Se: En student med nett som førstevalg

I bloggen skriver Julie Andersen at mye av pensumet er utdatert. Hun viser blant annet til Veslemøy Kjendslis lærebok Rett på sak, der det heter at å skrive for nett er å skrive kort.

Det virker som om det er særdeles få nettredaksjoner i det vide land som virkelig forsøker å enten utnytte nettpubliseringens muligheter til det fulle, eller tilby ordentlig stoff til sine brukere/lesere.

Skrekkeksemplene er Dagbladet.no og VG.no. De har begge elendig og stygg layout - og korte artikler (Dagbladet.no har Magasinet som er et hederlig unntak). Alle sier at nettartikler skal være korte fordi folk ikke orker å lese, og at det er for mye som tar oppmerksomheten vekk.

To ting kan hjelpe å forebygge dette:

Skriv lengre artikler - Blir det lengre artikler, blir folk vant til det og vanene vil etterhvert forandres

Rydd opp designet - Reklame, linker ut av teksten o.l. bør begrenses (eller i det minste grupperes på et mer naturlig sted).

Jeg har problemer med å finne gode norske nettaviser som både har en effektiv og god design, og som samtidig gir litt mer innhold til leseren/brukerne. Nå sier ikke jeg at alle artiklene burde være lange, men jeg tror folk ønsker mer utfyllende artikler om visse tema. Det burde være en god blanding, ikke bare dominert av «den korte artikkel»-doktrinen.

Gode utenlandske nettaviser med godt innhold og god design:

Dagbladet Information
Weekendavisen
The Independent
International Herald Tribune
Ynetnews

Det er ikke rart journaliststudenter vil på nett, det er jo tydelig at papiret nedprioriteres i de store avisehusene. VG er blitt ei lerve av ei avis, det samme gjelder Dagbladet, og avismagasinene ser ut til å bli ribbet for gode penner. DN Lørdag er et eksempel på det siste. En gang var DN Lørdag en bauta i norsk presse, nå er DN Magasinet blitt en kjedelig avis hvor frilanset stoff uten mål og mening er sauset sammen til en rett hvor det er langt mellom høydepunktene. Det skjer i en tid hvor avisene mer enn noen gang burde satset på papiret.
Netter er ikke et alternativ for lange, grundige, overraskende reportasjer som du vil bruke tid på å lese. Journalistikken går en dyster tid i møte med den rådende strategien.

Jeg underviser i webjournalistikk på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole. Mitt inntrykk herfra er at mange er i tvil om hva som er viktigst og hva de skal velge. Det er bra. For inntil nå, eller fortsatt, er det mange som tror at den seriøse journalistikken hører hjemme på trykk/radio/tv, mens nettet er til for minutt-til-minutt oppdateringer. Definisjonen av journalistikk er for mange det arbeidet journalister fyller dagen med. Og det er ofte ikke nettarbeid. Dette inntrykket har jeg en mistanke blir forsterket i elevenes praksisperioder selv om medienes produkter har mest å si for inntrykket studentene får. Det er mao mediebransjen som befester et uheldig inntrykk hos studentene.

Tall viser også at folk leser mer i dybden på nett enn i aviser. Det betyr at nettjournalistikken er redningen for den seriøse journalistikken. Det er ikke en trussel. Selv om kanskje A-Pressen og Schibsted ikke liker endringer i pengestrømmen.

Så hold deg på nett, Julie ☺

-- Erland Flaten

Bache: Vi har nok ikke glemt dere, spesielt med tanke på at undertegnede både har mottatt og gitt undervisning i journalistikk ved skolen da den het MI. Bakgrunnen for vinklingen er undersøkelsen som er lenket til tidligere i saken og ikke Ørjasæters betraktninger rundt journaliststudentenes holdninger til nettet.

Det er også verdt å ta med seg kollega Kristine Løwes betraktninger rundt søkermasse på sommerjobber i papirmediene kontra nettmediene.

http://kristinelowe.blogs.com/kristine_lowe/2007/03/index.html

Til sammen gir disse en oppfatning som igjen har ført til vinklingen på saken.

