Må begrunne innsynsavslag

Noe av det viktigste i den nye offentlighetsloven er at man kan kreve en begrunnelse dersom innsynskrav avslås. I tillegg skal forvaltningen gjennomgående kun kunne nekte innsyn når det kan påvises at en offentliggjøring vil medføre en eller annen form for skade. Loven erstatter den gamle offentlighetsloven fra 1970 og fastslår fortsatt som hovedprinsipp åpenhet i forvaltningen. Det er imidlertid en rekke unntak. Her følger en gjennomgang av de viktigste punktene i både offentlighetsloven og loven om redaksjonell frihet.

• Det er gjennomgående bare adgang til å gjøre unntak når innsyn kan ha skadelige virkninger.

• Dersom det gis avslag på innsyn, kan det kreves begrunnelse for avslaget.

• Dersom et innsynskrav ikke er besvart innen fem virkedager, kan det inngis klage som om innsyn er avslått.

• Det kan kreves innsyn i flere former for informasjon enn etter tidligere lov. Unntaksadgangen var før knyttet til dokumenter, nå knyttes den til opplysninger, det vil si at det kan bli mer vanlig å gi innsyn i dokumenter, men sladde enkeltopplysninger.

• Saksframlegg og sakslister til kommunale og fylkeskommunale organer kan ikke unntas som «interne» dokumenter.

• Loven gir mer åpenhet rundt offentlige innkjøp.

• Flere offentlige virksomheter omfattes av loven, for eksempel kommunale aksjeselskaper som driver med renovasjon, avfallsbehandling, brannvern, vannverk, legevakt, havnevesenet og kollektivtransport.

• Forskriften til loven gir unntak for konkrete selskaper som Eksportutvalget for fisk, SIVA Eigedom Holding AS, Gassco AS, NRK Aktivum AS, Petoro AS, Posten, Statkraft SF og Norsk Tipping.

• Loven gir også unntak for dokumenter hos en rekke selvstendige rettssubjekter som NAV, Innovasjon Norge, Garantiinstituttet for eksportkreditt, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND), dokumenter hos NRK AS som er knyttet til redaksjons- og programvirksomheten, dokumenter hos Statnett SF som kan påvirke prisene i kraftmarkedet og korrespondanse mellom NSB AS og datterselskapene.

Mediefridomslova skal sikre redaksjonell frihet i mediene:

• Loven innebærer ingen lovfesting av Redaktørplakaten, men lovfester prinsippet om redaksjonell frihet i forhold til utgiver/eier. Loven skal sikre at redaksjonelt innhold utelukkende skal være basert på en uavhengig journalistisk vurdering.

• Loven er medienøytral og omfatter redaksjonelle massemedier uansett plattform eller eier.

• Loven gjelder ikke for medier som i hovedsak er rettet mot medlemmer eller ansatte i organisasjoner. Loven gjelder likevel for publikasjoner utgitt av fag- og/eller interesseorganisasjoner dersom de har betydelig nedslagsfelt utover medlemsmassen og/eller ambisjon om å være premissgiver i samfunnsdebatten på sitt felt.

Begge lovene, Offentleglova og Mediefridomslova, er på nynorsk.