Nytt debattsystem i Journalisten

Gleder meg til å se dette i aksjon!

Jeg synes at det burde være et felt ved registrering både for tittel og for lenke til nettside. For meg er det vesentlig i en debatt under en kommentar hva vedkommende som skriver er for noe - tittel og tilhørighet.

Det blir spennende å se om prestisjetunge redaktører og mediesjefer tør delta i debatter på journalisten.no

Man ser sjelden redaktører signere seg for innlegg i nettfora. Jeg mener at det oppfattes som positivt at mediefolk åpner seg for debatt med sine egne lesere. Blir det ansett som for risikofylt å bli tatt med skjørtet nede? Kanskje de kan øve seg her...

Var det litt smårusk i innloggingsprosedyren. Om jeg ikke husker feil så ble jeg bedt om å legge inn brukernavn og passord etter at jeg var logget inn. Brukernavnet var også benevnet som mobilnummer. To navn på samme enhet kan virke som en sjikane under registreringen. Kanskje ikke nødvendig om dere allikevel kun bruker mobilnummer som brukernavn.

Forumet ser bra ut :)

Etter oppslagene i Kampanje i dag, fant jeg dette såpass interessant at jeg skrev en artikkel om det på NRKbeta:

http://nrkbeta.no/forhaandsredigering-av-nettdebatter/

Med forbehold om at jeg kan ha oversett dette i redaktørens redegjørelse for den nye ordningen eller i debattreglene:
Hva har redaktøren tenkt å gjøre hvis det dukker opp en rettskjennelse med pålegg om å oppgi navnet på en anonym debattant? Føler redaktøren i så fall at det er hans yrkesetiske plikt å nekte å røpe navnet? Og videre i så fall: Da må redaktøren være villig til å stå til rettslig ansvar for den ytringen som den anonyme (bak hans rygg) har slått opp på den enda større tavla.
Det tryggeste er nok å kunngjøre som klart premiss at anonyme leverandører må regne med å bli avslørt hvis retten krever det.

Ja, debattreglene kan med fordel være klarere i beskrivelsen av ansvarsforholdet, selv om det ikke er nødvendig å gni det inn så ettertrykkelig som Aftonbladet gjør det i sine "chattregler":
http://www.aftonbladet.se/hjalpinfo/vanligafragor/article157104.ab?servi...
Pallplassering i ansvarsfraskrivelse?

Mange nettaviser, kanskje de fleste, ser annerledes på om retten til anonyme bidrag i nettdebatten forutsetter kildevern enn Lindholm gjør. Derfor er det presisert i debatteglene flere steder at den som ytrer seg, gjør det på eget ansvar, slik det nå også er i våre regler.

Jeg synes du fortsetter å insistere på at nettavisene i prinsipp skal være som papiravisene, mens jeg mener netteknologien skaper helt nye relasjoner brukerne imellom og mellom dem og de forretningsmessig drevne mediene. Derfor har jeg lenge hatt den oppfatning at gamle regler må endres, og at vi må tillate at det gjøres med et visst element av prøving og feiling.

På Journalisten.no har vi valgt å oppfordre til full navnebruk i debatten, også på grunn av gode argumenter fra Lindholm og andre. Det gjenstår å se hvilket gjennomslag denne formaningen får dersom vi lykkes i å trekke riktig mange med i samtalen om medienes etikk og virkelighetsbeskrivelse.

Når jeg hevder at Helge Øgrims syn bryter med Redaktørplakaten, er det fordi det ikke stemmer overens med dette punktet: "Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold."

Helges linje innebærer at han fraskriver seg en del av redaktøransvaret når det gjelder nettdebatten. Dette gjør alle redaktører som hevder at den som deltar i nettdebatt gjør det på eget ansvar. Det innebærer en sterk uthuling av redaktøransvaret, i det som er i ferd med å bli vårt viktigste nyhets- og debattmedium

Når det gjelder kildevernet, kan man selvfølgelig diskutere når det trer i kraft. Pressen er ivrig i å framheve kildevernet som et grunnleggende prinsipp. Da kan man ikke skru det av eller på når det har kommet en grei teknisk løsning. Et premiss er avtalen om medvirkning, slik Nils. E. Øy påpeker. Problemet er at pressen er full av medvirkning gjennom uformelle avtaler. De bygger på sedvane eller underforstått samtykke. I praksis er dette like viktig som en eventuell eksplisitt avtale. Et anonymisert debattsystem vil jeg tolke som et ganske klart løfte om at anonymiteten vernes. Løftet ligger i at man tilbyr brukerne et system bygd på anonymitet.

