Skarpe fronter i strid om karikaturene

Jyllands-Postens tidligere kulturredaktør Flemming Rose innledet i dag den fjerde Frie medier-konferansen ved Institutt for Journalistikk. Han startet diskusjonen om ytringsfrihet etter karikaturstriden med å beklage at statssekretær Håkon Gulbrandsen fra UD hadde forlatt lokalet etter sin åpningstale. UD sponser den årlige konferansen.

Strammer inn

Rose advarte mot en innstramning i ytringsfriheten i demokratiske land etter Muhammed-karikaturene. Han mente faren er tydelig i Nederland, der man drøfter å skjerpe blasfemiparagrafen og gi en rekke grupper vern mot negativ omtale.

– Det vi må gjøre er å fjerne så mange av barrierene mot ytringsfrihet som mulig, sa redaktøren. Han nevnte bestemmelser mot blasfemi, kongefamiliers vern mot kritikk og forbud mot å benekte holocaust.

Forskerne Eisabeth Eide og finnen Risto Kunelius innledet fra et annet perspektiv enn Roses. De to forskerne har redigert en ny antologi som oppsummerer reaksjonene på avisas tegninger i en rekke land.

Makt og avmakt

Den omstridte kommentatoren Iffit Qureshi avsluttet fra panelet. Rose fremholdt at individer trenger beskyttelse mot krenkelser i form av ytringer, men at denne beskyttelsen ikke må utvides til å gjelde grupper eller standpunkter.

Qureshi svarte at mediene ikke eksisterer i et vakuum, og sa det er stor forskjell på å håne makten og håne de maktesløse. Hun inneldet med sine personlige erfaringer:

– Jeg er 41 år og oppvokst i Skottland. Jeg er blitt kalt nigger, er blitt demonisert, mistenkeliggjort og umenneskeliggjort, sa Qureshi. Hun mente terroraksjonene 11. september 2001, for mange i Vesten ble unnskyldningen som gjorde at de kunne slippe sine skjulte fordommer fri.

– Karikaturene var en bekreftelse av makt, fremholdt kommentatoren, som mente muslimer har fått det langt verre i Europa etter 9/11.

Rose avviste Qureshis ønske om hensyn overfor minoriteter, og understreket at det finnes mange slags makt i samfunnet. Innenfor islam har også fundamentalistiske imamer stor makt, mener han. Rose advarte mot å kreve global respekt for egne tabuer, og mente globaliseringen ikke forutsetter større sensitivitet:

– Vi burde heller gå på insensitivitetskurs og få tykkere hud.