Lot homohetsen ligge

Aftenpostens diskusjonsforum lot en lite hyggelig oppfordring til Erling Lae ligge ute i et døgn.

Les mer om

Les også

AV Martin Huseby Jensen [04.03.2009 06:00]

Fra lørdag ettermiddag til søndag ettermiddag lot Aftenposten et sjikanerende innlegg fra «Ella» ligge ute i en diskusjon rundt byrådsleder Erling Laes foredrag i Vrådal.

Lae argumenterte rundt retorikken til Frp og islamifiseringen av Norge. «Ella» argumenterte at han burde gjennomføre seksuelle handlinger på kompisen og kalte den profilerte Høyre-politikeren en «homojævel».

Lei hets

– Akkurat det er jeg vant med, sier Lae over telefonen.

– Hvordan blir du vant til slikt?

– Eller, vant og vant. Du kan si jeg har vent meg til at grumset kommer. Det er to temaer hvor man blir skylt ned med sjikane, grovheter og hets; det er innvandring og homofili, forteller byrådslederen.

Han mener at med slike debatter på nettet er det ikke nødvendigvis Siv Jensen som er modig med sine utspill, men heller de som tar til motmæle. Lae mener at de som velger å gjøre nettopp det, må tåle langt mer.

Vil ikke skjerpe reglene

Til tross for at det aktuelle innlegget ble liggende ute i over et døgn og at det til stadig dukker opp tilsvarende innlegg om andre mennesker i andre fora, ønsker ikke Lae strengere regler for nettdebatten.

– Det handler om ansvar og går det et døgn før grov sjikane fjernes, må nettredaktøren skjerpe seg, sier Lae og understreker at han selv ikke så det aktuelle innlegget.

Godt vant

Lae synes det er et stort problem at innlegg på linje med «Ellas» blir liggende lenge ute. Byrådslederen mener at nettavisene godt kan bli flinkere til å luke dem ut.

– Nå bør kanskje den personen vernes mot seg selv, sier han og legger til at personen i tillegg er anonym, noe som heller ikke synes å begeistre Lae spesielt.

Tidligere har byrådslederen i Oslo tatt vare på sjikanene som har vært rettet mot ham på de ulike nettforumene. Nå er han selv deltaker i debatten og har tatt et annet grep:

– Jeg har deltatt selv og har etter hvert begynt å ta igjen. Sjikanen sier ikke noe om meg, men om avsender.

Beklager

Aftenposten har tirsdag sendt brev til Erling Lae hvor avisen beklager innlegget i debattråden, og at det ble liggende såpass lenge. Nettredaktør Frank Gander forteller at det er menneskelig svikt som førte til at innlegget ikke ble fjernet tidligere.

Han viser videre til at det var få innom debattråden, og ingen har anmeldt innlegget, slik det oppfordres til. Hadde så skjedd, så ville innlegget vært fjernet i løpet av kort tid.

– Aftenpostens debattsentral var preget av særdeles høy aktivitet denne helgen med flere hundre innlegg i kø for moderatorene til enhver tid. Det er i gjennomgangen av disse innleggene at moderator har oversett det støtende innlegget i en ellers saklig debattråd.

Avsenderen av sjikanen er utestengt fra Aftenpostens debattforum.

(Sist oppdatert: 07.12.2009 14:59)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Aftenposten.nos eget valg å publisere

Submitted by Toralf Sandåker on 4 March, 2009 - 08:42.

Flere kommentarer fra samme leser

Det er sikkert flaut for nettredaktør Gander, men det er jo Aftenposten.nos eget valg å publisere slike innlegg. Spørsmålet er om de i tillegg til å åpne for slike innlegg, også åpner for å publisere innlegg der de ikke vet hvem som har skrevet dem.

Det står i artikkelen at "avsenderen av sjikanen er utestengt fra Aftenpostens debattforum", men det står ikke om nettavisen kjenner avsenderens identitet. Gjør den ikke det, beskytter nettavisen sjikanøren, og har slett ikke utestengt vedkommende, men i høyden utestengt vedkommendes signatur, e-postadresse eller mobilnummer.