Hvis vi kan være enige om at det viktigste i journalistikken, er å få fram egne nyheter, blir debatten om nett og papir enklere.
Da handler det om å publisere nyheten i den mest relevante kanalen. Holder den ikke til papirutgaven, må saken ut på nett. Holder den ut trykketida, kan den vente. Vanskeligere er det ikke og slik prøver vi å praktisere det i Teknisk Ukeblad hvor nettsjef Anders Brenna og jeg samarbeider om publiseringsløsningene. Og det kan godt hende dette er lettere i en redaksjon med en ukentlig utgave enn i en dagsavis, men prinsippene er stort sett de samme.
Hva slags saker som derimot gir journalister mest status, er en helt annen debatt, men temmelig uinteressant. En featuresak uten nyhetsverdi er ingen god feature, en kommentar som får fram nye problemstillinger, er mer tankevekkende enn slapp oppramsing av selvfølgeligheter osv.
Kollega Anders har et motto som umiddelbart kan synes litt for kategorisk: "Står det ikke på nett, så har det ikke skjedd".
Ingen kan vel egentlig være uenige i det - for det sier jo ingenting om hvilken kanal som er først.
Mest status fortjener de journalistene som produserer nyheter - basert på hyppighet og nyhetsverdi - uavhengig av sjanger.
Men de beste nyhetsreporterne er ofte ikke opptatt av status. Heldigvis.

Det virker i denne debatten som om nettavis kun er tekst. De som i dag tar utdannelse for å jobbe i morgendagens medier må sannsynligvis beherske mye mer enn bare å skrive.
http://nrkbeta.no/ og http://www.aftenposten.no/spesial/ viser noe av hva som kommer til å være hverdagen i de mediene som overlever krisene fremover.

Jeg tror at man trenger å fokusere mye mer på alle mulighetene som ligger i nettmediet istedenfor å surve over at folk forlater papiravisen. De unge som idag vokser opp kommer ikke til å ha et forhold til at det er noe speiselt med å holde papir i hånden - til kaffen - eller i stua på kvelden som mange "eldre" liker . ( Jeg sitter jo her i stua nå med bærbar pc - og det tror jeg er vanlig for mange allerede)

De nye ipodene og de bittesmå pc'ene viser at man etterhvert gjerne tar frem informasjon på en elektronisk dings. Det varer nok ikke lenge før vi kan få alt opp på brillene våre heller - da kan vi se det i ekte 3d og klikke rundt med fingrene våre og løfte på de nyhetene vi vil se litt mer på.

Har også dere glemt at papir er miljøfiendlig - og de som om 20 år er godt voksne vil ikke lengre akseptere at miljøet skal ødelegges av masse papir.

Jeg tror man virkelig må skjerpe seg på steder som underviser journalister og se på fremtiden på en realistisk måte. I tillegg til å kunne masse om fortellerkunst / dramaturgi for å lage spennende videosmåsnutter på 3 min som man typisk kan tenke seg å se på på en ipod - så bør også studentene forstå hvordan en spennende nyhets sak kan legges ut med mulighet for å trykke rundt på grafiske oversikter og samtidig med mulighet for å høre hva kildene sa til deg som journalist. For om noen få år så vil lyden du tok under intervjuet ligge som vedlegg til artikkelen.

Var det noen som tenkte nå at dette er bare tull - vi skal jo også fremover ha journalister som lager lange artikler og graver dypt og avslører alvorlige ting ?

JO - men de har ikke noe papir som det blir trykket på - så de må tilpasse stoffet slik at det blir like spennende å finne ut av det ( ikke kall det lese det) for enten så hører man på det, ellers så ser man en video, ellers så er saken satt opp som enslags avansert feature - bare at bak hver av bildene så finnes det levende personer som man kan snakke med -live. ( som i de gammeldagse nettmøtene vi holder på med nå).

Jeg gleder meg til min 6 åring om 30 år er som meg. Da skal jeg som snart 70 åring sitte å humre i en stol å si- hva var det jeg sa - mens jeg på min bittelille ipod lignende sak ser et hologram av denne gamle kommentaren...

Så på Eidsvoll VGS sitt programfag Media og Informasjonskunnskap blir 17 og 18 åringer trent i alt fra å skrive artikler, lage radio og redigere film... for det tror jeg jammen de få tøffingene som skal jobbe videre som mediamennesker må se å lære seg alt sammen med en gang....

for om man ikke teknisk behersker alt dette - så må en god journalist vite om alt dette og forstå mulighetene- og så må de ha et godt nettverk med fagfolk som kan hjelpe dem å "vise frem" storyen som de har gravd frem på denne avanserte måten.

DA blir det ikke den ensidige forskjellen at tekst i avis er lang og tekst på nett er kort.....

Vi kan bare glede oss....

Jeg er helt enig Øverbø. Studerer journalistikk selv og er i oppstartfasen av min egen nettavis.
Et større fokus på det å skape sin egen arbeidsplass etter utdanningen ville gitt opphav til mange gode nettaviser i framtiden.
Dessuten tror jeg det ville skapt større engasjement rundt utdanningen. Det er mye lettere å bli engasjert i noe man selv styrer og eier.
I første omgang kan journalistutdanningene hente inn forelesere som selv har startet opp egne mediebedrifter. Det vil inspirere.