Eierne drøftet Journalistens nettdebatt
Journalisten.no fortsetter som før, med full anledning til å undertegne anonymt. Fortsatt sterk skepsis i NJ.
Journalistens generalforsamling, som er identisk med Norsk Journalistlags landsstyre, drøftet i formiddag erfaringene med nettdebatter på Journalisten.no. Med et par unntak var samtlige kritiske til Journalistens praksis med å tillate anonyme innlegg eller bruk av såkalte nick.
Også kravet om forhåndsredigering av nettdebatter ble luftet, men de fleste innser at det toget er gått. For Journalisten innebærer dagens generalforsamling imidlertid ingen endringer.
– Vi inviterte til sanntidsdebatt og mulighet for bruk av nick, og det vil vi fortsette med, sa ansvarlig redaktør Helge Øgrim i en oppsummering på tampen av møtet.
Symbolsak for NJ
Spørsmålet om forhåndsredigering av nettdebatter har vært en viktig symbolsak for NJ, og det har vakt irritasjon i Journalistlaget at foreningens egen avis ikke følger de regler for nettdebatt som NJ selv forfekter.
NJ-ledelsen har imidlertid vært meget påpasselig med å understreke at Journalisten redigeres i henhold til Redaktørplakaten og at det er opp til redaktøren å avgjøre hvilke regler for nettdebatt som skal følges.
Debatten evaluert
Til generalforsamlingen i formiddag var det utarbeidet en evaluering av erfaringene med nettdebatt på Journalisten.no i perioden 23. oktober 2008 til 23. januar i år. Undersøkelsen er foretatt av en masterstudent på Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.
Den viser at det i perioden har vært 216 leserkommentarer til i alt 72 saker på Journalistens nettsted. 103 personer har skrevet innleggene, og 80 prosent av kommentarene er signert med fullt navn.
Flere innlegg, høy temperatur
Styreleder i Journalisten, Tore Tollersrud, sier at undersøkelsen avdekker en del positive utviklingstrekk. Det er blitt flere innlegg og høyere temperatur, men fortsatt er det en oppgave å få økt debatten på nettstedet. Tollersrud mener at muligheten til å skrive anonyme innlegg ikke ser ut til å ha gitt noen stor kvalitativ gevinst.
Som svar på et direkte spørsmål fra Finn Våga (Stavanger Aftenblad) i generalforsamlingen, sa redaktør Helge Øgrim at han ikke kunne se for seg at tradisjonell forhåndsredigering vil bli gjeninnført, verken i Journalisten eller i andre nettmedier. Derimot så Øgrim tendenser til at det på andre plattformer, som for eksempel Twitter, i økende grad brukes fullt navn.
Ingen kloakk
NJ-leder Elin Floberghagen uttalte at hun aldri har vært redd for at Journalisten.no skulle utvikle seg til en slags kloakk, slik blant annet professor Bernt Hagtvet frykter nettmediene skal bli. Hun var imidlertid bekymret for bruken av anonyme innlegg.
– Undersøkelsen viser at adgangen til anonyme innlegg ikke gir noen tilleggsverdi, og jeg skjønner ganske enkelt ikke begrunnelsen for dette. Jeg mener det bør være anledning til å ytre seg anonymt, men det bør forbeholdes litt større anledninger, sier Floberghagen.
Også generalsekretær Jahn-Arne Olsen mente det bør være mulighet til anonyme innlegg, men at dette må være unntaket.
Journalisten viser vei
Audun Solberg (VG) var imidlertid av den oppfatning at Journalisten med sin praksis kanskje viser vei når det gjelder å finne et kompromiss mellom de som ønsker full frihet på nettet og de som ønsker full forhåndsredigering.
– Journalisten forhåndsredigerer ikke, men har rask etterkontroll, og de tillater anonyme innlegg mot at debattantenes identitet er kjent for redaksjonen. Kanskje kan det være at Journalisten her velger et kompromiss som viser vei.
(Sist oppdatert: 10.02.2009 14:53)- Logg på for å skrive kommentarer.
Del med venner
Siste kommentarer
- Shazia Sarwar om Nye aksjoner mot Dagbladet
- Per Flåthe om Nye aksjoner mot Dagbladet
- Kristine Løwe om Nektes P4-praksis
- Helge Øgrim om Helle fikk pepper på Hell
Da du var 20, hadde du sett for deg at det skulle bli like lett å sjarmere folk når du ble 70?
Aftenposten griller Gerhard Heiberg.