Uansett hva virkeligheten er, står det ikke til å nekte at Aftenposten.no velger å drive en nettredaksjon som med åpne øyne publiserer anonym sjikane fra dem som ønsker det. Et bevisst valg som bidrar til å utvikle et dårlig leser- og annonsemiljø.

Spørsmålet er ikke om sjikanen får stå en time eller et døgn, men hvorfor slikt innhold i det hele tatt er en prioritert oppgave å legge til rette for i disse harde tider, for Aftenposten som for mange andre nettaviser.

Men det våger neppe redaktør eller utgiver å svare på.

Er fyllekjøring en prioritert oppgave?

Submitted by Heidi Nordby Lunde on 4 March, 2009 - 13:06.

Flere kommentarer fra samme leser

"Spørsmålet er ikke om sjikanen får stå en time eller et døgn, men hvorfor slikt innhold i det hele tatt er en prioritert oppgave å legge til rette for i disse harde tider"

eller sagt på en annen måte:

Eller sagt på en annen måte - å legge til rette for fyllekjøring er en "prioritert oppgave" fordi myndighetene bygger veier for privat veitrafikk i Norge, men ikke gir politiet ressurser nok til å kjøre promillekontroll og sette på sikkerhetsbelte på alle som skal ut og kjøre. Da er det bedre å forby privattrafikk, eller hva?

Se hele kommentaren her:
http://tinyurl.com/d7mvh8

Skal man legge begrensninger på alle fordi noen ødelegger?

Håpløs analogi

Submitted by Toralf Sandåker on 4 March, 2009 - 16:28.

Flere kommentarer fra samme leser

Å bruke veisystemet som analogi til en nettavis baserer seg på en premiss om at en nettavis er et offentlig sted med "fri ferdsel".

Om vi et øyeblikk lar øvrige mulige analogier som trafikkregler og førerkort ligge, er det nok å påpeke at en nettavis er en privateid publikasjon, der alt som publiseres (tekst, bilder, videoer og annonser) har en ansvarlig redaktør og utgiver. Dette er ganske milevidt unna "fri ferdsel", og det er det visst ikke alle som har fått med seg.

Ed: Hvem har forresten snakket om forbud her?

Forbud i praksis

Submitted by Heidi Nordby Lunde on 5 March, 2009 - 15:53.

Flere kommentarer fra samme leser

Du spør om "hvorfor slikt innhold i det hele tatt er en prioritert oppgave å legge til rette for i disse harde tider, for Aftenposten som for mange andre nettaviser." - Det kan da umulig tolkes som noe annet enn at man skal slutte å legge til rette for slikt innhold

Og med det insinuerer du samtidig at sjikane er et ønsket innhold fra de som har nettdebatter. Det er det ikke. Men at dette dukker opp blant de tusenvis av kommentarer som kommer inn daglig er like naturlig som at det dukker opp råkjørere og fyllekjørere på norske veier. Norske veier er for øvrig ikke åpne for "fri ferdsel" men gjennomregulert av myndighetene nettopp for å unngå villkjøring og ulykker. Dette forekommer allikevel.

Ikke prioritert?

Submitted by Helge Øgrim on 5 March, 2009 - 20:55.

Flere kommentarer fra samme leser

Det er fint om noen i Aftenposten.no deltar her og svarer på Sandåkers konkrete sprørmål om anonymitet.
Mens vi venter, kunne jeg tenke meg å gi et innspill til hovedspørsmålet han ofte vender tilbake til: Hvorfor tar nettaviser risikoen på sjikanøse innlegg?

Jeg tror svaret er at nettavisenes ansatte og ledere mener det finnes store verdier i den dialogiske meningsutvekslingen som oppsto med nettet. Den er flat, ved at den ikke skal gjennom noen instans først, den oppfordrer til å dokumentere påstander, fordi nettet gjør det lettere, den er ekstremt fri, og dermed også risikabel.

