Miniforbund med maks innflytelse

Innføring av streikerett for de ansatte i A-pressen er én av flere viktige seire APF kan se tilbake på. Til tross for at forbundet er det nest minste i LO, har APF over år hatt betydelig større innflytelse enn størrelsen skulle tilsi.

Men det stopper ikke med streikeretten. APF spilte en meget viktig rolle også ved innføring av redaksjonell medbestemmelsesrett i A-pressen på slutten av 1970-tallet.

Ut av partiet

Senere, på landsmøtet i 1995, gikk APF foran og fikk opphevet det kollektive medlemskapet i Arbeiderpartiet. Samtidig ble navnet endret fra Arbeiderpartiets Presseforbund til Arbeiderbevegelsens Presseforbund og organisasjonsplikten opphevet. Leder i APF, Toril S. Alfsvåg i Rana Blad, sier at muligheten til å kunne påvirke LOs mediepolitikk og LO som god og langsiktig eier i A-pressen er den viktigste begrunnelse for APF. Hun synes ikke den medfølgende politiske dimensjon er vanskelig.

Møteplass

– Jeg har aldri vært medlem i noe politisk parti, og for meg er ikke LO-tilknytningen politisk problematisk.

– Hva med sammenblandingen av journalister, redaktører og direktører i en og samme fagforening?

– Det er mange år siden APF overførte tariffoppgavene til NJ. Jeg ser på APF som en møteplass for alle, der det er litt høyt under taket. Det er ingen problemer i dette, kanskje unntatt når vi journalister er i streik, sier Alfsvåg.

Også en av veteranene i det nåværende APF-styret, Tore Sjølie, er opptatt av APFs muligheter for innflytelse.

– Skal jeg være helt konkret, tror jeg APF kan ta æren for å ha reddet en avis. A-pressen hadde allerede vedtatt å nedlegge Telemarks-Avisa da APF tok opp saken i LO og fikk tilslutning for å stanse det, sier Tore Sjølie.

Den mangeårige NJ-sekretæren har vært fast møtende styremedlem i APF siden 1975 og kasserer siden 1976. Som en av få (Martin Tranmæl er en annen) er han tildelt forbundets gullmerke.

Få kvinner

Nå feirer forbundet 100 år. Det skjer med landsmøte og jubileumsfest 9. mars i Folkets Hus i Oslo. På landsmøtet vil man blant annet stille spørsmål om det er behov for en pressegruppe med A-pressens formålsparagraf og om fagbevegelsen vil fortsette å ha en pressegruppe som redigeres etter Redaktørplakaten.

I jubileumsåret har APF 859 medlemmer, med betydelig overvekt av menn (638 eller 74 prosent). Foreningen definerer seg som en «sammenslutning av redaksjonelle medarbeidere og disponenter i A-pressen, ANB og aviser og tidsskrifter som har tilknytning til arbeiderbevegelsen i Norge».

Man kan regne med at cirka 80-90 prosent av de NJ-organiserte journalistene i A-pressen også er med i APF.

For ordens skyld: Journalist Terje I. Olsson har vært medlem av APF siden 1971. Red.