er ansatt som medie-rådgiver i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Rud-Knudsen har blant annet vært redaktør i Budstikka fra 2000-2009, redaktør i Mann og...
– Det er journalistene som styrer
Frank Aarebrot. Foto: Paul Sigve Amundsen
Norske politikere mener det er mediene og ikke dem som setter dagsorden.
Les mer om
Les også
- Avisene taper popularitet
- Må ha sponsorinntekter
- – Bergen er full
- VG utmerker seg på nett
- – Har ikke hatt nytte av Oslo-pressen
Frank Aarebrot og Torgeir Foss har igjen gjennomført spørreundersøkelser for de Nordiske Mediedager går av stabelen i Bergen i mai. Denne gangen har de to gjennomført personlige intervjuer med 113 stortingsrepresentanter, lokalpolitikere, publikum og journalistene selv.
En fjerdedel
Resultatet av den kvalitative undersøkelsen vil trolig overraske. Ifølge Foss og Aarebrot er det bare 22 prosent av politikerne på Stortinget som mener det politiske systemet som oftest setter den politiske dagsorden. Tre av fire stortingsrepresentant mener journalistene og mediene styrer det offentlige politiske ordskiftet.
– Vi vet at blant politikerne er det langt flere enn de 71 prosentene som mener det er journalistene som setter den politiske dagsorden, for da vi intervjuet dem var dette et av spørsmålene hvor de brukte langt tid på å svare. Svært mange av dem som falt ned på at det var de selv som styrte debatten, sa at de måtte svare det, sier Frank Aarebrot.
Fire prosent av de spurte mener økonomiske interesser setter dagsorden oftest, mens én prosent mener det er ideelle organisasjoner.
Standpunkt
Det er også klar forskjell mellom hva partiene tenker om seg selv. Ifølge undersøkelsen mener KrFs stortingsrepresentanter at de setter den politiske dagsorden. I motsatt ende står SV og Frp, hvor fire av fem representanter mener det er journalistene som gjør det.
Aarebrot mener dette er et demokratisk problem, samtidig som han berømmer politikerne for å ha gitt uttrykk for en viss integritet i forhold til mediene.
Dette kommer fra svaret på spørsmål om påvirkning av standpunkt. Til tross for at bare en av tre ikke lar mediene påvirke sine standpunkter, mener Aarebrot at de spurte ikke er populistiske når de skal ta stilling til samfunnsspørsmål.
– Jeg tolker resultatet slik at ”noe betydning”, som 60 prosent på Stortinget svarte, egentlig heller mer mot mindre betydning enn mot kategorien stor betydning, sier Aarebrot.
Forskjeller
Over 90 prosent av journalister og politikere både lokalt og sentralt er enige om at mediene generelt sett har stor betydning i samfunnsdebatten. Blant publikum er man litt mindre bastante hvor ”bare” 77 prosent som mener betydningen er stor.
Mens to tredjedeler at stortingsrepresentantene mener at pressen setter politisk dagsorden, mener litt over halvparten av de spurte journalistene det samme.
(Sist oppdatert: 14.04.2009 14:39)- Logg på for å skrive kommentarer.
A-pressen
ABC Nyheter
Adresseavisen
Aftenposten
Aviser
Bente Sabel
Bergens Tidende
Dagbladet
Dagens Næringsliv
Dagsavisen
Dalane Tidende
DN
E24
Edda Media
Elin Floberghagen
Even Nordstrøm
Fædrelandsvennen
Facebook
Foto
Halden Arbeiderblad
Hjemmet Mortensen
Kjetil Stormark
Klassekampen
kviss
Lønn
Lønnsoppgjør
lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret 2010
Lars Helle
MBL
Mecom
Media Norge
Mediekrisen
Medietilsynet
MIO
Nettavisen
NJ
NJ. MBL. lønnsoppgjøret
Norsk Journalistlag
Norsk Redaktørforening
NRK
NTB
Opplagstall
P4
Per Edgar Kokkvold
PFU
Polaris Media
Radio
Scanpix
Schibsted
Se og Hør
Skup
Stavanger Aftenblad
Svein-Thore Gran
Thomas Spence
Trond Giske
tv
TV 2
VG
VG Nett
Mediefolk
.jpg?timestamp=300820102135)
_0.jpg?timestamp=300820100928)
Siste kommentarer
-
Carl-Erik Grimstad– Blottstiller sin udugelighet
-
Kristine HolmKrever at statsråden redder journalinnhold
-
Henrik SteenBonus til sjefen – kino for ansatte
-
Toralf SandåkerEr det greit å sitere fra Facebook?
I dag er jeg glad for at vi ikke ventet med nedbemanning og kostnadskuttLars Helle til Bergens Tidende.
Aksjekurser
| Symbol | Last | Change |
|---|---|---|
| SCH.OL | 145.00 | -3.00 |
| POL.OL | 24.00 | 0.00 |
| MEC.L | 209.25 | -8.25 |
| MTG-B.ST | 445.40 | -2.40 |
| PSM.DE | 15.34 | 0.01 |
Nettjournalistikken vil gjøre pressen mektigere enn noen gang.
Journalistikken har så langt hatt for små ambisjoner. Det er ikke nok å felle en norsk minister eller en amerikansk president.
Ambisjonene bør være mye større. Pressen skal stille makthaverne kritiske spørsmål på vegne av samfunnet, og spørsmålene skal ikke stoppe når en minister går av. Det er bare en milepæl på veien.
Det neste naturlige skritt er en reell endring av det som var galt, og det bør komme som en følge av en samfunnsdebatt som går fra å være en arena for ordskifte til en arena for kollektiv handling som aksellererer samfunnsutviklingen.
