er ansatt som medie-rådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Rud-Knudsen har blant annet vært redaktør i Budstikka fra 2000-2009, redaktør i Mann og...
Se: En student med nett som førstevalg
Julie foretrekker nett fremfor papir.
»Lenge leve nettet» skriver Julie Ragnhild Andersen i sin blogg. Hun er noe så sjeldent som en journalistikkstudent som har nettmedier som førstevalg på sin søknad om praksisplass.
Hvorfor?
Vi har lest det før; journaliststudenter vil ikke jobbe i nettredaksjoner. Også E24-kommentator Elin Ørjasæter undres over studentenes manglende interesse for nettmediene i en kommentar.
Fortsatt er det ofte slik blant studenter ved journalistikkutdanningene i Norge. Det har førsteårsstudent Andersen ved Høgskolen i Oslo sett. Hun satte internett som førstevalg da hun skulle søke om praksisplass.
– Da jeg fortalte de andre om det, spurte de meg hvorfor jeg skulle det, sier hun.
Hun forteller at medstudentene opplever nettjournalistikken som stressende på grunn av det høye publiseringstempoet. Julie har en annen oppfatning av hva som er stressende.
– Jeg synes det er mer stressende når det jeg skriver til papir er levert, for da kan jeg ikke gå inn og endre på eventuelle feil slik jeg kan på nettet. Papirmediene tar lang tid, og det opplever jeg som mer slitsomt.
Hva?
Hun forteller at hun ble overrasket da Dagbladet.nos desksjef Jon Reidar Hammerfjeld var på forelesning ved HiO. For han sa at studentene kunne være på nett under forelesningen. Noe Andersen ikke har opplevd tidligere.
Den ene av de to forelesningene Hammerfjeld holdt på HiO var første gang noen rakk opp hånden da han spurte hvem som hadde nett som førstevalg til praksisplass. Hammerfjeld selv understreker at han ikke har noen kvantitativ undersøkelse på temaet.
– Jeg opplever dem som interessert i nett, men kanskje litt uforstående. De er veldig kvalitetsbevisste når det kommer til journalistikken, og så tenker de høy fart gir lav kvalitet. Men lav fart gir ikke automatisk høy kvalitet, sier han.
Hvordan?
Høyskolelektor Elsebeth Frey forteller at det virker som om en holdningsendring er underveis også blant studentene ved journalistikkutdanningen. Der har man med årets kull satset enda mer på nettjournalistikken.
– Vi ser i år at flere kan tenke seg å bli nettjournalister, men det er fortsatt ikke mange. Jeg tror kanskje det tar litt tid. Det vi blant annet gjør er å ha mer nettundervisning enn tidligere kull, fra høsten mulighet til å velge nett på linje med avis, radio og tv. Likevel tror jeg det tar noen år før like mange velger nett som avis, sier hun.
I bloggen skriver Julie Andersen at mye av pensumet er utdatert. Hun viser blant annet til Veslemøy Kjendslis lærebok Rett på sak, der det heter at å skrive for nett er å skrive kort.
Frey presiserer at denne boken er en generell journalistikkbok og ikke rettet mot nettjournalistikk. Hun forteller at de ved HiO så langt har brukt Ove Dalen og Jon Mjølhus' God nettskriving. Nå vurderer Frey Dalens oppfølger Effektiv nettskriving.
– Vi skal se gjennom pensumlisten, så høstens pensum er jeg ikke sikker på, sier hun.
Når?
Andersen forteller at holdningen til nettmediene varierer fra lærer til lærer.
– Noen av dem mener som jeg at det handler om å omstille seg for å kunne jobbe som nettjournalister. Men samtidig så er det jo folk med andre holdninger. Når vi lærer om layout, er fokus på papir fremfor nett.
Og når det gjelder sin fremtidige karriere som journalist har studenten en helt klar oppfatning.
– Jeg tror fortsatt det er en stund til papiravisene dør og blir overrasket når folk spør meg hvorfor jeg vil bli journalist i disse krisetider. Jeg vil rett i nettmediet og heller bygge ut karrieren der fremfor å måtte omstille meg etter å ha arbeidet i en papiravis.
