Massiv kritikk av Journalistens redaktør

A - å kjempe for ytringsfrihet har i alle år vært en portalparagraf for enhver oppegående pressesammenslutning. Å gi publikum mulighet til å fremme fri og uhindret meningsutveksling er limet i et hvert demokrati.

B - å sette vanntette skot mellom maktapparatet - enten det er kapitalkrefter, politiske miljøer eller andre - og det redaksjonelle innholdet i ethvert medieprodukt er maktpåliggende for alle som verner om en fri og uavhengig presse.

Hvordan i alle dager skal landsstyret i NJ klare å ro seg unna den kollektive hjerneblødningen som det tilsynelatende er rammet av.

Uansett hva man måtte mene om Øgrims ståsted i nettdebattsaken så er det helligbrøde å konkret legge seg opp i innholdet i Journalisten fra landsstyrehold. Innholdet i Journalisten har ikke landsstyret noe med å gjøre annet enn som lesere.

Har dere overhodet tenkt på signaleffekten det har at de øverste tillitsvalgte i NJ forsvarer eierinnblanding og restriksjoner av ytringsfriheten. Det går jo faktisk over alle støvleskaft - uavhengig av hva man synes om nettdebatter.

Jeg sitter i dette landsstyret som omtales som en pasient med hjerneblødning, prøver på tross av dette å påpeke:

1) Ingen i Landsstyret diskuterte å be styret gripe inn overfor redaktøren. Det ble derimot påpekt at redaktørens beslutning var innenfor redaktøransvaret.

2) Landsstyret gjentok at Norsk Journalistlag er imot etterredigerte nettdebatter, noe Landsstyret har gitt uttrykk for flere ganger.

3) Landstyrets utgangspunkt er ikke en spørsmål om teknikk, eller hvor mange som deltar i en debatt - men at redaktøren publiserer debatt under redaktøransvaret og at dette skal utøver før publisering. Vi diskuterte ikke nettsider hvor folk snakket sammen, men redaksjonelle produkter som redigeres under redaktørplakaten.

Ingen vil hevde at en person har rett til å publisere hva som helst i en papiravis med begrunnelse om ytringsfrihet.

Som sagt, ingen tok til orde for noen som helst reaksjon overfor redaktøren i Journalisten, men flere påpekte at NJs syn på nettdebatt har vært kjent i flere år.

Dette var en pinlig affære.

Jeg trodde ikke NJ lenger var i stand til å overraske i forhold til manglende kompetanse om nettmedier, men jaggu.

Hva er det man egentlig prøver å slå ned på her? At Journalisten tar et langt steg videre som debattforum ved å innføre løsningen som trolig er det beste kompromisset mellom åpenhet/ytringsfrihet og ansvarlighet som er tilgjengelig i 2008?

At landsstyret tror at tradisjonell forhåndsredigering i det hele tatt vil være relevant i denne sammenhengen framover, og at enkelte slår i i bordet med redaktørplakaten i det flaue forsøket på holde fast ved den bakstreverske nettfiendtligheten, vel, så ille trodde jeg faktisk ikke det sto til.

Jeg tiltrer konkurrent Brennas kommentar over, det eneste NJ-ledelsen har oppnådd med dette er å i enda større grad fremmedgjøre medlemmene som faktisk har begreper om nettjournalistikk og brukerinnhold. Godt gjort.

Ingen liker vel å bli kontrollert/sensurert i nettdebatter. Men når man ser hva som skjer på spesielt Dagbladets debatt/kommentarsider får man raskt en forståelse av behovet for en slags kontroll..

Mange lokale aviser har også fritt frem kommentarfunksjoner, som nesten uten unnttak fører til at i utgangspunktet viktige emner forsøples og folk med seriøse ytringer holder avstand..

Det bor anslagsvis ca 200 000 nordmenn fast utenfor Norge spredd over hele kloden. I tillegg forteller turister meg at det skjer at de deltar i nettdebatter mens de er på ferie i utlandet.
I tillegg heter dette mediet "internet" og ikke norgesnettet. Da blir det galt å stenge ned debattsider om natten lokal tid i Norge..

Jeg/vi som bor i Asia, mister da muligheten til å oppdattere oss på nett og samtidig være interaktiv med de mediene vi leser. "Morgensstund har gull i munn".. Jeg bruker å nyte kaffe og trådløst nett fra terassen om morgenen, men er på flere nettsteder utestengt fra å delta på debatter til langt ut på ettermiddagen..Det er ikke bra, og viser at norske medier tenker norsk også på internet..
VGB har bloggere fra hele verden.
Dersom de hadde stengt bloggen eller kommentarfunksjonen om natten norsk tid, hadde vi alle sannsynligvis ikke giddet å logge oss inn i det hele tatt..