Når Helge skriver i et tidligere innlegg i denne tråden at anonymiteten skal beskytte de som vil utfordre restriksjoner som er innført i mange offentlige etater, samtidig som det står i debattreglene at innleggene ikke er omfattet av kildevernet, forstår jeg ikke logikken. Hva skal kritiske debattanter med en anonymitet som ikke blir respektert av redaktøren hvis det røyner på? Denslags er dobbeltkommunikasjon.

Det er selvfølgelig mange juridiske uklarheter her, men det kommer av at vi er inne i en nyetablert gråsone, der det finnes mange slags praksis og ingen rettspraksis.

Nå vil de fleste ønske at slike spørsmål ikke avgjøres i retten, men av etikk og sedvane i pressen selv. Det er i et slikt perspektiv Journalistens nettdebattsystem er viktig. Det markerer en standard -eller mangel på standard.

Jeg mener at forhåndsmoderering av all nettdebat neppe vil vinne fram i dag, selv om man kan argumentere godt for det, slik NJ gjør.

Krav om fullt navn, med god ettermoderering, er en god løsning både for brukerne, pressen og norsk demokratisk kultur. Journalistenes eget fagblad bør gå foran og vise et eksempel. Debatt uten anonymitet er en løsning også redaktører kan være bekjent av, hvis de skal fortsette å kalle seg ansvarlige.

Magne Lindholm
Journalistutdanningen
Høgskolen i Oslo

Det er så man må gni seg riktig godt i øynene, når man leser dette, både en og tre ganger:

"Det særlige STRAFFERETTSLIGE redaktøransvar derimot, som er fastlagt i straffeloven §431, omfatter ikke (per i dag) nettdebatter. Gjennom denne bestemmelsen kan ansvarlig redaktør i trykt presse og kringkasting trekkes til ansvar for alle ytringer som er publisert i redaktørens medium, også de som er publisert anonymt. Men bestemmelsen gjelder altså IKKE for debatter på nett, og nevnte passus i Redaktørplakaten endrer selvsagt heller ikke på det."

Ekstra rødøyd blir man av å lese at det er redaktørforeningens Nils E. Øy som skriver dette. Påstanden krever en skikkelig begrunnelse, for om den er sann, så innebærer påstanden at anonyme debattanter, f.eks. på Journalistens nettdebatt, er sine egne redaktører, når de alene har ansvaret for hva de skriver. Kan Øy vise til en høyesterettsdom som fastslår at Norge i 2008 opererer med ukjente, anonyme "ansvarlige redaktører" for den offentlige debatt, eller er dette bare hans subjektive mening?

Hvis påstanden er sann (og hvis det faktisk er Øy som har skrevet den), ser jeg heller ingen hensikt i å ha en ansvarlig redaktør for nettdebatten til Journalisten. Debattantene forutsettes jo å klare seg på egenhånd, og kan være anonyme hvis de selv vil. NJ som eier vil følgelig ikke en gang vite hvem de eventuelt skal avsette, dersom de anonyme redaktørene ikke deler lagets grunnsyn.

Takk for presiseringen om det strafferettslige. Jeg er likevel ikke så sikker som du på at straffeloven §431 ikke gjelder for debattfora på nettaviser som Journalisten.no. At en anmeldelse henlegges av Oslo politidistrikt, er vel heller ikke å ligne med en rettskraftig dom. Får vi håpe.

Som det står i Ot.prp. nr. 19 Om lov om redaksjonell fridom i media, nettopp i forbindelse med ansvaret etter straffeloven:

"Per i dag er det ikkje avklart i kva grad det gjeld eit redaktøransvar for publikasjonar på Internett."

Vi kan være uenige, men på dette punktet er det ikke mulig å fastslå ensidig at ansvaret bare gjelder "for trykt skrift og kringkasting".

Det er også interessant å lese Redaktørforeningens siste uttalelse til høringen gjengitt i samme proposisjon:

"Vi kan fortsatt ikke se det annerledes enn at frihet og ansvar må følges ad, og at dette dypest sett er den mest logiske tilnærmingen."