Elsebeth Frey er ansatt i Journalisten hvor hun har permisjon.
(Sist oppdatert: 26.03.2009 10:18)- Logg på for å skrive kommentarer.
Mediefolk
Siste kommentarer
-
Carl-Erik Grimstad– Blottstiller sin udugelighet
-
Kristine HolmKrever at statsråden redder journalinnhold
-
Henrik SteenBonus til sjefen – kino for ansatte
-
Toralf SandåkerEr det greit å sitere fra Facebook?
I dag er jeg glad for at vi ikke ventet med nedbemanning og kostnadskuttLars Helle til Bergens Tidende.
Aksjekurser
| Symbol | Last | Change |
|---|---|---|
| SCH.OL | 145.00 | -3.00 |
| POL.OL | 24.00 | 0.00 |
| MEC.L | 209.25 | -8.25 |
| MTG-B.ST | 445.40 | -2.40 |
| PSM.DE | 15.34 | 0.01 |













.jpg?timestamp=300820102135)



_0.jpg?timestamp=300820100928)


Må si at som journalistikkstudent var dette nytt for meg. Det er mulig at det er slik ved høyskolen i Oslo, men ved journalistikkstudiet ved Norges Kreative fagskole var store deler av studentene på nett i praksisperioden sin, og vi hadde selskap av flere studenter både fra Gimlekollen, Volda og Bodø.
Men så har jo også hio "alltid" ligget litt etter på dette feltet...
På HiO har vi også praksis på nett! Dessuten krever mange av praksisplassene at vi forholder oss til både nett, papir, foto med mer. Poenget er at det er få av oss som velger nett som førstevalg av medium. Når vi skal søke praksisplasser, fyller vi ut et skjema der vi blant annet rangerer nett, dagspresse, magasin, tv og radio etter våre preferanser. Og nesten ingen setter nett først.
Dessuten er det visst en oppfatning blant de som allerede er journalister - både nett og papir - at vi studenter ikke vil på nettet, selv om vi ender opp med å gjøre det likevel.
Julie Ragnhild Andersen
www.accordingtojulie.com
Og hverken i Volda eller Bodø var det noen som klart svarte at de hadde nett som førstevalg. Men jeg spurte heller ikke motsatt, altså hvem som har papir som førstevalg. For alt jeg vet vil alle jobbe på tv
:)
Det virker som om det er særdeles få nettredaksjoner i det vide land som virkelig forsøker å enten utnytte nettpubliseringens muligheter til det fulle, eller tilby ordentlig stoff til sine brukere/lesere.
Skrekkeksemplene er Dagbladet.no og VG.no. De har begge elendig og stygg layout - og korte artikler (Dagbladet.no har Magasinet som er et hederlig unntak). Alle sier at nettartikler skal være korte fordi folk ikke orker å lese, og at det er for mye som tar oppmerksomheten vekk.
To ting kan hjelpe å forebygge dette:
Skriv lengre artikler - Blir det lengre artikler, blir folk vant til det og vanene vil etterhvert forandres
Rydd opp designet - Reklame, linker ut av teksten o.l. bør begrenses (eller i det minste grupperes på et mer naturlig sted).
Jeg har problemer med å finne gode norske nettaviser som både har en effektiv og god design, og som samtidig gir litt mer innhold til leseren/brukerne. Nå sier ikke jeg at alle artiklene burde være lange, men jeg tror folk ønsker mer utfyllende artikler om visse tema. Det burde være en god blanding, ikke bare dominert av «den korte artikkel»-doktrinen.
Gode utenlandske nettaviser med godt innhold og god design:
Dagbladet Information
Weekendavisen
The Independent
International Herald Tribune
Ynetnews
Hvis man ikke linker i teksten, utnytter man ikke nettpubliserings muligheter til det fulle.
