Sjangersjongløren

– Jeg forsto ikke hvordan noen kunne tro at bildet var manipulert. Mener de at jeg ikke gikk forbi tjernet og der sto hun, tenkte jeg.

Marie Sjøvold må smile litt ved tanken på oppstyret rundt bildet hun tok av høyrelederen. Erna Solberg i blå festkjole stående med vann til livet blant vannliljer i Båntjern kunne umulig være ekte, mente medieprofessor Hans Fredrik Dahl.

Anerkjent

Så var det bare Sjøvold og redaksjonen som ville sette standard med et tøft bilde i det aller første nummeret av VG Helg og spalta «Mitt liv». Solberg ble sporty med på notene. Fotografen var slett ikke forberedt på oppstyret.

– Men på en måte var det en interessant diskusjon, selv om det er dumt å bli å beskyldt for manipulasjon. Det er jo en alvorlig anklage i pressesammenheng, sier Sjøvold, som ellers har stor sans for sjangre der sjonglering med virkeligheten hører til.

Ble tipset om sommerjobb

Hun startet nemlig som reklamefotograf, men jobbet parallelt med egne kunstneriske prosjekter. Og det er på kunstfotoscenen hun har gjort seg aller mest bemerket. På få år har hun hatt en rekke utstillinger. Både hjemme og ute.

Journalistikk hadde hun ikke engang tenkt på før VGs Bjørn Aslaksen, som var sensor under svenneprøven, tipset henne om å søke sommerjobb i avisa.

Fem år i Berlin

Nå har hun tilbrakt fem somrer på rad i VG og frilanset ellers i året. Men det var altså ingen garvet fotojournalist som i 2005 fikk Erna ut i tjernet. Et bilde som til fotografens fornøyelse tilsynelatende lever sitt eget liv og dukker opp i mange ulike sammenhenger.

Det er blant annet tatt med i boka «Norsk Fotohistorie» og ble nylig vist da Erna Solberg var gjest hos Grosvold. Der fortalte politikeren at hun grovt sett får to reaksjoner. Ingen menn skjønner hvorfor hun gikk ut i tjernet, mens kvinner roser og liker bildet.

– Jeg hadde bare lyst å ta et vakkert bilde og synes hun ser fin ut, sier Sjøvold fra sitt knallrøde kjøkkenbord hjemme på Enerhaugen i Oslo. For etter fem lærerike år i Berlin, der et variert kunstmiljø var en viktig inspirasjon, flyttet hun sist vår hjem til kjæresten Ludvig. Litt påskyndet av en voksende mage, som for drøyt to måneder siden ble til lille Ines.

Masterclass

Men før det var hun blitt håndplukket, som en av fire norske, til en første nordisk Masterclass, et pilotprosjekt myntet på yngre fotojournalister. Målet med kurset, inspirert av World Press Photos masterclass, er å gjøre særlig talentfulle arbeidende fotojournalister i Norden enda bedre.

Sist høst ble det gjennomført to samlinger på Institutt for Journalistikk. I tillegg har deltakerne arbeidet med et seriøst prosjekt under veiledning av internasjonalt anerkjente fotografer og bilderedaktører.

Et felles tema – velferdsstaten – ble løst på svært ulike måter. Sjøvold utforsket situasjonen hun var i og laget en personlig skildring av graviditeten og etter hvert hvordan det kommende barnet påvirker roller og relasjoner i familien.

– Det var veldig hyggelig å bli spurt. Og Masterclass var en sjanse til å gjøre noe jeg ellers ikke gjør. I starten gjorde jeg det som falt meg inn og fotograferte alt mulig. Så merket jeg at interessen dreide mer og mer vekk fra meg selv og over på relasjoner i familien og hvordan roller ville forandre seg med et nytt familiemedlem.

Triks

Sjøvold vil gjerne overraske publikum og flere av bildene i prosjektet er i grenseland der fiksjon blandes med virkelighet. På ett bilde ser man en høygravid fotograf stående med bestemor ved sin side. Men ser man nærmere etter, er det egentlig en pappfigur av bestemoren i full størrelse. Hun bruker også tilsvarende pappfigurer med naturtro bilder av andre familiemedlemmer i det hun kaller sitt imaginære familiealbum.

– De representerer tankene og ideene man har som gravid, en tid der familien kommer nærmere, forklarer Sjøvold.

I motsetning til Erna-bildet er altså ikke ting nødvendigvis slik de ser ut ved første øyekast.

– Et undertema i dette prosjektet er nettopp fotografiets styrke og svakhet, om man kan tro på det man ser. Jeg driver med to ulike ting, journalistikk og kunst. I Masterclass-prosjektet forsøker jeg å få de to sidene til å møtes.

God idé

Svenske Kent Clich, danske Søren Pagter og amerikanske Fred Richin var lærere på kurset. Alle får godt skussmål av Sjøvold, ikke minst sistnevnte. Hun synes Richins innføring i hvordan man redigerer bildeserier og hvor mye valgene kan forandre en historie var særlig lærerikt. Bildene til de 16 Masterclass-deltakerne bearbeides nå og kommer snart i bokform. Materialet vil også publiseres på internett.

– Men hva med selve konseptet Masterclass, er det en god idé?

– Ja, jeg synes det. Å samle unge fotojournalister som snakker sammen om bilder og journalistikk er ikke noe vi gjør så mye ellers. Det har vært spennende å få innblikk i hvordan de andre tenker og se hvor ulike historiene våre kunne bli. Jeg er glad for å ha vært med.