Dagsavisen har en totalredigering av sine nettkommentarer, noe som fører til at det er bare de samme 10-20 navnene blandt norges befolkning som deltar.
Er det en ønskelig utvikling ?
Jeg føler meg ikke sensurert av Dagsavisen, dvs jeg føler meg nesten ikke sensurert.
Det pussige er at der jeg føler at de vil sensurere meg, gjør de det ikke, mens helt ukontroversielle kommentarer kan forsvinne.

Dersom det er redigeringen som er årsak til at bare 10-20 personer deltar på debatter i Dagsavisen er jo det i seg selv betenkelig....

Jeg er for at alle MÅ registrere seg og raskt kan identifiseres og nå`s, men jeg liker dårlig at jeg ikke kan debattere/kommentere i nåtid..Her trur jeg at jeg har stort flertall av nordmenn med meg..

Dersom det da ikke hjelper med advarsler, synes jeg det er helt ok å bli utestengt dersom advarslene har kommet forholdvis tett. En advarsel i ny og ned bør ikke telle som regel, men grove overtramp bør det reageres raskt på uavhengig..

Jeg er medlem av landsstyret samtidig som jeg flere ganger har argumentert for at NJs syn på nettdebatten er for unyansert. Derfor tillater jeg meg å mene følgende:

1. Det er fordeler og ulemper med ikke å forhåndsredigere en nettdebatt. Dette tror jeg alle ser. Spørsmålet er hvordan man vekter disse argumentene opp mot hverandre. Personlig synes jeg ikke det er så vanskelig å følge argumentasjonen til dem som ønsker forhåndsredigering, selv om jeg altså har landet på en annen konklusjon selv.

2. Jeg har ikke nådd frem med mine argumenter i landsstyret de gangene denne saken har vært oppe til debatt. Det er ikke fordi de andre i styret er dummere enn meg eller fordi jeg forstår nettet på en helt annen måte enn dem. Det er ganske enkelt fordi vi vektlegger argumentene for og imot en uredigert debatt ulikt. Jeg er glad jeg for å ha meningsfeller utenfor landsstyret, men når jeg ser på en et par av innleggene her i debatten, blir jeg usikker på om jeg egentlig har havnet i godt selskap.

3. Jeg mener det er synd at mediene ikke har greid å bli enige om et strengere etisk regelverk for den uredigerte debatten. Det er derfor bra at flere medier på egenhånd innfører strengere kontrollrutiner enn det Vær Varsom-plakaten forplikter dem til, for det er en uting at folk anonymt skal få bruke de redigerte mediene som ropert for sjikane og hets. Å være mot forhåndsredigering trenger ikke bety det samme som at man mener debattene skal være åpne for hva som helst.

4. Debatten i NJs landsstyre tirsdag handlet imidlertid ikke om hvorvidt man er for eller mot uredigert debatt, men om situasjonen som oppstår når NJs fagblad handler stikk i strid med NJs linje i et så viktig etisk stridsspørsmål. Det er ingen tvil om at det er en krevende situasjon. Det ville være underlig om ikke medlemmer av landsstyret skulle få lov til å mene noe om den. Men det vedtaket som bryter alle prinsipper om forholdet mellom eier og redaktør, som noen viser til, eksisterer ikke. Snarere var det flere som var opptatt av å understreke at det var viktig å holde tunga rett i munnen. Se i den forbindelse Pål Hansens gode oppsummering.

5. I likhet med Toralf Sandåker tror jeg også det beste er å argumentere for eget syn i stedet for å stemple meningsmotstandere som dumme, hjernedøde, inkompetente eller gammelmodige. Det forsøpler debatten. Enten den er forhåndsredigert eller ikke.

De som ønsker forhåndsmoderering håper (forståelig nok) at kvaliteten på nettdebatten dermed skal økes.

Min påstand er at debatten ikke blir bedre av forhåndsmoderering. Tvert om, den vil omtrent se lik ut som en uredigert debatt.

Vi hadde forhåndsmoderering i Db.no fram til 2000. Jeg var en av mange som godkjente innlegg før de ble publisert på nettet.

Jeg endte opp med å slette svært lite.

I papirredaksjoner kan de forkaste leserbrev etter et kort blikk og begrunne refusjonen med plassbegrensninger. Bare det beste skal på.

På nettet er det ingen plassbegrensing. Alle innlegg må leses og vurderes nøye.

Man kan ikke forkaste "dårlige" innlegg med henvisning til plassbegresninger. Innlegg som forkastes må bryte med etikkplakaten til redaksjonene.