Ellers har du rett: Layout er viktig også på nettet (og det er jo en av tingene jeg skriver om i bloggen, at vi bør lære mer om nett-layout på skolen). Og tekster kan godt være lange, så lenge journalisten har nok å skrive om.
Julie Ragnhild Andersen
www.accordingtojulie.com
Det er ikke rart journaliststudenter vil på nett, det er jo tydelig at papiret nedprioriteres i de store avisehusene. VG er blitt ei lerve av ei avis, det samme gjelder Dagbladet, og avismagasinene ser ut til å bli ribbet for gode penner. DN Lørdag er et eksempel på det siste. En gang var DN Lørdag en bauta i norsk presse, nå er DN Magasinet blitt en kjedelig avis hvor frilanset stoff uten mål og mening er sauset sammen til en rett hvor det er langt mellom høydepunktene. Det skjer i en tid hvor avisene mer enn noen gang burde satset på papiret.
Netter er ikke et alternativ for lange, grundige, overraskende reportasjer som du vil bruke tid på å lese. Journalistikken går en dyster tid i møte med den rådende strategien.
Avisene har kanskje gjort med skade en godt når de prioriterte papirutgaven framfor nettutgaven. Klassekampen.no og Morgenbladet.no er gode eksempler på dette. Innholdet i papirutgaven er bedre enn nettutgaven, nesten slik at de kunne spart seg penger ved å kutte vekk domeneavgifta.
Det burde være mulig med en balansegang mellom papir og nett. Jeg tror de fleste liker både å lese ei papiravis en gang i blant, men det er enklere å bruke nettet. Mulig at avisenes fremtid blir å komme ut til faste tider 2-3 ganger i uken, og heller fokusere på innhold ved å kutte vekk pupper og forbrukerartikler.
Avisene har bedrevet selvskudd med sine nettaviser, men spørsmålet er om de hadde noe valg?
Hvis VG hadde unnlatt å komme med egen nettutgave, vile stoffet blitt snappet opp og brukt av andre nettaviser fordi VGs nyheter passer utmerket som nettstoff. Det samme gjelder Dagbladet, Dagsavisen, Aftenposten... og derfor hadde de nok ikke noe alternativ enn å starte nettaviser som konkurrerer med deres egne papiraviser.
Dagens Næringsliv har en elendig nettside, og derfor skåner DN sin egen papiravis på kort sikt, men det er antagelig bare spørsmål om tid før DN må endre dette - og da kan de allerede ha tapt mye på at dette ikke ble gjort tidligere (tapte markledsandeler, oppmerksomhet etc...)
DN på hverdager er nemlig også gode nettsaker på grunn av sin lengde og fordi det er nyheter som målgruppen vil ha tidlig på dagen. Å ikke gjøre noe med dette - altsså forbedre sin egen nettside - vil bety bety at andre nettsteder bringer DNs nyheter før DNs papiravis ligger på pulten til leseren. (Hvorfor lese DN på papir når når du får de samme nyhetene på en mer effektiv måte på din egen kontor-pc? Etterhvert vil dette gå opp for leseren som betaler en liten formue for sitt DN-abonnement.)
Noe annet er lørdagsavisene, da er lesemønster et helt annet og flere av oss ønsker papiravisen. DN lørdag passer f.eks ikke på nett.
Klassekampens dagsutgave kan antagelig holde ut mye lenger på papir fordi den bringer stoff vi ikke må ha med en gang, men som vi kan "kose" oss med utover dagen på grunn av stoffets særegenhet og måten det er skrevet på. Det samme gjelder Morgenbladet, som i tillegg kommer på lørdager hvor vi altså har andre lesevaner.
Regionavisene er nok også heldigere stilt, men sdisse trever i dag med hvilket stoff som skal på papir og hva som skal legges på nettet. Et kaos hvor nettutgaven og papiravisen ødelegger for hverandre. Regionavisene har heller ikke utnyttet mulighetene som ligger i gode lørdagsmagasiner, deres magasiner er alt for regionale/lokale til å ta oppmerksomheten fra f.eks Dagbladet Magasinet.
