Time Warner passer både bukk og havre

Så vidt inn i det nye årtusenet kom nyheten medieindustrien knapt var klar for: Amerikanske konkurransemyndigheter godtok at legendariske Time Warner og datidens største nettselskap AOL slo seg sammen til verdens største medieselskap.

Time Warner er bygd på to av verdens mest kjente trykksaker: Time og Life. Og på filmselskapet Warner Brothers som har gitt oss Harry Potter-filmene, Matrix, The Shining og Supermann.

Konsernet eier en av verdens første tv-kanaler skapt som betalingskanal – Home Box Office, eller HBO. Og ikke minst CNN.

Maktens bord

Nå tar Time Warner også skrittet inn i politikken. Selskapets styreleder Richard Parsons er blitt medlem av USAs neste president Barak Obamas nye rådgivningslag som inkluderer blant andre investor Warren Buffet og Google-styreleder Eric Schmidt. Rådgiverne skal bistå den nyvalgte presidenten i økonomiske spørsmål fram til han blir innsatt som president i januar.

Obama har tidligere vært kritisk til eierkonsentrasjonen i amerikanske medier og ønsker et bredere mangfold på eiersiden. Bare på grunnlag av det er Parsons plass i laget interessant.

Kjøper Obamafilm

Like interessant er det kanskje at HBO allerede to dager etter at Obama vant valget, kjøpte rettighetene til filmen om ham. Mediekonsernet har brukt «noen» millioner på å få mulighetene til å vise Edward Nortons dokumentar om den tidligere senatoren.

Edward Norton er en habil person, men hvorfor er det ingen som reagerer på at Time Warner er både bukk og havresekk i denne saken? Det mangler for så vidt bare at Time Magazine lovpriser filmen, som naturlig nok da distribueres av Warner Brothers og markedsføres på nett over AOL. Herlig.

Kanskje er det bare jeg som er overfølsom på området, eller kanskje er vi bare kommet til det stadiet hvor vi ikke bryr oss. Det blir spennende å se.

Vennlige medier

Rupert Murdoch er kjent for å påvirke politikere.Gravejournalisten Bruce Paige forteller i sin biografi «The Murdoch Archipelago» hvordan Murdoch innyndet seg med datidens britiske statsminister Margaret Thatcher. Mange av Murdochs kritikere har påpekt at han kom til posisjonen som en av verdens mektigste menn fordi han gjennom sitt medieeierskap påvirket de politiske styresmaktene på tre kontinenter.

Amerikanske medier var overveiende positive til Obamas kandidatur, og filmbransjen i California framstår som hans varmeste tilhengere i populærkulturen.

Dermed ikke underlig om Time Warner lar seg styre av både sympati og mer kyniske motiver. Vi får håpe mediekritikken bidrar til et like skarpt lys på samrøre og snill behandling som Murdoch og hans amerikanske FOX har fått for sine høyretendenser.