Mediefolk
Øystein Sørumshagen (31)
[09.02.2010]slutter som nyhetsredaktør i Buskerud-avisen Bygdeposten for å bli informasjonsrådgiver for KrFs stortingsgruppe. Sørumshagen har vært nyhetsredaktør i Bygdeposten siden 2003.
»Per Christian Magnus (50)
[08.02.2010]er ansatt som journalist i NRK Hordaland. Han kommer fra TV 2, hvor han har 15 års erfaring som utenriksreporter, redaksjonssjef og dokumentarfilmskaper.
»Stian Saur
[08.02.2010]har begynt som kommunikasjonsrådgiver i Troms fylkeskommune. Han kom fra stilling som journalist i Nordlys, og har før det vært ansatt i VG, Bladet Tromsø og Radio Tromsø.
Erlend Frafjord (37)
[08.02.2010]har tatt sluttpakke etter 11 år som journalist i Stavanger Aftenblad. Han var tidligere journalist i Bergens Tidende.
»Leif Gjerstad (58)
[05.02.2010]er ansatt i halvtidsstilling som journalist i Journalisten, etter å ha vært tilknyttet redaksjonen som vikar og frilanser de siste årene.
»Aksjekurser
Symbol Last Change SCH.OL POL.OL MEC.L MTG-B.ST PSM.DE RSS innenriks
RSS utenriks
Jeg tror på at debattantene selv klarer å styre kommentarene i riktig retning. Hvis flere velger å skrive under med fullt navn (slik jeg gjør), vil kanskje noen følge etter. Det burde også være slik at de som skriver under med fullt navn får høyere ranking av systemet.
(Per dags dato er det ikke ikke mulig med Drupal-systemet som dere benytter, men det er jo intet problem å lage/ønske en modul som gjør dette mulig).
Dog har jeg også tro på ingen sensur eller forhåndskontroll av innlegg. Den israelske avisen Haaretz har ingen sensur av innlegg. Der er tendensen (ut fra det jeg har sett) at andre brukere argumenterer mot hatefulle og rasistiske innlegg som gjør at man får dette fram i lyset. Det viser seg fort at de som legger inn sinte og hatefulle ytringer ikke har balasten som skal til for å argumentere for sitt syn.
Er det bedre å tie ihjel slike ytringer? Er det automatisk slik at anonyme forum fordrer hatefulle og rasistiske ytringer? Burde redaktøransvaret også gjelde for kommentarinnlegg i sanntid?
Hovedproblemet med anonyme debatter er som kjent troverdighet. Man trenger ikke drive gjøn med Kjetil Try for å erfare det. Derfor vil graden av troverdighet, og dermed betydning i samfunnsdebatten, være ganske proporsjonal med andelen signerte innlegg.
Heller ikke jeg tror Journalisten.no vil bli noen kloakk med dagens debattsystem - det kan vi trygt overlate til andre steder som vil la folk tømme seg fritt. Men jeg er overbevist om at Journalisten.no vil spille en viktigere rolle i mediedebatten dersom terskelen for å skrive anonymt heves betydelig.
Det er ris til egen bak å publisere innlegg under psevdonym på et seriøst nettsted. Dette selv om redaksjonen har epostadressen til psevdonymet. De få, men selvfølgelige unntakene, har pressen stort sett håndtert greit, og det ville nok Journalisten.no klart i like stor grad.
Hvis redaksjonen selv ønsker å skjerpe profilen ett hakk.
Det foregår en riktig utvikling både her i Journalisten.no, hos Dagbladet.no og på nettdebatter generelt. Flere og flere velger å stå fram med fullt navn, noe som hever debattens nivå fordi folk da må skjerpe seg. Man kan ikke servere hva som helst når man har navnelapp.
Jeg forsvarer likevel Journalisten.nos prinsipp om at folk skal kunne poste anonymt. Det kan være at noen har synspunkter eller informasjon om en sak som de ikke vil ha under eget navn, av frykt for reaksjoner elller represalier.
Jeg tror det har null betydning for Journalisten.nos "rolle i mediedebatten" om det av og til kommer et anonymt innlegg. Det er hvordan debatten styres og røktes som avgjør kvaliteteten.
Man må vel skille mellom det å bruke nick, og det å være helt anonym? På nett generelt er jeg antagelig bedre kjent under nicket Hjorthen, enn jeg er under mitt fulle navn, som jeg bruker her og nå.
Altså, jeg er ikke anonym selv om jeg bruker nick, og det burde være uproblematisk uansett hvilket av navnene jeg valgte å bruke?
