Bloggere, opphavsrett og bilder

Bloggere forsyner seg av andres bilder.

En livlig debatt på Journalistens nettutgave tyder på at mange tror problemet kan løses med en kombinasjon av informasjon og inkasso.

Det første har selvsagt alltid noe for seg. Diskusjonen har nok bidratt til å spre kjennskapen til opphavsrett blant norske bloggere, som i likhet med sine hundretalls millioner «kolleger» verden over har et noe lemfeldig forhold til reglene.

Samtidig er det naivt å tro at man kan stanse lekkasjene ved streng oppdragelse. Vannet presser mot dikene, og det fins ikke nok fingre til å tette hullene som må oppstå.

Ideen om at inkasso kan stanse den nye informasjonsflyten, er ikke bare naiv, den er direkte skadelig. Det ville være å gjenta plateselskapenes strategi mot fildeling, bare med den forskjell at det her vil finnes udiskutable rettssubjekter å forfølge. Til gjengjeld er de veldig mange, og det er vanskelig å dokumentere hvilken skade de påfører opphavsrettseier selv om bruddene på åndsverkloven er udiskutable.

En slik strategi kan bremse lekkasjen, men ikke stanse den. Derfor trengs det noe annet enn konservative grep.

Fotografer som gjør deler av sin portefølje gratis tilgjengelig for ikke-kommersielle medier, som de fleste blogger er, kan oppleve at arbeidet og navnet deres blir bedre kjent. Legg ut bilder med Creative Commons-lisens på egen nettside eller hos bildedelere som Flickr, gjerne i lav oppløsning. Gevinsten blir kanskje større marked for din kommersielle virksomhet, og sikkert større respekt blant nettfolket, også for opphavsretten din.

Bildebyråene trenger samtidig en prisstrategi for å utnytte de nye markedene når de gamle er for nedadgående. Det er ikke marked for enkeltbilder til 600 i bloggsfæren. Da forutsetter man at tiden vil stanse opp og helst skrus tilbake. Det må være bedre å rekke en hånd til nye medier som kan gi framtidige inntekter.

Avisene kan vurdere å dele av sin store bildeskatt. Arkiver vil utvilsomt få mange besøk, hvis de gjøres til gode interaktive nettsteder, og kan brukes til å hente reklameinntekter fra det som ellers er ganske død kapital. Lavprismodeller og gratisvarianter mot lenking, trafikk og goodwill er modeller som bør utforskes.

Det er ikke til å komme bort fra at selve digitaliseringen utfordrer hele copyrighten. Vi kan mislike dette faktum, men ikke velge det bort. Derfor trengs det åpenhet, samarbeid med de nye aktørene og en langsom men fordomsfri offentlig diskusjon om hvilken rolle opphavsretten vil spille i framtida, hvor den kan falle bort og hvordan den skal håndheves.