Sliten og tydelig preget

Det var en fattet konsernsjef som troppet opp i Schibsteds møterom i Apotekergata i Oslo fredag formiddag. Fotografene, flere enn vanlig, tok bildene som er tatt så mange ganger før av Aamot ved kvartalspresentasjonene som pleier å finne sted i samme lokalene.

Sammenbitt

Han bar ikke det vanlige brede smilet som pleier å være karakteristisk for Aamot når han møter pressen. Konsernsjefen var mer sammenbitt og lot blikket sveipe konstant over de oppmøtte analytikerne og journalistene mens konserndirektør Jan Erik Knarbakk orienterte om møtet.

– Det er en litt spesiell dag, jeg har vært forberedt på ganske lenge og gledet meg til at denne dagen skal være over i flere uker. Finanskrisen holdt meg fra å varsle dette i fjor høst, jeg hadde planlagt høykonjunktur i 2009 og 2010, og når den ikke kom, ble det vanskelig å si ifra til styreleder, sa Aamot og utløste humring blant tilhørerne.

Aamot forteller at det er to ting som har utløst hans annonserte avgang som konsernsjef senest i mars neste år. Den første, og kanskje viktigste årsaken, var at han slet med å finne motivasjonen i fjor sommer.– 20 år som konsernsjef er ganske krevende, det er bare å innrømme at man blir nokså sliten. Jeg brukte store deler av sommerferien til å restituere meg og slet med å finne motivasjonen. Det er et faresignal, fortalte Aamot.Arbeidsplikt

Den andre årsaken er situasjonen i finansmarkedet. Aamot mener det er riktig at konsernet får en ny leder gjennom denne perioden, slik at han ikke skal bruke sine siste krefter på nettopp dette. Aamot har arbeidsplikt i Schibsted fram til han fyller 60 år i september 2010. Ifølge styreleder Ole Jacob Sunde ligger det ikke i kortene at Aamot vil få verv i Stiftelsen Tinius.

– Men det kan godt tenkes at jeg kommer til å ringe Kjell fra tid til annen, sa Sunde.

Aamot kom inn i Schibsted før det ble etablert som mediekonsernet vi i dag kjenner. Den gang var Aamot 26 år og ble ansatt som økonomisjef i VG. Fire år før han ble ansatt som konsernsjef i Schibsted, ble han forfremmet i VG.

– Kjell ble formann, unnskyld, administrerende direktør i VG i 1985 og så konsernsjef i Schibsted i 1989. Tinius har fortalt at han måtte spørre to ganger om Aamot ville bli konsernsjef – første gang sa Aamot nei, andre gangen måtte han overtales. Vi har fått en leder som har hatt mye pågangsmot og klokskap i sin ledelse. Dette er ditt hovedverk, Kjell, og det vil jeg takke deg for, sa styrelederen til en konsernsjef som syntes preget av den varme omtalen.

Trosspørsmål

Aamot får med seg to årslønner på i underkant av 6 millioner kroner. Han eier aksjer i Schibsted og har en opsjonsavtale som i dagens marked er verdt 4,9 millioner kroner.

Da det ble åpnet for spørsmål fra salen ønsket en journalist å vite om man var på jakt etter en konsernsjef som har tro på papiravisen. Aamot lo godt. Mange oppfattet spørsmålet som myntet på Aamots utspill på BI om hans manglende tro på betalingsavisenes fremtid.

– Det er vel et ledende spørsmål, vi er ute etter en som har tro på papiravisen også, og som kan videreføre troen på god journalistikk.

Aamot regner selv med at han etter avgang i september neste år trolig vil dra til Frankrike, men roen til å nyte pastis på en fortauskafé, har han ikke.

Schibsted har over en periode forarbeidet for å finne en ny konsernsjef. Sunde ønsker ikke å si noe om hvor langt man er kommet i prosessen, men han utelukker ikke at en ny leder kan hentes fra systemet.

– Det er helt åpenbart at Schibsted har mange dyktige ledere i dag, og det er klart at de vil være kandidater til jobben.