Det har flere undersøkelser vist at svært få innlegg gjør.

Selv om man tror rasismen florerer osv, så gjør den altså ikke det. Men det mange språkmektige vil kalle middelmådighet er det mye av.

At folk er ferske i norsk, ikke kan tegnsetting, har meninger jeg ikke liker, argumenterer som et barn etc. er ingen begrunnelse for å slette innlegg, synes jeg.

Meningene kan være verdifulle, og at de faktisk blir publisert oppleves nok verdifullt for deltakerne, flere av dem uten sjanse til å komme på trykk i noe papirmedium.

Man kan selvsagt velge å slette innlegg etter "papirstandard" i nettdebatter også. Jeg synes det er svært problematisk å utelukke alle dem som ikke har mastergrad i debatteri.

(Les mer: Mina Hauge Nærlands artikkel "Opprøret mot elitene" http://voxpublica.no/2007/02/oppr%c3%b8ret-mot-elitene/)

Et annet viktig aspekt er selvsagt at nettdebatten er en samtale som stopper opp med forhåndsmoderering.

For øvrig ser jeg ingen grunn til å gjenta argumentene mot forhåndsredigering, de har Jan, Terje mfl. nettopp gått gjennom på utmerket måte her på Journalisten.

Gratulerer til Journalisten for flott debattsystem! Og veldig kult at NJs landsstyremedlemmer deltar.

Jeg har med interesse, og en smule forundring, fulgt debatten om hvilken frihet redaktøren av Journalisten skal ha. Ettersom jeg er valgt medlem av NJs landsstyre (LS) har jeg et medansvar for å forvalte et profesjonelt eierskap for medlemsbladet. Et blad jeg synes det er viktig at vi fortsatt skal ha, og at det fortsatt skal være et MEDLEMS-blad, utgitt og drevet mest som et spleiselag av norske journalister for de samme.

For meg er det to kriterier som er grunnleggende i driften av dette bladet:

1) Det skal redigeres av en uavhengig redaktør
2) Det skal redigeres etter Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten.
Disse to kriteriene er grunnleggende for fri presse i et land som Norge.

Og det er nettopp her jeg med stigende forundring leser harme og sinne over at eieren av et magasin har politiske standpunkt i en viktig etisk debatt. At det finnes medlemmer som er uenig i dette politisk standpunktet skulle bare mangle. Uten uenighet i syn, ingen debatt. Men at den øverste politiske ledelsen i organisasjonen IKKE skal ha anledning til å forme politiske standpunkt, i en åpen politisk prosess, forundrer meg. Spesielt når det er et mediepolitisk standpunkt. Det standpunktet som NJs landstyre har inntatt om forhåndsredigering, er forøvrig tatt blant annet på bakgrunn av en omfattende høringsrunde i hele organisasjonen.

Jeg registrerer at redaktøren av Journalisten er uenig i dette standpunktet. Det har han selvfølgelig all rett til å være og jeg respekterer at han innenfor rammer gitt gjennom Redaktørplakaten utøver sin redaktørgjerning. Deri også full frihet til å forme Journalistens meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret.

Det er en redaktørs rett. Som det er landsstyrets rett og plikt å utforme politiske standpunkt i viktige saker. Så får vi heller håpe at de som har en stemme i denne debatten også lar den lyde i de politiske fora vi har. Norsk Journalistlag er og skal være en åpen organisasjon. Dette skal avspeiles også i medlemsbladet vårt enten det er i papirutgaven eller på nett.

Det er snart ti år siden jeg forlot Norge og enda lenger siden jeg var klubbformann i Morgenbladet, men som webansvarlig i et selskap med 120.000 internasjonalt ansatte har jeg fulgt debatten om webredigering i Norge med interesse.

Den uredigerte debatten på flere norske avisers websider skremmer meg, en frykt NJ's landsstyre åpenbart deler.
På den annen side er forhåndsredigering helt i strid med webens natur, og en diskusjon som denne - hvor innlegg og svar kan komme med minutters mellomrom - ville vært umulig hvis man fulgte deres anbefaling.

Men det er en vesentlig forskjell på en løsning hvor den enkelte helt anonymt kan slenge inn sine innlegg og hvor bare en omstendelig politietterforskning eventuelt kan identifisere brukeren, og den ordningen Journalisten nå legger opp til.

En forhåndsregistrering der den enkelte vet at han enkelt kan identifiseres vil automatisk bidrar til at de fleste opptrer med større ansvarlighet. Journalistens redaktør har defor etter min mening funnet en i utgangspunktet god balanse med den løsningen som er valgt.