Det er jo litt morsomt at Julies gode blogg får så mye oppmerksomhet. Som nyhetsredaktør i Teknisk Ukeblad gleder jeg meg over at Julie skal ha praksis hos oss i mai og juni. Hun har også fått sommervikariat hvor jeg sa at bloggen hennes var god nok som søknad.
Hos oss får hun jobbe både med papir og nett, ukentlig på papir og daglig på vårt nettsted tu.no.
Jeg underviser i webjournalistikk på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole. Mitt inntrykk herfra er at mange er i tvil om hva som er viktigst og hva de skal velge. Det er bra. For inntil nå, eller fortsatt, er det mange som tror at den seriøse journalistikken hører hjemme på trykk/radio/tv, mens nettet er til for minutt-til-minutt oppdateringer. Definisjonen av journalistikk er for mange det arbeidet journalister fyller dagen med. Og det er ofte ikke nettarbeid. Dette inntrykket har jeg en mistanke blir forsterket i elevenes praksisperioder selv om medienes produkter har mest å si for inntrykket studentene får. Det er mao mediebransjen som befester et uheldig inntrykk hos studentene.
Tall viser også at folk leser mer i dybden på nett enn i aviser. Det betyr at nettjournalistikken er redningen for den seriøse journalistikken. Det er ikke en trussel. Selv om kanskje A-Pressen og Schibsted ikke liker endringer i pengestrømmen.
Så hold deg på nett, Julie ☺
-- Erland Flaten
Her har journalisten og Journalisten glemt Norges største (og etter denne saken å dømme mest forutseende) journalistskole... Det er riktig det VG Nett-journalist Inger-Marit Sæby (min student) sier.
Noen fakta:
For 6 år siden opprettet NKF et todelt andreår, der studentene kunne velge fordypning i trykte- eller digitale medier. Allerede da valgte halvparten av våre studenter nett.
i 2006 var det en klar overvekt av studenter som valgte nettfordypning - faktisk så mange at vi la ned linja trykte medier.
Med andre ord går samtlige studenter på Norges Kreative Fagskole fordypning i digitale medier, og har gjort det ganske lenge.
Mange av dem er i praksis i nettaviser, og at bransjen setter pris på dette er udiskutabelt. Jobbundersøkelsen høsten 2008 viste at 87 % av studentene (33 av 38) var i jobb, 4 av de resterende 5 studerte videre, og 1 - en - student var jobbsøkende.
Bache: Vi har nok ikke glemt dere, spesielt med tanke på at undertegnede både har mottatt og gitt undervisning i journalistikk ved skolen da den het MI. Bakgrunnen for vinklingen er undersøkelsen som er lenket til tidligere i saken og ikke Ørjasæters betraktninger rundt journaliststudentenes holdninger til nettet.
Det er også verdt å ta med seg kollega Kristine Løwes betraktninger rundt søkermasse på sommerjobber i papirmediene kontra nettmediene.
http://kristinelowe.blogs.com/kristine_lowe/2007/03/index.html
Til sammen gir disse en oppfatning som igjen har ført til vinklingen på saken.
Min erfaring som journalistlærer er at de fleste journaliststudentene som får jobb både før og etter studiene havner i nettredaksjoner. Det er fordi de fleste nye jobbene har blitt opprettet her. Det har vi da også forsøkt å forberede dem på så godt som overhodet mulig i løpet av studiet. Høgskolen i Oslo har vært tidlig ute, og Elsebeth Frey er en av de som skal ha mye av æren for dette. (Det er interessant at alle nettpionerene på Høgskolen i Oslo er kvinner. Hurra for dem!)
Et annet spørsmål er hva journaliststudentene har lyst til å jobbe med når de begynner, og under studiet. Dette kan ikke vi lærere bestemme. Vi driver ikke indoktrinering. Det er ikke til å kommer forbi at nettavisene har hatt nokså lav status. Det er ikke undervisningens skyld. Mye av skylda må legges på nettavisene selv. De har i stor grad prioritert lett underholdningsstoff og raske nyheter. Det passer jo godt til brukssituasjonen, -og det er derfor nettavisene er i ferd med å konkurrere ut tabloidaviser på papir.
