TV 2 hoppet over viktige fakta

I TV2s nyhetsmagasin Lørdagsmagasinet 1. november fikk vi servert en sensasjonell nyhet. En finsk kvinne (på besøk hos en norsk venninne) var blitt helbredet av kreft etter venninnens healing! Om healingen skjedde gjennom meditasjon, håndspåleggelse eller yoga, var litt uklart.

Egentlig burde jo dette være en toppsak som burde gått verden rundt, men den ble altså plassert i magasindelen. Vi fikk vite at også skeptikere nå er på glid. En professor i psykologi som høflig uttrykte at dette var interessant og at slike tilfeller burde forskes på og systematiseres mer, ble tatt til inntekt for at det faktisk hadde skjedd en helbredelse, slik jeg oppfattet det.

Heldigvis skjer det saker og ting som ennå ikke har en vitenskapelig forklaring. Men for å ta stilling til TV 2s sensasjonelle funn hadde det jo vært interessant å vite om den finske kvinnen hadde vært igjennom en tidligere (medisinsk) behandling, når den eventuelt var avsluttet i forkant av healingen – og ikke minst hva slags type kreft det var snakk om. Vi kunne gjerne også ha blitt minnet om det faktum at stadig flere gjennom behandling blir kvitt kreft og at stadig flere lever lenger med kreft. Det hadde kanskje også vært en fordel for reportasjen om en fagspesialist innen medisin hadde fått kommentere.

Det var lagt mye arbeid ned i reportasjen. Vi så en hel skokk med kvinner som sto ved en fjord eller sjø mens de gjorde armbevegelser – med den helbredede i forgrunnen. Jeg tenker, lettere skrekkslagen; hvor dum ville jeg ikke følt meg dersom en av mine nærmeste hadde dødd av kreft og jeg og andre pårørende ikke hadde sørget for at den avdøde hadde forsøkt healing mens vedkommende ennå var i live?

Var dette kritisk journalistikk rettet mot skolemedisinen? Muligens. Etter min mening bør medier snarere jobbe med kritisk og undersøkende journalistikk til den stadig økende tilslutningen til mer eller mindre obskure former for nyreligiøse og alternative tilnærminger og forsøk på løsninger av folks helseproblemer. Hva med å kreve enkel, vitenskapelig dokumentasjon før man utsetter seere for slike påstander om undere og mirakler? Eller er det bare jeg som mann som ikke evner å sette meg inn i et lukket, feminint univers som operer med sannheter som heller ikke vitenskapen makter å gi forklaringer på?

(Jens Brun-Pedersen er pressesjef i Human-Etisk Forbund)