Nils E. Øy. Foto: Birgit Dannenberg

Uenig med personvernkommisjonen

Begrensning av søk i skattelistene lite hensiktsmessig, sier redaktørforeningens Nils E. Øy.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Forslag om å innskrenke muligheter for søk i skattelistene henter lite støtte i mediekretser.

Ikke søkbart?

Personvernkommisjonen kommer i januar med et forslag som sannsynligvis vil anbefale at skattelistene ikke skal offentliggjøres på samme måte som nå. Flertallet i kommisjonen vil trolig foreslå at listene kun skal legges ut på skatteetatens nettsider, uten mulighet til søk og sammenstilling av opplysninger, viser Journalistens undersøkelser. Dermed forsvinner det verktøyet mediene i dag bruker for å lage journalistikk på skattelistene.

– Dette er for så vidt ikke uventet fra en slik kommisjon, men hva de mener med å ikke gjøre listene søkbare skjønner jeg ikke. At skattelistene vil ligge på sidene til skatteetaten gjør jo at det er søkbart. Jeg er meget usikker på hva de tenker om de havner på en slik konklusjon, og om de vet hva de tenker, sier generalsekretær Nils Øy i Redaktørforeningen.

Naivt

Henning Sund i Edda Media, som jobbet med å utvikle presentasjonsformen Edda-avisene brukte i forbindelse med årets skatteoppgjør, er heller ikke imponert.

– Hvis de tror man forhindrer misbruk ved at man bare kan søke på enkeltpersoner og at listene bare ligger på skatteetatens hjemmesider, er man utrolig naiv, sier Sund. Han skriver mer om forslaget på sin personlige blogg.

Edda utviklet i år et skatterigg som gjorde det mulig å se mer enn et rent søk på enkeltpersoners inntekt og formue. Med fremstillingen kunne man blant annet se inntektsgjennomsnitt for forskjellige postnumre innen et fylke. En slik presentasjonsform vil ikke være mulig hvis begrensningene personvernskommisjonen diskuterer vedtas.

Etterlyser prinsipiell debatt

Sund er dessuten forundret over at man ikke får en skikkelig prinsipiell debatt om publisering av skattetallene i forkant av slike forslag.

– Jeg er egentlig prinsipielt motstander av å publisere skattedata og mener at tallene ikke inneholder nok opplysninger om faktiske inntektsforhold til å trekke sterke konklusjoner. Men når de først blir offentliggjort, setter jeg min ære i å lage så gode presentasjoner av tallene som mulig, sier han.

Eddamannen viser blant annet til hvordan «inntekten» til selvstendig næringsdrivende i skattelistene lett blir misvisende fordi den ikke sier noe om eventuelle avskrivninger, et poeng ABC Nyheters borgerredaktør Heidi Nordby Lunde også trakk fram i årets debatt om «skattelistejournalistikk».

Fremskritt

– Hvis man går tilbake til den gamle ordningen man hadde fram til 2006, hvor tallene bare var tilgjengelige på skatteetatens hjemmesider i tre uker med begrenset søkbarhet, er det en akseptabel og grei løsning, sier John H. Stordrange, administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, som lenge har jobbet for at skattelistene ikke skal publiseres.

Han forklarer at foreningen primært har vært opptatt av faren for identitetstyveri og mener denne formen for begrenset søkbarhet vil redusere faren betraktelig i forhold til dagens situasjon hvor tallene ligger på et utall av landets nettsteder hele året. Foreningen skulle allikevel helst sett at skattetallene ikke ble offentliggjort ned på personnivå.

– Det at tallene knyttes opp mot navngitte personer, skaper bare en avsporing fordi man da fokuserer så mye på kjendiser. Med anonyme data kan man fortsatt se sammenstillinger på geografi- og gruppenivå. Hvis man ser på dekningen av skattelistene i 2005, da man bare hadde begrenset søk, er den vel så bra som nå.

Powered by Labrador CMS