Kjetil Haanes er nestleder i Norsk Journalistlag. Foto: Kathrine Geard
– Vis hvor pengene blir brukt
Journalistlaget vurderer å kreve at mottakerne redegjør årlig for hva pressestøtten brukes til.
Pressestøtten skal gå til å styrke det redaksjonelle produktet og ikke forsvinne inn i konsernregnskap, fikk Norsk Journalistlags landsstyre høre på sitt møte tirsdag.
Et internt eierskapsutvalg har formulert en rekke foreløpige forslag til endringer i eierskapskapittelet i NJs program. Programmet skal revideres på landsmøtet i slutten av april.
NJ ønsker på denne måten samtidig å forberede innspill til Kulturdepartementets varslede revidering av dagens medieeierskapslov.
Økt pressestøtte
– Vi foreslår at NJ forplikter seg til gå inn for økt pressestøtte, noe bransjen har bedt om. Aviser som mottar pressestøtte må kunne redegjøre for hvordan pengene er brukt. Støtten skal etter vår mening brukes til å styrke det redaksjonelle produktet, slik at avisene oppfyller sitt samfunnsoppdrag. I dag hender det at pressestøtte går inn i det store sluket i konserner, sa nestleder Kjetil Haanes da han redegjorde for utvalgets arbeid på NJ-landsstyrets møte tirsdag.
På denne bakgrunnen vurderer eierskapsutvalget å foreslå en formulering om at NJ skal arbeide for at «at alle mottakere av pressestøtte årlig redegjør for hvordan støtten har blitt brukt til å styrke det redaksjonelle produktet».
Telenor-paragraf
Utvalget har foreløpig ikke konkludert. Utvalgsmedlemmene, med Haanes i spissen, ønsket å ta med seg signaler fra landsstyret, før de endelige forslagene utarbeides og behandles på neste landsstyremøte i mars.
NJ ser ut til å gå inn for en medielovgivning som inkluderer digitale medier, og som begrenser vertikal eierkonsentrasjon. Det siste er spesielt myntet på Telenor, som har stor mediemakt gjennom sitt eierskap i både innholds- og distribusjonskanaler.
Den foreløpige versjonen inkluderer et forslag om å ta ut uttrykket «differensiert presse» fra dagens hovedpunkt (pkt. 12) om eierskap, samt kravet om at bedrifter som mottar pressestøtte skal redegjøre for hvordan støtten er blitt brukt (nytt pkt. 23).
Fra norsk til godt?
Hovedpunktet kan dermed bli delt opp og bli seende slik ut:
»12. NJ vil arbeide for mangfold i eiere, innhold og meninger i norske medier.
13. NJ vil arbeide mot eierkonsentrasjon både nasjonalt og regionalt. NJ legger vekt på hvordan eierskap utøves, og vil forsvare langsiktige eiere med respekt for lokal tradisjon og forankring, og med fokus på redaksjonell satsing og kvalitet».
Målet om «norsk eierskap» i dagens pkt. 12 kan bli erstattet av «godt eierskap».
Utvalget ser ut til å lande på et konkret forslag om at NJ skal arbeide for en årlig økning av pressestøtten.
Samfunnsansvar
Utvalget arbeider med å formulere flere strenge krav til medieeierne. Et foreløpig utkast går ut på at eierne har «et særlig samfunnsansvar og plikter å prioritere produktutvikling, styrking av kvaliteten på det journalistiske produktet, kompetanseheving og bedring av lønns- og arbeidsvilkår for journalistene».
Landsstyret foretok ikke noen realitetsbehandling av utvalgets innspill, men det framkom kritiske røster mot både for strenge krav til eierskapskonsentrasjon og rapporteringsplikt for bruken av pressestøtte.