Dette er kanskje en overraskelse, men de fleste av oss forholder oss også til en virkelighet utenfor nettet.
I den virkeligheten er vi fysiske personer, ikke nick. Den virkeligheten gjelder faktisk også på nett, og den eneste måten å identifisere folk på, er med fullt navn og evt. bilde. En debatt med nick blir en virtuell debatt med virtuelle meninger - en smurfedebatt. Ordentlige debatter foregår under fullt navn.
Du kan lære det, eller velge å gjemme deg i den virtuelle verdenen.
Det her er sikkert merkelig for enkelte, men for den oppvoksende generasjon er det ikke noe skille mellom den "virkelige" verden og "cyberspace" som enkelte kaller dem, men de er konvergente. Det er altså en og samme verden.
At debatter med nick er virtuelle debatter (smurfedebatter som du kaller det) er vås, folk har debattert i papiravisene med pseudonym i alle år. Det er ingen forskjell.
Christoph Schmitz
Her tror jeg rett og slett ikke du vet hva du snakker om, eventuelt befinner deg i en tidslomme der det fortsatt er 1994?
Hvem er Toralf Sandåker? Jeg aner ikke, for meg er det ett fett om du bruker fullt navn eller om du velger å bruke nick. Det jeg bryr meg om er hva du skriver.
Men om jeg lurer på om du f.eks er et troll, eller av en annen grunn er nysgjerig på hvem denne Toralf Sandåker er, så kan jeg selvfølgelig Google navnet ditt, og da får jeg snaut 10 000 treff. Om jeg til sammenligning googler det nicket jeg bruker på nett, altså Hjorthen, så får jeg over 78 000 treff. Begge søkene gjør det enkelt å finne ut våre respektuve yrker, hvor vi bor. Mitt virkelige navn er lett å finne. Det er i praksis ingen forskjell. Eller om det er noen forskjell så er den vel heller slik at du antagelig finner ut langt mer om min person ved å søke på mitt nick, enn jeg finner ut om din ved å søke på ditt fulle navn.
Nå er riktignok jeg bare semi-anonym, men selv om jeg hadde satt alle kluter inn på å holde mitt egentlige navn utenfor min nettidentitet, noe det jo kunne vært gode grunner til forsåvidt, så hadde det ikke gjort større forskjell så lenge jeg bruker samme nick, hele tiden. Man bygger seg en identitet , uansett om man bruker fullt navn eller nick.
Jeg tror både du og Christoph Schmitz skjønner hvor jeg vil:
Spørsmålet slik jeg ser det, er om debattene på Journalisten.no blir bedre og mer vesentlige hvis deltakerne undertegner med fullt navn. Jeg mener ja, fordi det er viktig både å kunne forholde seg til meningene og til hvem som står bak dem. Det gjelder selvsagt uansett medium.
Man må gjerne prøve å bygge opp sin etos med et kallenavn, men i en demokratisk debatt blir nok det ganske tungt. Og det hjelper heller ikke mye å undervurdere folk man er uenige med ved å antyde at de hadde skiftet mening om de hadde skjønt noe eller vært yngre. Det er neppe heller en debattform som bidrar til å heve nivået.
..til debatten er at mobiltelefonen min er død og jeg, fr.martinsen, får ikke skrevet innlegg her som meg selv - men det er jo alltids et mobilnummer å låne.. Derfor er det Hjorten som står som forfatter av denne, men det er altså fr.martinsen som skriver):
Jeg føler meg tvunget på Internettets AA-møte:
Hei, jeg heter Jorunn Martinsen og jeg jobber i kommunen.
Er det greit? Får dere til å høre hva jeg har å si da?
Jeg liker ikke at andre syns de kan definere for meg hvilke faktorer ved livet mitt jeg må gjøre rede for for å kunne ytre meg i en sak.
Og jeg syns noen av dere gjør denne samtalen litt liten.
Den offentlige samtalen består ikke bare av debatt om økonomi og politikk der vi er vant til å tro at vi vet hvem med hvilken agenda som står bak utsagn.
Man kan ha helt andre motiver enn at man ikke står for et utsagn eller at man er redd for å få sparken for å ønske å være anonym eller psevdonym: Akkurat som vi ellers tar frem andre identiteter (eller i det minste andre sider ved oss) avhengig av hvor vi er, kan vi ønske å gjøre det på internett også. På ikke-internett gjør vi dette med litt andre klær, vi snakker om ulike ting og på ulike måter avhengig av om vi er på morgenmøte i redaksjonen eller om vi er på pub med kamerater. Det betyr ikke at vi ikke står for det vi gjør ellers i døgnet, vi bare vektlegger ulike funksjoner.
