Tror ikke folk vil betale for nettaviser

Nettekspert Arne Krumsvik, som i disse dager deltar på Web 2.0 Expo i San Fransisco, gir ikke direktørene stort håp om å øke inntjeningen for nettavisene gjennom brukerbetaling.

– Jeg har ingen tro på at brukerne er villig til å betale for formidling av generelle nyheter på nett. Det er det ingen som har fått til. Det hjelper ikke om tidene er gode eller dårlige. Hovedproblemet er at konkurransesituasjonen er helt annerledes enn på papir. Det er alltid et gratis alternativ på nett, sier Krumsvik.

Har gitt opp

Debatten om hvordan mediehusene skal tjene penger i framtiden tar seg opp. Fallende opplag og stupende annonseinntekter undergraver papiravisenes økonomi, samtidig som reklamefallet svekker nettavisenes inntjening.

Hittil har ikke mediehusene vært villig til, eller tatt sjansen på, å ta betalt for redaksjonelt innhold på nett. De fleste som har forsøkt seg med abonnementsløsninger på redaksjonelt innhold, som dn.no, har gitt opp.

Tror på endringer

I VG torsdag lufter imidlertid en rekke direktører på nytt tanken om betalingsløsninger på nett.

– Det kommer til å skje store endringer i forretningsmodellen til nettavisene de neste par årene, sier administrerende direktør Hans Abrahamsen i Stavanger Aftenblad til VG. Ledelsen i Aftenbladet vurderer brukerbetaling, men har foreløpig ingen konkrete planer.

– Et tankekors

– Det hadde vært bra for hele mediebransjen om den hadde klart å finne fram til ulike løsninger for brukerbetaling på nett, mener Fædrelandsvennen-direktør Lars Erik Torjussen.

– Det er et tankekors at brukerne ikke er villige til å betale for høykvalitetsjournalistikk på nett, supplerer Bergens Tidenes direktør, Sondre Gravir, som tror på betalingsløsninger på nett innen et par år.

Realisme og fornuft

– Jeg har sympati med dem som ønsker å få det til, men det er fornuftig å være realistisk. Da må man utvikle noe som det faktisk er betalingsvilje for, og som det ikke finnes gode gratis alternativer til, sier Arne Krumsvik.

Han er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, med doktoravhandling om strategier for nye medier i NRK og CNN. Krumsvik har tidligere vært nettsjef i VG og Dagbladet, kanalsjef i Sol, sjefredaktør i Romerikes Blad og radiosjef i Kanal 24. Han ga i fjor ut boka «Journalistikk i en digital hverdag», sammen med professor Rune Ottosen.

Kritisk masse

– Men hva med å ta seg betalt for spesialstoff, kvalitetsjournalistikk og dyptpløyende analyser?

– Jeg tror at kun 10-15 prosent av brukerne er villige til å betale for slikt. Det som er utfordrende i Norge er å få en kritisk masse, altså nok brukere til at det er lønnsomt å satse på slike tilbud. Jeg tror det norske markedet er for lite. Alle som har forsøkt å ta betaling for redaksjonelt innhold, har opplevd bortimot 90 prosent bortfall av brukere.

Mikrobetaling

– I bransjen, ikke minst i USA, er det stor diskusjon om såkalt mikrobetaling, altså en modell der brukerne kun betaler noen øre per artikkel?

– For meg er dette en reprise på diskusjonen for 10-15 år siden, da man trodde at det var teknologien som gjorde at man ikke fikk til å ta betalt. Men det er ikke teknologien som er problemet, det er manglende betalingsvilje på grunn av den åpne konkurransen om innhold, sier Krumsvik.

«Drømmerier»

Flere i det akademiske miljøet deler Krumsviks manglende tro på betalingsløsninger.

«Noen bransjefolk drømmer stadig om å ta seg betalt fra leserne av nettaviser», skrev Hans Jarle Kind, Tore Nilssen og Lars Sørgard, professorer i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Oslo, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 20. mars. De fortsatte:

«Siden nettavisene gjennomgående har et relativt likt innhold, vil det forbli med drømmen for de fleste. Den ferskeste nyheten er typisk den samme hos alle nettaviser, enten det er statsministeren som legger frem en krisepakke, eller det norske landslaget som vinner en fotballkamp. Det vil derfor være nesten umulig for vanlige nettaviser å ta seg betalt fra publikum - med nesten likt innhold vil konkurransen presse prisene ned mot null.»