- Frilanserne er på ville veier

– Dette provoserer oss som er kunder, sier Jens Barland. Han råder frilansjournalistene og Norsk Journalistlag til å legge bort arbeidet med et spesifisert og detaljert prissystem.

Som administrasjonssjef i Aftenpostens redaksjon har Barland ansvaret for frilanspolicyen til en av mediebransjens største innkjøpere av redaksjonelt stoff.

Omstridt modell

Bakgrunnen for Barlands reaksjon er nyheten om at et internt utvalg i Norsk Journalistlag arbeider med en omstridt, ny modell for beregning av frilanshonorarer. Systemet er ment å erstatte dagens veiledende satser, som få eller ingen oppdragsgivere og innkjøpere respekterer.

Barland råder NJ og frilanserne til å kutte ut samordningen av priser, som han mener minner om ulovlig kartellvirksomhet.

– De nye forslagene viser at de er på ville veier. Frilanserne må skjønne at de er i et marked for å selge en vare. Sats heller på å bli bedre forretningsfolk. Lær av næringsdrivende i andre bransjer, for eksempel frittstående advokater, lyder budskapet fra Barland.

Markedsstrategi

I stedet for en offensiv samordning, som han tror kan slå tilbake på frilanserne, råder Barland hver enkelt til å lage seg en markedsstrategi. Han mener en slik strategi kan fungere som guide og veiledning, i et marked som er basert på tilbud og etterspørsel.

Barland sier at innkjøpt stoff er en vare som Aftenposten priser i hvert enkelt tilfelle.

– Det er helt uinteressant for oss hvor mye penger og tid frilanserne bruker på kurs, sykefravær eller ferie, og det er bare unntaksvis at vi teller timer. Vi ser på produktene. Skulle liksom Odd Nerdrum solgt bilder basert på hvor mange timer han har brukt på dem, spør han.

Leverer hyppig

Barland har representert Aftenposten og de fire store regionavisene i dialogmøter med NJ om frilansspørsmål.

Han poengterer at de frilanserne som gjør det godt hos Aftenposten leverer hyppig og at de vet hvordan redaksjonene vil ha utformet stoffet.

– De svarer ja når vi spør og krangler ikke på prisen. De tar det heller igjen ved å levere ofte. Vi er glad i frilanserne våre og har behov for dem på flere stoffområder. Men hvis et kjøp oppleves som ubehagelig for oss, blir det med den ene gangen. Frilanserne bør opptre mer proft enn som så, sier Barland.

– Store muligheter

Barland mener dagens mediemarked åpner store muligheter for frilansere. Både fordi den økonomiske krisen fører til færre fast ansatte og fordi medieeierne satser sterkt på nye nisjeprodukter. Eksempelvis i blad- og magasinsektoren.

– De tør jo heller ikke å ansette folk fast, i frykt for konsekvensene dersom satsingene ikke skulle lykkes. Men det er jo behov for stoff å fylle produktene med. Jeg har forståelse for at frilanserne rammes av krisen, men i sum åpner det seg også mange muligheter for dem i denne urolige perioden, framholder Barland, som tror at det vil bli flere frilansjournalister i Norge de neste årene.

Han bekrefter at krisen medfører at Aftenposten også kutter ned på innkjøpt stoff.

Frisk debatt

Debatten om nytt honorarsystem går friskt også i Frilansjournalistene/NJ, som er samlet til landsråd i Meråker torsdag og fredag. På det lukkede debattforumet Frilanslista er flere kritisk til et mer differensiert system, knyttet til lønnsnivået blant fast ansatte i den enkelte bedrift. De mener dette vil innebære at frilansere godtar at likt arbeid lønnes ulikt.

Andre påpeker at det er NJs oppgave å sørge for at de felles, veiledende satsene blir respektert av alle redaktører og vaktsjefer.

Mellomledere

Jørn Wad, leder av Frilansjournalistene/NJ, tror det vil bli vanskelig for frilanserne å selge inn den skisserte NJ-modellen overfor oppdragsgiverne.

– Men det er positivt at vi får et system med punkter og knagger som den enkelte frilanser ofte ikke er oppmerksom på. Det er kanskje en idé at NJ bidrar til å skolere mellomlederne, de som ofte kjøper inn stoff, i denne måten å tenke på. Hele organisasjonen bør tenke slik, sa Wad da NJs landsstyre diskuterte honorarsaken tirsdag.