Ingen jeg kjenner i nettmedier er ukjent med det siste. De siste årene har det vært gjort mye lærerikt arbeid for å motvirke sjikane og andre plager. Resultatene er gode. Det gjenstår mye tøys, men det er forsvinnende få overgrep.

Hvis Sandåkers oppskrift var fulgt fra dag en, ville ingen av disse lærdommene blitt høstet. Nettdebatt drevet etter papiravisenes tradisjon, er rett og slett ikke nettdebatt.

Så jeg gjetter at svaret på "hvorfor slikt innhold i det hele tatt er en prioritert oppgave å legge til rette for i disse harde tider" (Sandåker), er at man synes nettdebatten er viktig og tror mediene kan utvikle seg videre hvis den får leve også hos dem.

Nettaviser er ikke papiraviser

Submitted by Toralf Sandåker on 7 March, 2009 - 15:30.

Flere kommentarer fra samme leser

@Helge Øgrim:

Her tar du opp kjernepunktet i mitt innlegg, og min hovedkritikk av måten seriøse medier organiserer nettdebatter på kan nettopp konsentreres i spørsmålet du formulerer:

"Hvorfor tar nettaviser risikoen på sjikanøse innlegg?"

Jeg mener det er konstruktivt å bruke dette som utgangspunkt for den generelle debatten som Laes opplevelse aktualiserer. Du har også gode poenger, selv om jeg ikke faller ned på de samme konklusjonene som du.

Men når du tillegger meg en "oppskrift", går du for langt. Jeg har aldri angitt noen oppskrift, langt mindre har jeg sans for å pålegge redaktører og utgivere oppskrifter eller detaljstyre regler for hvordan deres ansvar skal utøves. Og jeg har heller aldri hevdet at nettdebatter skal drives "etter papiravisenes tradisjon". Jeg mener det må finnes bedre løsninger enn å slippe til mer eller mindre anonyme meningsbærere med en mer eller mindre effektiv etterkontroll, og bedre løsninger enn å rdigere nettaviser som papiraviser.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg:

"Utfordringen for elektroniske medier som redigeres etter redaktørplakaten må derfor bli å kombinere muligheten til å håndheve det reelle redaktøransvaret med å tilrettelegge for den flyten et interaktivt medium bør ha. Hvordan det skal skje i praksis, må det være opp til hver enkelt redaktør å avgjøre."

@Heidi Nordby Lunde:

Du svarer på mitt spørsmål om hvorfor det er en prioritert oppgave å legge til rette for slikt (sjikanøst) innhold:

"Det kan da umulig tolkes som noe annet enn at man skal slutte å legge til rette for slikt innhold".

Det har du selvsagt rett i. Men hvordan dette skal skje må jo hver enkelt redaktør avgjøre.

Så fortsetter du:

"Og med det insinuerer du samtidig at sjikane er et ønsket innhold fra de som har nettdebatter. "

Der tar du munnen for full, jeg insinuerer ikke at sjikanen er ønsket når jeg spør hvorfor Aftenposten.no (og de fleste andre nettaviser) velger et publiseringssystem som indirekte tilrettelegger for sjikane. Mitt spørsmål er retorisk, men baserer seg på det kjedelige faktum at sjikanen i nettavisenes leserkommentarer er en kalkulert risiko. Og en kalkulert risiko innebærer at de ansvarlige med åpne øyne lar enkelte sjikanøse innlegg bli publisert, det er nær uunngåelig med den modellen de har valgt.

Jeg etterlyser litt mer fantasi i å utvikle modeller for nettpublisering som nettopp tar mediet på alvor, men samtidig også tar utgivernes og redaktørenes ansvar på alvor. Dagens nettaviser er i så måte åpenbart umodne. Løsningen er selvsagt ikke å stikke hodet i sanden og tvinge papiravisenes egenart ned over hodet på nettavisene. Men det vil også være naivt å tro at vi har funnet det endelige svaret på hvordan nettaviser best kan redigeres etter et drøyt tiår med dette mediet.