Det er fordeler ved å være anonym/psevdonym. La oss si at Jorunn Martinsen jobber i en lavlønnet jobb i kommunen. Kanskje trenger hun å bygge seg et psevdonym, en figur som er den frekke fr.martinsen som er i stand til å si hva som helst. Eller kanskje hun sitter som saksbehandler og bare ikke orker at klientene hennes skal kunne google seg frem til hver eneste ytring (selv om hun står for dem).
Jeg liker å være under psevdonym, andre kan ha andre behov, det er greit for meg. Jeg lever ikke i den tro at det som passer meg nødvendigvis er det riktige og at det skal gjelde alle.
Hvert nettsted har selvsagt rett til å definere regler for seg selv. Når det gjelder Journalisten er jo hovedproblemet slik jeg ser det at ingen snakker sammen. Før denne diskusjonen var det 4 stk. som hadde skrevet noe her i løpet av to døgn. Jeg syns det Dagbladet tester nå virker interessant. Der kan man lage seg en psevdonym profil (eller fullt navn) der alle innlegg du har skrevet i Dagbladet blir samlet. Og for min del også innlegg fra den private bloggen min og fra twittermeldingene etter eget valg. Slik sett blir jeg som psevdonym mer tydelig (http://www.dagbladet.no/profil/?userId=1000000312) og samtalen i nettdebattene hermer ikke-nettet mer enn om alle er like ukjente for hverandre.
(Jorun var forresten bare et eksempel, jeg holder fast ved mitt psevdonym)
fr.martinsen
Dersom det er slik at Toralf Sandåker har inngående kunnskap om anonymitet og bruk av pseudonym i nettdebatter, så velger jeg å tro at han snakker mot bedre vitende når han hevder at det blir for tungt å bygge ethos rundt et nick/pseudonym på nett, og at "ordentlige debatter foregår med fullt navn". Alternativet er at han her er mer skråsikker enn det han har dekning for å være.
Det er ingen praktisk forskjell i nettdebatter om man kaller seg for døpenavnet Jan Johansen eller Hjorthen, med unnntak av at det sannsyligvis bare finnes èn Hjorthen, men en mulighet for tusenvis av identiteter med navnet Jan Johansen. Når jeg ser signaturen til Hjorthen, slipper jeg å lure på HVILKEN Hjorthen.
Med mindre man av en eller annen grunn skulle ha behov for å søke opp debattdeltakerne i skattelistene (o skræk!)har det ingen betydning om man bruker sitt døpenavn eller et pseudonym, så lenge man er konsekvent.
Et pseudonym kan også være et helt vanlig navn. Eller ukjente varianter av ens eget. Jeg kunne f.eks. valgt å kalle meg Helene Groth. Ville det gjort mine innlegg på Journalisten.no mindre troverdige?
Hva i all verden ligger det i å kunne "identifisere" en debattdeltaker? Er det for å søke opp adressen deres og ta en tur hjemmom dem for å fortsette debatten der kanskje?
Hvilke unike fordeler skal det følge av en viten om en debattdeltakers døpenavn, så lenge navnet (Jan Johansen) ikke bringer mer kunnskap om personen enn det man kan søke seg til på nett?
Hvilken forskjell ville det gjort for Toralf Sandåker dersom Hjorthen aldri hadde brukt annet enn sitt døpenavn (Arne Hjorth Johansen) på nett?
Dersom Egil Olsen signerte et debattinnlegg i avisen med signaturen "Drillo", ville det vært nok til å endre på innholdets betydning, eller forfatters ethos?
Det er sikkert en overraskelse for enkelte, men det eksisterer en virkelighet også på nettet. Mange av oss skiller ikke mellom den og virkeligheten utenfor.
Det finnes faktisk minst en Hjorthen til i Norge, og vel også en eller to i Danmark, og jammen tror jeg de har en i USA også, men de er uansett bare bleke kopier!
Og nå ser jeg jo at jeg har vært uetterettelig her når jeg har hevdet at jeg har brukt fullt navn på Journalisten, for jammen har jeg brukt Hjorthen i stedet for Hjorth Johansen.
Akkurat i dette tilfellet er jo Sandåker inne på noe, jeg har vært uetterettelig fordi jeg har brukt nick og ikke fullt navn.