Den nye loven "om redaktøransvar" vil utvilsomt omfatte også redaktøransvar for Journalisten.no, og enhver nettavis som primært driver nyhetsformidling. At dette ansvaret også må gjelde kommentarene etter hver artikkel, er også hevet over tvil. At redaktørforeningen også ønsker at det skal være straffansvar forbundet med redaktøransvaret er oppklarende. Spørsmålet må derfor være hva redaktøren konkret gjør for å ivareta dette ansvaret.

At den som ytrer seg, også er ansvarlig for sine egne ytringer, er det ikke vanskelig å være enig i. Spørsmålet er om dette kan håndheves uten at hver enkelt redaktør plikter å vite hvem som ytrer seg gjennom den kanalen som er redaktørens ansvarsområde. Å kombinere redaktøransvaret med ordninger der nettdebattanter står fritt til å tilkjennegi seg overfor redaksjonen, er derfor høyst tvilsomt innenfor rammen av de publikasjonene det her snakkes om.

Etter min mening kan heller ikke redaktøren unndra seg ansvar for hva som ytres av navngitte nettdebattanter, selv om eventuelle overtramp slettes raskt. Redaktøren vil nemlig i stor grad mangle mulighet til å hindre at disse ytringene allerede er søkbare på nettet. Å trekke tilbake et innlegg i etterkant, er like virkningsløst som om redaksjonen skulle forsøke å inndra en trykt avis fra utsalgssteder, distribusjonsledd og offentlige biblioteker, for ikke å si privatpersoners kjøkkenbord, innlegget er allerede publisert, som regel for evigheten.

Utfordringen for elektroniske medier som redigeres etter redaktørplakaten må derfor bli å kombinere muligheten til å håndheve det reelle redaktøransvaret med å tilrettelegge for den flyten et interaktivt medium bør ha. Hvordan det skal skje i praksis, må det være opp til hver enkelt redaktør å avgjøre.

Valget i USA er over for denne gang, og ikke overraskende ble det demokratisk eller republikansk seier denne gangen og. Men der finnes jo også andre partier i USA. Jeg regner med at nesten samtlige norske journalister vet dette. Hvor mange velgere i USA som kjenner til andre partier, er noe jeg ikke vet. Jeg vet bare at intet media, norsk eller utenlandsk, har fortalt meg om noen av de seks-sju andre partiene som også har sine kampanjer eller noen av deres presidentkandidater.
Jeg hører at NRK snakker om 'begge kandidatene'. På en sånn måte at vi får inntrykk av at det bare er to kandidater. Det lille vi får høre om de eneste viktige kandidatenes politikk er at de er relativt like. Hvorfor formidler norske medier at dette er spennende valgkamp? Før hadde USA ikke hatt en svart president. Nå har de det. Forandring, altså. Men det er stort sett alt, er det ikke?
Jeg trodde før valgkampen tok til at jeg kom til å høre en god del om for tette forbindelser mellom våpenlobby og oljelobby og administrasjonen i Det hvite hus og hvilket alvorlig demokratisk problem det er for USA. I stedet får jeg servert spennende detaljer om at den personen som er sånn og har gjort sånn leder over den som er sånn og har gjort sånn. Det er ukritisk videreformidling av et medietilpasset valgsirkus en har god grunn til å stoppe opp og stille kritiske spørsmål til.
På den tiden da Saddam Hussein stilte til valg i Irak var hans hundre prosents oppslutning noe vi kunne le av, noe som bekreftet at Irak var et udemokratisk land. At det egentlig er ganske likt stilt med demokratiet i USA burde være interessant å lage reportasje om. Hvis det er sånn at norske redaktører vet at folk bytter kanal eller kjøper andre tidsskrifter hvis de velger en annen vinkling enn den det er lagt opp til, ja, da kan jeg skjønne at de tenker på sine salgstall og legger seg på reality-tvs hvem-skal-ut-linje. Jeg trodde bare at norske nyhetsforbrukere ville ha litt god, gammeldags sparke-oppover-journalistikk med litt antikrigholdninger og i disse finanskrisetider kanskje til og med noen vinklinger hvor det settes spørsmålstegn ved vårt valgte økonomiske system som det i USA for all del ikke må snakkes om å forandre på. Er dette kjedelige saker som få i Norge bryr seg om? Vil ikke avisene som skriver om dette bli solgt? Vil reklameplass på TV2 synke i pris? Når gode nyhetssaker blir ignorert er det grunn til å spørre, hvorfor?