Nøkkelen til dette ligger i nettdebatten som pressen så tragisk har forsømt - på flere måter.
Nettdebatt = Samfunnsdebatt
Samfunnsdebatt = Nettdebatt
Les også: http://www.tu.no/it/article204944.ece
Nye teknologier løser ingenting i seg selv, men brukt riktig gir de en ønsket forandring.
Nå kan alle delta i samfunnsdebatten, og veien fra å klage over politikken til å gjøre noe med den, har blitt veldig kort. La meg gi et eksempel på noe vi kan forvente i nær fremtid:
Teknisk Ukeblad avdekket for noen uker siden at politiet har en organisering av IT-budsjettene som gjør at de er ute av stand til å utnytte ressursene de får tildelt.
Det forårsaket problemene med dataviruset som satte politiet ut av spill for noen uker siden, og det vil forårsake mange flere slike situasjoner i tiden fremover. Politiledelsen nekter for at IT-organiseringen var årsaken, og tar tilsynelatende ikke de nødvendige grepene.
Vi kan fortsette å stille spørsmål, og det skal vi gjøre, men vi kan også gjøre mer i samarbeid med resten av samfunnet gjennom nettdebatten.
Vi kan for eksempel sette opp en nettside der leserne og andre kan komme egne erfaringer som viser at politiet svikter pågrunn av manglende IT-rutiner og IT-systemer. Eksemplene kan legges inn med beskrivelser, og kobles opp til karttjenester og andre nettbaserte tjenester som har vist seg nyttige i andre sammenhenger runmdt om i verden.
Deretter kan vi invitere IT-bransjen og andre til å komme med offentlige forslag til hvordan politiet kan løse sine IT-problemer på en effektiv måte, og hvordan de bør organisere det hele.
Etterhvert som innspillene blir mer og mer konkrete, blir det mer og mer umulig for politiledelsen å ignorere innspillene. Når kritikerne presenterer konkrete løsninger, må de enten ta grep, eller forklare hvorfor det ikke kan gjøres på en troverdig måte.
Dette er ikke tomprat eller utopiske visjoner, men et eksempel bygd på erfaringene fra hva som allerede skjer på nettet i andre land og i andre situasjoner.
Spørsmålet er om pressen vil være med, eller overlate dette til andre?
Dersom pressen blir med, blir den mektigere enn noen gang, men vil også stilles til ansvar på en helt annen måte enn før.
En åpen nettbasert samfunnsdebatt åpner for både kritikk og reaksjoner mot journalister og medier som misbruker sin makt. Det er slutt på tiden da en redaksjon kan "vedta sin sannhet", selv når de beviselig har tabbet seg ut.
En journalist som slurver med sitater eller fakta må stå til ansvar når det påpekes på samme side som artikkelen, og i den flytende nettdebatten som går på tvers av norske nettsteder.
En redaksjon som kjører kampanjejournalistikk på usaklig eller uvesentlig grunnlag må stå til ansvar på samme måte, og den som ikke ble hørt av journalisten, eller som ble redigert bort av desken, kan si sin mening.
Populisme vil bli en utfordring, men den vil bli løst av journalister og redaktører med ryggrad nok til å stå inne for det de skriver når de har gjort det på et solid redaksjonelt grunnlag.
Politikere og andre maktmennesker må ta innover seg denne endringen, men de som virkelig vil noe med politikken sin, vil få bedre mulighet til å kjempe for sitt syn på et seriøst grunnlag, istedenfor å bare score poeng mot motstanderne med siteringsvennlige "onelinere".
Pressen blir mektigere enn noen gang, men bare de redaksjonene som bruker makten på riktig måte.
Les også «Slik blir fremtidens journalistikk»:
http://www.tu.no/it/article206202.ece
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
Mange interessante tanker, men jeg savner (både fra nettevangelistene og papirevangelistene) nærmere argumentasjon på *hvorfor* man finner det sannsynlig at forandringene vil skje i den retningen som hevdes. Her er det lite konkret, og mest løsreven synsing.
Den som følger diverse fora der det debatteres om nettets og journalistikkens fremtid kan få inntrykk av at nettet har alt, og at alle fremtidsutsikter er rosenrøde for internettbaserte medier. En litt mer edruelig analyse med en mer balansert vurdering vil kanskje vise at heller ikke nettbaserte medier er uten store utfordringer i tiden som kommer.
Stikkord kan være leseopplevelse, økonomi, samrøre kommersielle interesser og redaksjonell linje, samt rettighetsspørsmål, evnen til de ulike mediene å utnytte nettets egenart (der er vi kommet veldig kort). Det finnes åpenbart mange flere, også.
Toralf Sandåker
--
Frilansjournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ
Det er mye av det jeg skriver som er direkte usannsynlig med dagens holdnnger i presse-Norge.
Poenget mitt med å skrive ned mine tanker om fremtiden, er for å få flest mulig til å løfte blikket og se fremover på en konstruktiv måte.
Jeg opplever det som at mange løper rundt som hodeløse kyllinger, mens de skriker ut sin panikk om at verdens (journalistikkens) ende er nær.
Sannsynligvis tar jeg feil i enkelte detaljer, men jeg er overbevist om at jeg ihvertfall peker i riktig retning, og at vi kommer til nogenlunde riktig sted hvis vi går dit.
Stikkordene dine er relevante, men de er detaljer akkurat nå. Store deler av pressen står for tiden stille, og noen går tilogmed baklengs inn i fremtiden. Det kan ikke fungere uansett.
"Detaljene" dine blir forøvrig ikke ignorert. Jeg har berørt temaene i ganske mange andre innlegg jeg har skrevet på diverse blogger, forum, og i flere kommentarartikler på både digi.no og på TU.no.
Mvh
Anders Brenna