om at det er en fordel hvis mediene ordner opp i konflikter seg imellom på egen hånd, sier Kokkvold, og legger til:

– Men når Dagbladet nå har klaget, er saken akseptert og kommer til behandling. Vi har ikke grunnlag for eller mandat til å avvise den.

– Men det er altså en type sak PFU helst ikke ønsker å behandle?

– Det er mye man ikke ønsker som man likevel må gjøre.

Grove brudd

Kokkvold er likevel ikke helt avvisende til at medier klager andre medier inn til PFU.

– I noen situasjoner er det riktig å få prøvd en sak, men da skal det være snakk om veldig grove overtramp, sier han, uten å ville gå inn på om tilfellet Dagbladet hører til den kategorien.

– Hvor vanlig er det at medier klager inn andre medier?

– Før og rett etter krigen var som sagt PFU et organ for å løse konflikter mellom medier. Men det var snakk om få saker. Og etter hvert som utvalget først og fremst ble en klageinstans for publikum, er det sjelden vi får inn slike saker. Men det er en og annen.

Se og Hør klaget

På spørsmål om andre ferske tilfeller der medier er klaget inn av konkurrenter på punktet om samtidig imøtegåelse, trekker Kokkvold fram at Se og Hør klaget på en Aftenposten-reportasje hvor en navngitt modell uttalte seg om betaling hun hadde fått fra bladet. Se og Hør mente uttalelsene burde utløst tilsvarsrett.

– Utvalget sa at Aftenposten med fordel kunne ha snakket med Se og Hør, men konkluderte med at uttalelsene ikke var av en slik art at de automatisk utløste rett til samtidig imøtegåelse, sier Kokkvold.

Ikke like strengt

PFU argumenterte også med at «det ikke kan stilles like strenge krav som ellers når mediene setter søkelys på hverandre. Etter utvalgets mening må Se og Hør, i likhet med andre medier, være forberedt på å bli gjenstand for vurderinger som ikke bare konkluderer positivt. I denne sammenheng vil utvalget peke på at presseorganer har store muligheter til å ta til gjenmæle gjennom egne kanaler.»

Artiklene som Dagbladet har klaget på er blant andre En sommer i motvind og Ga opp Dagbladet i Dagsavisen og «Det dummeste Dagbladet har gjort er å gi opp mot VG» i VG.

Powered by Labrador CMS