Et av argumentene for forhåndsredigering er at når noe først er ute på nettet er det å fjerne det "like getting the pee out of the swimming pool". For bilder kan dette kanskje være riktig, de kan lett lastes ned og publiseres andre steder, men for tekst kan riktig bruk av teknologien i stor utstrekning begrense skaden.

Søkemotorene er hovedansvarlig for å spre elendigheten, men de kan temmes. En forholdsvis enkel løsning er å sette alle nye kommentarer i "søkekarantene" for en viss tid etter publisering. Selv om de umiddelbart er tilgjengelig for leserne, kan de holdes unna søkemaskinene inntil man har fått sjansen til å reagere på eventuell overtramp.

Dette kan enkelt gjøres ved såkalt meta-tagging, og denne metoden kan også brukes på alle innlegg og kommentarer som "flagges" som upassende av brukerne, inntil redaksjonen eventuelt har klarert dem.

Jeg ser av debatten at redaksjonen i Journalisten varsles pr SMS om alle innlegg, men dette er selvfølgelig ingen gangbar metode for de store webavisene, til det er antallet innlegg alt for stort.

Men det finnes også software som kan varsle dersom bestemte ord og utrykk (eller omfattende feilstavinger, en vanlig omgåelsesmetode) brukes og enten varsle redaksjonen eller nekte publisering, alt etter hva redaksjonen ønsker.

Kombinert med en forhåndsregistrering som kan trekkes tilbake ved gjentatt misbruk, og varsling til redaksjonen ved innlegg som leserne tar anstøt av, vil dette kunne bidra til en kraftig opprydding av mange debatter.

Når NJ's landsstyre insisterer på full forhåndsredigering bidrar de etter min mening til å forhindre en god løsning.

De store avisenes webredaktører kan med rette avvise dette med at det er altfor ressurskrevende dersom man skal unngå å drepe enhver debatt med betydelige forsinkelser.

Men webredaktørene slipper for lett unna ved å late som om det eneste alternativet er fullt frislepp.

Ved å ta teknologien i bruk kan man få det beste av begge verdener, og bidra til en rensligere debatt der feilskjær kan fjernes raskt og skadevirkninger begrenses til det minimale.

Jeg kjenner redaktøren av Journalisten så godt at jeg ikke vil innlate meg på diskusjonen om ham, men jeg vil gjerne rette følgende til NJ:

Sist uke skrev jeg en liten sak på Magasinet på nett på Dagbladet.no. Ikke noe storstilt i det hele tatt, mest for å la leserne få se en del historiske bilder.
http://www.dagbladet.no/art/andre_verdenskrig/9_april/3588650/

Debatten med leserne starter umiddelbart når jeg legger ut saken. Noen setter pris på bildene, andre er kritiske til en formulering om kapitulasjon, noen blir sinte av annonsen, andre ler av tyske soldater i gardinkamuflasje. Enkelte syns ikke det er en nyhet.

Jeg modererer denne debatten så lenge saken er ute på våre nettsider. Jeg er innom svært ofte. Jeg svarer på noen innlegg, spør leserne hva de syns om et av de nye formatene våre – er del av en dialog som jeg opplever som det aller mest givende i min jobb som journalist på nettet. Jeg ønsker å vise leserne tillit og ha en lav terskel for deres deltagelse. De er viktigere enn meg, og hver gang en av mine saker åpnes for debatt, er det 20 personer der ute som kan mer enn meg om emnet, korrigerer eventuelle feil, kommer med tilleggsinformasjon eller engasjerer seg på annen måte.

Vi ønsker oss en større grad av oppriktighet og samtale, derfor tester vi på Magasinet på nett også ut det å skrive hvordan ideene til sakene våre oppsto.

Det jeg ikke forstår, er hvorfor NJ har vedtatt at denne formen for journalistikk er uønsket – noe Carl-Erik Grimstad åpenbart er enig i. Forhåndsmoderering vil fjerne hele denne åpne samtalen i sanntid, og avskaffe den formen for nettdebatt som jeg har vært med på å legge til rette for og deltar i hver dag.

Ulike medier utvikler ulike systemer for debatt, og det er bra. Jeg tror mange av disse ikke har funnet sin endelige form, og at vi som jobber på nettet fremdeles har en jobb å gjøre. Fremfor alt tror jeg gode nettdebatter i mediene krever journalistenes deltagelse. Men la oss for all del få prøve det på ulikt vis.

Hvis mitt fagforbund skal være mot den formen min journalistikk har, kan de jo heller ikke være en organisasjon for meg. Det syns jeg er trist.