– Vil aldri redusere ytringsfriheten

Statsministeren inviterte til en pressebriefing i ettermiddag i et forsøk på å roe gemyttene rundt det omstridte forslaget om å ta inn en ny bestemmelse i straffelovens såkalte «hatparagraf», § 135 a, for å verne mot hånende kritikk av religion og livssyn.

Bakgrunnen er åpenbart den uro som gjør seg gjeldende i særlig Arbeiderpartiets og SVs stortingsgrupper og som kom åpent til uttrykk i en kronikk av stortingspresident Torbjørn Jagland i Aftenposten i dag.

Roer ned

Stoltenberg understreker at det eneste Stortinget er invitert til å stemme over er et forslag om å avskaffe den såkalte blasfemiparagrafen, som ikke har vært anvendt på 70 år. Forslaget om å kriminalisere religions- og livssynskritikk via et tillegg i straffeloven betegnet Stoltenberg som et forslag om å presisere lovteksten, men det skal ikke innskrenke ytringsfriheten.

– Det vi nå gjør er å invitere til debatt og høring om dette, og så kommer vi med et forslag til presisering av loven i 2011. Alt som er tillatt i dag vil være tillatt i 2011 og mer til. Vi legger opp til et mer liberalt lovverk, sier statsministeren.

Da han ble foreholdt formuleringer fra Justisdepartementet som går langt i å beskrive en eventuell ny lov som forbyr hånende eller hatefull omtale av religioner og livssyn, svarte Stoltenberg:

– Det jeg sier nå, det er det som gjelder.

Statsministeren fremholdt at verken Muhammed-karikaturer eller filmer som Life of Brian vil bli rammet av en utvidet rasismeparagraf. Aftenpostens Harald Stanghelle spurte om det ikke er domstolene som avgjør hvordan et vern av religiøse følelser vil bli praktisert.

Et forslag til ny paragraf 135 a kommer ifølge Stoltenberg etter debatten, trolig i 2011.

Regjeringens pressemelding 19. januar lød:

Bedre vern mot hatefulle ytringer

Regjeringen vil utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. – Vi får et bedre vern mot sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt, sier justisminister Knut Storberget. Blasfemibestemmelsen i straffeloven foreslås fjernet, siden den da ikke lenger er nødvendig.

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern. I dag ivaretas dette delvis av straffelovens formuleringer om straff for hatefulle ytringer, men ikke fullt ut.

Regjeringen vil derfor foreslå å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Forslaget vil bli fremmet i forbindelse med ikraftsetting av den nye straffeloven.

Kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten. For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Men straff bør normalt ikke brukes for å verne moralske eller religiøse normer. Dette er et generelt prinsipp for kriminalisering som Stortinget har sluttet seg til. Derfor foreslår ikke regjeringen et eget straffebud som verner mot blasfemiske ytringer i den nye straffeloven.