Sami al-Hajj satt seks år som fange på Guantánamo. Foto: Kathrine Geard

Vår mann fra Guantánamo

LILLEHAMMER (Journalisten): Journalisten Sami al-Hajj satt seks år som fange på Guantánamo. På gravekonferansen møtte kollegene ham med stående applaus.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

For bare fire måneder siden ble tv-fotografen fra Al-Jazeera løslatt fra amerikansk fangenskap. Sent torsdag kveld snakket han for første gang om sitt livs mareritt. I samtale med Skup-leder Håkon Haugsbø fortalte han om et liv fylt av total uvisshet, snakkeforbud, tortur og mangel på mat, medisiner og kontakt med verden utenfor.

– Jeg er glad for å være her og møte dere kolleger her i Norge, et fredelig land, sa al-Hajj, som flere ganger understreket hvor viktig det er at journalistkolleger står sammen og bruker sin posisjon til stå opp for folk som lider urett.

– Fra tida på Guantánamo forstår jeg at vi journalister har makt. Ved å fortelle sannheten kan vi gjøre noe for å skape en bedre verden for folk. Ikke bare på Guantánamo, med også i Irak eller andre steder der folk lider.

Anklager

Sami al-Hajj jobbet som assisterende fotograf for den arabiske kanalen al-Jazeera da han i 2001 ble tatt av pakistansk etterretning nær den afghanske grensa. Til tross for at han hadde akkreditering som journalist ble han overlevert til amerikanske styrker i januar 2002 og sendt videre til Guantánamo.

– Jeg trodde jeg ville bli raskt frigitt siden jeg ikke hadde gjort noe galt, sier al-Hajj.

Amerikanerne hevdet at han sto i ledtog med terrorister, men han ble i løpet av fangenskapet aldri anklaget eller tiltalt for noe. Journalisten fikk ikke lov å motta brev fra familien før det var gått ti måneder. Advokaten sin snakket han med etter fire år, og det var første gang han snakket med noen utenom forhør. Da benyttet han til gjengjeld muligheten til å opplyse advokaten mest mulig om forholdene og de andre fangene. Og bidro sterkt til at omverden fikk vite hva som foregikk.

– Jeg overlevde fordi jeg agerte som journalist på innsiden og observerte og fortalte videre sannheten om det som skjedde.

Eneste

Sami al-Hajj var den eneste journalisten blant fangene, men saken hans fikk nesten ingen oppmerksomhet i vestlige medier. Det mener Ezzedine Abdelmoua fra Al-Jazeeras ledelse er en unnlatelsessynd.

– Samis sak fortjente langt større oppmerksomhet, sier Abdelmoua, som ikke er i tvil om at det faktum at al-Hajj var medarbeider i Al-Jazeera gjorde saken vanskeligere.

– At han var ansatte i Al-Jazeera doblet hans lidelse. Nitti prosent av spørsmålene under forhørene dreide seg om Al-Jazeera, sier han.

Selv om mediene unngikk saken, har enkeltpersoner og en rekke internasjonale organisasjoner som Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ), Amnesty og Reportere uten grenser jobbet for å få ham frigitt og en rettferdig rettsbehandling. Og al-Hajj forteller at en person som tok opp saken direkte med Dick Cheney fikk til svar at «Sami vil bli løslatt den dagen Guantánamo stenges. Han vet for mye.»

Frigitt

Til slutt ble han likevel frigitt. Da flyet kom til Khartoum i Sudan 2. mai 2008 måtte journalisten bæres ut av flyet. Amerikanerne hadde tvangsfôret ham, men han var sterkt svekket og 20 kilo lettere etter å ha sultestreiket i 17 måneder.

I dag er Sami al-Hajj tilbake på jobb i den arabiske tv-kanalens hovedkvarter i Doha, som leder for en ny avdeling som skal jobbe med menneskerettighetssaker.

Møtet med kollegene på Lillehammer ble avsluttet med at al-Hajj ble tildelt en pris for sin styrke og mot i arbeidet for ytringsfrihet. Prisen skal overrekkes på ytringsfrihetskonferanse i Canada seinere i hørt.

Powered by Labrador CMS