Manglende interesse?

Submitted by Pål Hivand on 9 March, 2009 - 09:10.

Flere kommentarer fra samme leser

@sandåker
Enhver blogger kan bekrefte at tilstedeværelse i eget kommentarfelt gjør anonyme kommentarer alldeles uproblematisk. Min erfaring er at så lenge jeg deltar i samtalen (kommentarene) selv, er det få (om noen) som føler seg kallet til sjikane.

Det som imidlertid kjennetegner Aftenposten og mange andre nettaviser, er at de er fraværende i egne kommentarfelt. Det virker som om de ganske enkelt ikke interesserer seg for kommentarene, utover at de skal være der. Og da ender kommentarfeltene som sinnaposer eller rop i mørket - som en slags hjelpeløs hale til det journalistiske produktet. Men det anses altså ikke som en del av produktet.

Å diskutere publiseringssystem er derfor en avsporing - det er den journalistiske holdningen til kommentarene som i utgangspunktet er problemet. Deltakelse og interssse gjør anonymitet uproblematisk. Mener jeg.
---
Pål Hivand
Blog: http://hivand.no

Neppe så enkelt

Submitted by Toralf Sandåker on 9 March, 2009 - 22:16.

Flere kommentarer fra samme leser

Jeg vil ikke spekulere i hva "tilstedeværelse i eget kommentarfelt" betyr for å minske sjikane i avisenes nettdebatter, men ser ikke bort fra at det kan ha innvirkning. Å overføre erfaringene fra blogger til store nettdebattsystemer med mer enn 10.000 innlegg i døgnet tror jeg likevel blir for enkelt.

Det er heller ikke publiseringssystemene som opptar meg, men nettopp den journalistiske, eller pressefaglige holdningen til nettdebatter. Helt uavhengig av publiseringsløsning eller tekniske prinsipper, mener jeg at nettavisenes største utfordring ligger i å utvikle et leser- og annonsemiljø som gjør dem viktige og troverdige nok til å være bærekraftige for "den postmodernistiske mediefremtiden". Skal de komme dit, har jeg ingen tro på at anonyme nettdebatter med sjikane og "rop i mørket" vil bidra i positiv retning.

Så har jeg også begrenset tro på å styre debatt og journalistikk med teknologi. Det er journalistikken som må setter rammer for de redaksjonelle valgene. Teknologiske løsninger er blant disse.

Neivel?

Submitted by Pål Hivand on 9 March, 2009 - 22:49.

Flere kommentarer fra samme leser

Interessant å se hvordan du argumenterer i sirkler og ender opp med argumentasjon for å gjøre nettdebatten til noe annet enn nettdebatt.

Du ender opp med å argumentere for forhåndskontroll som om nettet ikke har dramatisk endret premissene for debatten - men uten å si forhåndskontroll. Litt som Dag Solstad, som i bunn og grunn bare ikke liker at teknologien og den ubegrensa lagringsplassen faktisk gjør forhåndskontroll helt unødvendig.

For da kommer alle til orde. Og det bør de ikke?

---
Pål Hivand
Blog: hivand.no

Teknologi og styring

Submitted by Toralf Sandåker on 10 March, 2009 - 09:56.

Flere kommentarer fra samme leser

@Hivand:
Heller ikke du er vel spesielt glad for å bli tillagt meninger du ikke har, Hivand? Vi nærmer oss nok en grense for hva folk er interessert i å følge med på når du tyr til et slikt grep.

Jeg skal derfor nøye meg med å understreke at jeg liker teknologi svært godt, og har brukt store deler av de siste 20 årene til å kommunisere med og om teknologi.

Men det må være vi mennesker som aktivt bruker teknologien til å kommunisere slik vi ønsker, og ikke la teknologiens mange muligheter styre oss. For da blir det teknologene som setter rammene for samfunnsdebatten. Og det ønsker vel heller ikke du?