Men de ter naivt å tro at en slik strategi øker nettavisenes anseelse, selv om det gir økonomisk suksess. Det som gir status er fortsatt de store reportasjene, analysene, kommentarene, intervjuene. Altså typisk magasinstoff, eller papiravisstoff, i en tid da papiravisene er i ferd med å utvikle seg til et forklarende tillegg til nettavisenes nyhetsdekning, distribuert dagen derpå.
Først når nettavisene øker satsingen på slike mer kostbare former for journalistikk vil de stige i studentenes og de andre lesernes aktelse. Heldigvis er det mye som tyder på at mange nettredaksjoner ønsker dette. I mange av de redaksjonene som har råd til slikt, foregår det en interessant utvikling. Men fortsatt er det det bare en tendens. Hvis nettavisene vil øke sin status må de endre stoffprioritering. Så enkelt er det.
Uansett hva som skjer, vil nok svært mange av våre studenter møte arbeidslivet i en nettredaksjon. Jeg er sikker på at de vil gjøre det godt, selv om det kanskje ikke var førstevalget.
Magne Lindholm
Journalistutdanningen
Høgskolen i Oslo
Hvis vi kan være enige om at det viktigste i journalistikken, er å få fram egne nyheter, blir debatten om nett og papir enklere.
Da handler det om å publisere nyheten i den mest relevante kanalen. Holder den ikke til papirutgaven, må saken ut på nett. Holder den ut trykketida, kan den vente. Vanskeligere er det ikke og slik prøver vi å praktisere det i Teknisk Ukeblad hvor nettsjef Anders Brenna og jeg samarbeider om publiseringsløsningene. Og det kan godt hende dette er lettere i en redaksjon med en ukentlig utgave enn i en dagsavis, men prinsippene er stort sett de samme.
Hva slags saker som derimot gir journalister mest status, er en helt annen debatt, men temmelig uinteressant. En featuresak uten nyhetsverdi er ingen god feature, en kommentar som får fram nye problemstillinger, er mer tankevekkende enn slapp oppramsing av selvfølgeligheter osv.
Kollega Anders har et motto som umiddelbart kan synes litt for kategorisk: "Står det ikke på nett, så har det ikke skjedd".
Ingen kan vel egentlig være uenige i det - for det sier jo ingenting om hvilken kanal som er først.
Mest status fortjener de journalistene som produserer nyheter - basert på hyppighet og nyhetsverdi - uavhengig av sjanger.
Men de beste nyhetsreporterne er ofte ikke opptatt av status. Heldigvis.
Ett perspektiv mangler her: journalistutdanningene bør også forberede studentene på at mange av dem vil måtte skape seg sine egne jobber. Dette har til nå ikke virket så nødvendig, siden det har vært et godt arbeidsmarked de siste årene. Når dette nå snur (har snudd?), vil studentene fort kunne komme til å oppdage at de ikke bare må jobbe i nettpublikasjoner, men at de også vil måtte skape nettpublikasjoner selv (eventuelt bedrive nyskaping innenfor eksisterende mediebedrifter). Dette tror jeg kan være positivt - det har aldri vært lettere å komme i gang med ny medievirksomhet, og det må da være spennende å være med på å fornye journalistikken. Men systematisk undervisning i og refleksjon om gründervirksomhet og innovasjon er det neppe mye av på noen av journalistutdanningene, så her ligger det en stor utfordring.
Olav A. Øvrebø.
Det virker i denne debatten som om nettavis kun er tekst. De som i dag tar utdannelse for å jobbe i morgendagens medier må sannsynligvis beherske mye mer enn bare å skrive.
http://nrkbeta.no/ og http://www.aftenposten.no/spesial/ viser noe av hva som kommer til å være hverdagen i de mediene som overlever krisene fremover.
