Frilanssatser splitter NJ

Er oppdragsgiverne villige til å betale frilansere et timehonorar som er mer enn dobbelt så høyt som timelønna for bedriftens fast ansatte journalister? Et internt utvalg i Norsk Journalistlag arbeider med en omstridt, ny modell for beregning av frilanshonorarer.

Systemet bygger på at oppdragsgiverne betaler en timepris som bygger på et forholdstall mellom:

* Lønnsnivået blant journalistene i den enkelte bedrift.

* Frilansernes faste, løpende kostnader, eksempelvis til pensjon, sykepenger, etterutdanning, kontor og utstyr.

* Frilansernes såkalt ikke-fakturerbare tidsbruk til etterutdanning, kurs, ferie, sykdom, administrasjon, salg og markedsføring.

Splittet landsstyre

NJs landsstyre diskuterte status i saken tirsdag. Til tross for enstemmighet om å arbeide videre med en ny honorarmodell, er landsstyret i realiteten splittet i saken. Frilanserne er skeptiske.

– Det blir veldig vanskelig for frilanserne å selge inn dette overfor arbeidsgiverne. Spesielt de ikke-fakturerbare kostnadene, sa Jørn Wad, leder av Frilansjournalistene/NJ og medlem av Norsk Journalistlags landsstyre.

Dagens honorering av frilansere bygger på faste satser. De er knyttet til om en sak er liten, standard eller stor, eller innslaget er ett, to eller fem minutter. Det tas ikke hensyn til bedriftens størrelse eller økonomiske situasjon.

Dette ønsker Norsk Journalistlag å gå vekk fra. I stedet vil man ha en modell der medgått tid er hovedregnemåten. Uenigheten går på hvilke faktorer man skal inkludere i beregningen av timepris.

Tommelen ned

Et eget frilansutvalg har arbeidet med å finne fram til et nytt system. I desember vendte landsstyret tommelen ned for forslag nr. 1. Det knyttet frilanshonorar direkte opp mot hvor mye de fast ansatte journalistene i sum koster den enkelte bedrift. Systemet brukes blant annet av de danske frilansjournalistene, og enkelte ønsker det som en felles nordisk modell.

I møtet før jul mente flertallet i landsstyret at det ikke bør være en oppgave for NJ å bidra til å synliggjøre totalkostnadene for fast ansatte medlemmer. Årsaken er blant annet å forebygge at arbeidsgiverne får gode ideer til innsparinger.

Justert mandat

I desembermøtet ble det besluttet å utvide frilansutvalget med NJ-jurist Ketil Heyerdahl og landsstyremedlem Stein Sneve (Avisa Nordland). Utvalget fikk justert sitt mandat for arbeidet med å utforme et nytt beregningssystem for frilanshonorarer.

Heyerdahl har i samarbeid med utvalget utarbeidet et regnearkbasert system, der den enkelte frilanser kan spesifisere sine reelle kostnader overfor oppdragsgivere. Det vil si de merkostnadene frilanserne har, i forhold til fast ansatte i en bedrift.

Utvalget har kommet fram til at den gjennomsnittlige timelønna for fast ansatte journalister i en mediebedrift må ganges med en faktor på 2,38, for å gi riktig timelønn for frilansoppdrag.

Skepsis og uenighet

Landsstyremedlem Audun Solberg (VG) er skeptisk til å bygge det nye honorarsystemet på ikke-fakturerbar tidsbruk.

– Det er en pedagogisk utfordring i forhold til oppdragsgiverne. Det bør i tilfelle legges inn et gjennomsnitt av hva frilanserne har av ikke-fakturerbare kostnader, sa han.

Nestleder i NJ, Kjetil Haanes, som deltar i frilansutvalget, er uenig med flertallet i landsstyret. Systemet som ble avvist før jul baserer seg på et forholdstall på 1,8. Tallet reflekterer de ekstra kostnadene bedriften har for sine fast ansatte, utover lønn. Timesatsen for frilansoppdrag blir dermed 1,8 ganger den gjennomsnittlige timelønna for fast ansatte.

Både Haanes og Wad ønsker å innføre denne modellen.

Frilanserne skal si sitt

Frilansjournalistene/NJ skal styrebehandle saken onsdag, og de to neste dagene blir den tema for tillitsråd i foreningen.

– Vårt syn er at det hadde vært best å ta utgangspunkt i hva en fast ansatt faktisk koster en bedrift, inkludert alle ordninger. Fram til desembermøtet i landsstyret var dette vårt utgangspunkt. Men vi forholder oss til det vedtaket landsstyret har gjort og tar en prosess i forhold til det som nå ligger på bordet, sier Wad.