Mediefolk

starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...

er tilsatt i et årsvikariat som journalist i Mediehuset iTromsø, fra 1. februar. Han har frilanset samme sted fra mai i fjor. Dalseth er fra Tromsø og flyttet tilbake til...

ble fast ansatt i Mediehuset iTromsø fra 1.1 2012. Hansen har vært i avisa siden 2008, og kom til avisa direkte fra Journalistutdanningen i Bodø. Hansen jobber for tiden...

er engasjert som fotograf i Mediehuset iTromsø. Benjaminsen er utdannet fotograf fra yrkesskolen for fotografer på Stokmarknes, og har jobbet som frilansfotograf i 16 år...

har fått fast jobb i avisa iTromsø fra 1. januar. Hun har vært i avisa siden mai 2010. Hansen har tidligere erfaring fra VG.

har nylig begynt som nyhetsjournalist hos avisa iTromsø, og tar nå del i den skjerpede konkurransen i ishavsbyen fram til februar 2013. Olsen har tidligere erfaring som...

er ansatt i ett års engasjement i Mediehuset iTromsø, ut januar 2013. Hun har frilanset for avisen siden februar 2010, hvor underholdningssidene Tromsøpuls stod i fokus....

er fast ansatt som reportasjejournalist i Mediehuset iTromsø, der han har vært fra 2010. Han har tidligere jobbet som vaktsjef i Dagbladet Finnmarken og som redigerer på...

er engasjert som journalist i Mediehuset iTromsø fra 1. februar. Hun er utdannet journalist fra Høgskolen i Bodø og Københavns Universitet. Hun har vært innom TvTromsø,...

er ansatt som medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Han har 20 års presseerfaring, blant annet som journalist i VG og Bergensavisen, og har vært redaktør i...

Ledig stilling



En liten rettelse til Einar Olsen

(Leserkommentar) - Du husker nok litt selektivt, skriver Jan Otto Hauge.

AV Helge Øgrim | Jan Otto Hauge, Leserkommentar [28.01.2009 11:42]

I et intervju i Journalisten (16/1) kommer tidligere A-pressesjef Einar Olsen med noen uttalelser jeg gjerne vil kommentere. Han mener pressestøtten mistet sin berettigelse med opphøret av partipressen, og i alle fall med innføringen av de store kommersielle blokkene. Videre sier Olsen at pressestøtteorganiseringen fra 1968 var et resultat av A-pressens arbeid i kontakt med Arbeiderpartiet, og at presseorganisasjonene spilte en mer perifer rolle Jeg er enig med Einar Olsen i disse betraktningene, men ikke helt i hans fremstilling av stortingsbehandlingen av revisjonen av pressestøtten i 1974.

Det var da den såkalte «Lex Arbeiderbladet» kom, noe Olsen ikke synes er en riktig beskrivelse. Jeg tror Olsen her husker litt selektivt, eller har glemt noe.

Kapital

Forslaget om å skreddersy pressestøtten slik at flest mulig Arbeiderpartiaviser skulle overleve, og med en effekt som ville gi Arbeiderbladet en eventyrlig kapitalinnsprøyting, møtte - som Olsen sier - massivt raseri fra de borgerlige partiene, og særlig fra Høyre.

Men så skurrer det. Olsen sier at SV, som kom inn med en stortingsgruppe på 16 representanter ved valget i 1973, og som Arbeiderpartiet var avhengig av for å få gjennom saker hvor de borgerlige partiene sto samlet mot, ikke turde å stemme ned forslaget. Olsen mener det skyldes redselen for et nytt Kings Bay, da SF i 1963 var med på å velte Arbeiderparti-regjeringen.

Hestehandel

Jeg vil minne om at det etter valget i 1973 var isfront mellom de to partiene som sammen hadde et knappest mulig flertall i Stortinget. Offisielle samtaler var det aldri snakk om, og alle forhandlinger var av det uformelle slaget. Jeg var på den tiden gruppesekretær i SV, og jeg kan forsikre Olsen om at redselen for å felle regjeringen var ganske moderat. Det så vi forøvrig under Alcan-saken, hvor det måtte utbrudd i SV-gruppen til for å berge regjeringen.

Nei, det som berget regjeringens forslag om pressestøtte i 1974 var en grei hestehandel på kammerset mellom Arbeiderpartiet og SV. Jeg husker det svært godt siden jeg i var involvert i prosessen.

SV var kommet et stykke på vei med samlingsprosessen, men det var mange skjær i sjøen. Et av dem var nedleggelsen av Orientering og Friheten, med sikte på å lage en ny partiavis for SV, det som siden ble Ny Tid.

Hestehandelen ble at SV stemte for «Lex Arbeiderbladet» mot at det samtidig ble gitt en betydelig pott til de politiske partienes organer, noe som i årene fra 1975 og fremover ga en dose penger til bl.a. Ny Tid. En ordning som forøvrig tilførte penger til Kristelig Folkepartis avis Folkets Framtid, og til andre mindre partiorganer.

Kanskje ikke noen stor sak. I det meste er jeg enig med Einar Olsen, men altså ikke i hans versjon av det som hendte mellom partiene på Stortinget.

(Sist oppdatert: 07.02.2009 13:28)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Blogger

Siste kommentarer

Ordbøker


Flere meldinger

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content