Jeg tror at man trenger å fokusere mye mer på alle mulighetene som ligger i nettmediet istedenfor å surve over at folk forlater papiravisen. De unge som idag vokser opp kommer ikke til å ha et forhold til at det er noe speiselt med å holde papir i hånden - til kaffen - eller i stua på kvelden som mange "eldre" liker . ( Jeg sitter jo her i stua nå med bærbar pc - og det tror jeg er vanlig for mange allerede)
De nye ipodene og de bittesmå pc'ene viser at man etterhvert gjerne tar frem informasjon på en elektronisk dings. Det varer nok ikke lenge før vi kan få alt opp på brillene våre heller - da kan vi se det i ekte 3d og klikke rundt med fingrene våre og løfte på de nyhetene vi vil se litt mer på.
Har også dere glemt at papir er miljøfiendlig - og de som om 20 år er godt voksne vil ikke lengre akseptere at miljøet skal ødelegges av masse papir.
Jeg tror man virkelig må skjerpe seg på steder som underviser journalister og se på fremtiden på en realistisk måte. I tillegg til å kunne masse om fortellerkunst / dramaturgi for å lage spennende videosmåsnutter på 3 min som man typisk kan tenke seg å se på på en ipod - så bør også studentene forstå hvordan en spennende nyhets sak kan legges ut med mulighet for å trykke rundt på grafiske oversikter og samtidig med mulighet for å høre hva kildene sa til deg som journalist. For om noen få år så vil lyden du tok under intervjuet ligge som vedlegg til artikkelen.
Var det noen som tenkte nå at dette er bare tull - vi skal jo også fremover ha journalister som lager lange artikler og graver dypt og avslører alvorlige ting ?
JO - men de har ikke noe papir som det blir trykket på - så de må tilpasse stoffet slik at det blir like spennende å finne ut av det ( ikke kall det lese det) for enten så hører man på det, ellers så ser man en video, ellers så er saken satt opp som enslags avansert feature - bare at bak hver av bildene så finnes det levende personer som man kan snakke med -live. ( som i de gammeldagse nettmøtene vi holder på med nå).
Jeg gleder meg til min 6 åring om 30 år er som meg. Da skal jeg som snart 70 åring sitte å humre i en stol å si- hva var det jeg sa - mens jeg på min bittelille ipod lignende sak ser et hologram av denne gamle kommentaren...
Så på Eidsvoll VGS sitt programfag Media og Informasjonskunnskap blir 17 og 18 åringer trent i alt fra å skrive artikler, lage radio og redigere film... for det tror jeg jammen de få tøffingene som skal jobbe videre som mediamennesker må se å lære seg alt sammen med en gang....
for om man ikke teknisk behersker alt dette - så må en god journalist vite om alt dette og forstå mulighetene- og så må de ha et godt nettverk med fagfolk som kan hjelpe dem å "vise frem" storyen som de har gravd frem på denne avanserte måten.
DA blir det ikke den ensidige forskjellen at tekst i avis er lang og tekst på nett er kort.....
Vi kan bare glede oss....
"Jeg tror at man trenger å fokusere mye mer på alle mulighetene som ligger i nettmediet istedenfor å surve over at folk forlater papiravisen. De unge som idag vokser opp kommer ikke til å ha et forhold til at det er noe speiselt med å holde papir i hånden - til kaffen - eller i stua på kvelden som mange "eldre" liker."
Helt enig i det!
Julie Ragnhild Andersen
www.accordingtojulie.com
Jeg er helt enig Øverbø. Studerer journalistikk selv og er i oppstartfasen av min egen nettavis.
Et større fokus på det å skape sin egen arbeidsplass etter utdanningen ville gitt opphav til mange gode nettaviser i framtiden.
Dessuten tror jeg det ville skapt større engasjement rundt utdanningen. Det er mye lettere å bli engasjert i noe man selv styrer og eier.
I første omgang kan journalistutdanningene hente inn forelesere som selv har startet opp egne mediebedrifter. Det vil inspirere.