Telenor og LO hindret raid mot A-pressen

I «Fra storhusholdning til moderne mediekonsern», historien om Norsk Arbeiderpresse, kommer forfatter Guttorm Lyshagen med nye og detaljerte opplysninger om dramatikken rundt det finske mediekonsernet Sanomas inntreden, raidforsøk og bitre sorti fra A-pressen.

Daværende LO-leder Yngve Hågensen og Telenor-sjef Tormod Hermansen brukte felles innflytelse og makt for å holde finnene fra livet og sikre egne verdier i A-pressen. Telenor var spesielt interessert i å forsvare sine interesser i forhold til elektroniske medier og A-pressens eierskap i TV 2.

Kommersielle eiere inn

I 1995 fikk A-pressen for første gang inn eiere utenfor arbeiderbevegelsen, da Arbeiderpartiet solgte seg ut. Sanoma kjøpte 13,1 prosent av aksjene da konsernet ble notert på Oslo Børs i 1998. I forveien hadde LO solgt seg ned.

«Det finske medieselskapet hadde internasjonale ambisjoner, men ambisjonene viste seg etter hvert å være større enn det de øvrige aksjonærene satte pris på», skriver Lyshagen.

I 1999 kjøpte Sanoma seg opp til 27,8 prosent, til tross for at selskapet hadde en avtale om å stoppe på den tidligere vedtektsfestede eierbegrensningen på 20 prosent. Fagbevegelsens Investeringsselskap (FBI), der LO på dette tidspunktet hadde samlet sine aksjeinteresser, svarte med å kjøpe seg opp til 29 prosent.

Fryktet finsk raid

Finnene ga seg imidlertid ikke.

«I 2000 var Sanoma oppe i 29,6 prosent av aksjene, og de øvrige aksjonærene fryktet at finnene skulle raide selskapet», heter det i boka.

Telenor ble invitert av LO til å gå inn på eiersiden i A-pressen, noe teleselskapet gjorde i august 2000. Telenor samarbeidet videre med LO om å kjøpe seg videre opp som stor aksjonær. Dette ble gjort for å blokkere for Sanoma, som ikke hadde kunnskap om disse mottrekkene.

Interessert i TV 2

Dagens styreleder i A-pressen, Erik Nord fra Telenor, forteller i boka at hans selskap fra før hadde et samarbeid med A-pressen innenfor telekom, og at konsernets TV 2-engasjement i tillegg var spesielt interessant.

«Strategisk var det også viktig at vi gjennom et samarbeid med A-pressen kunne sikre leveranser innenfor elektroniske medier», forteller Nord.

– Ren maktkamp

Dramatikken var ikke over med dette. Fem-seks uker etter det første kjøpet sikret Telenor seg en post fra Fidelitygruppen, og var nå blitt en stor eier. I 2002 eide Telenor Broadcast 29,1 prosent av aksjene i A-pressen.

Lyshagen betegner det siste Telenor-kjøpet som en ren maktkamp mot Sanoma, der Telenor ville sikre sine egne og de øvrige aksjonærenes interesser.

«I virkeligheten var hele selskapet i spill ved denne anledningen. Hadde ikke LO, som største eier, passet på – og deretter spilt sammen med Telenor – kunne A-pressen ASA i dag vært på utenlandske hender», skriver Lyshagen.

Sanoma ga opp

Sanoma var stengt inne i en mindretallsposisjon. På vårparten 2003 erklærte finnene at når de ikke var ønsket som kjøpere, så ville de selge seg ut. En bitter konsernsjef, Jakob Rauramo, hevdet at norsk nasjonalisme hadde hindret Sanoma i å ta kontroll over A-pressen.

«I realiteten var A-pressen ASA allerede satt i spill på nytt før denne uttalelsen kom. (…) Telenor og de øvrige store eierne hadde lagt inn bud på Sanomas post, men i første omgang ville ikke Sanoma selge for den prisen som ble foreslått. Orkla var også inne og snuste på muligheten, men ønsket ikke å sitte i mindretall. Orkla ønsket heller ikke å komme fiendtlig inn i pressegruppen. Men både norske og utenlandske investorer og mediegrupper kunne tenkes å ville kjøpe, særlig dersom også Telenor ville selge», heter det boka om A-pressens historie.

Solgte for 407 millioner

Det endte med at FBI og Telenor Broadcast samlet sine eierinteresser i A-pressen i et holdningsselskap, slik at Telenor overførte sine aksjer i A-pressen til FBI. I tillegg kom Fritt Ord inn med en eierandel i FBI gjennom en kontantemisjon. 18. juni 2003 kjøpte Fagbevegelsens Investeringsselskap Sanomas aksjer for 407 millioner kroner.

Den eiermessige fordelingen mellom de tre samarbeidpartnerne er i dag at LO, ulike fagforbund og ansatte har 46 prosent, Telenor Broadcast 44,1 prosent og Fritt Ord 9,9 prosent av aksjene.