Varingen frikjent

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et førstesideoppslag og påfølgende reportasjer i Varingen med søkelys på utbetaling av kommunale ekstragodtgjørelser til tidligere Nittedal-ordfører Tom Christophersen.

Han reagerer sterkt på at oppslaget om «For mye i ordførerlønn» kom tidligere enn opprinnelig avtalt, og uten at han fikk kjennskap til måten lokalavisen ville framstille saken på. Klageren mener derfor at han ikke ble gitt mulighet til reell samtidig imøtegåelse. Etter klagerens mening ville avisen ved å vente med publiseringen også fått med mer avklarende opplysninger om kommunevedtak som tidligere var gjort. Slik klageren ser det, røper Varingens håndtering av «ordførersaken» en mangelfull kildekritisk holdning. Dessuten anser han at avisen på lederplass avsier en forbeholdsløs dom i saken.

Varingen kan ikke se at de faktiske forhold avisen omtaler, er bestridt. Redaksjonen finner det likevel nødvendig å presisere at alt som er publisert, baserer seg på dokumentasjon fra Nittedal kommunens arkiver. Avisen mener klageren ble gitt akseptabel mulighet til samtidig imøtegåelse, ved at han fikk spalteplass til eget innlegg sammen med den opprinnelige reportasjen. Her viser Varingen ellers til at det ikke er vanlig å gi intervjuobjekter anledning til på forhånd å lese alt redaksjonelt materiale i en sak.

Pressens Faglige Utvalg mener Varingen var i sin fulle rett til å etterprøve om utbetaling av ekstragodtgjørelser til klageren var i henhold til vedtak kommunestyret hadde gjort flere år tidligere. Utvalget konstaterer at avisen med rette tok utgangspunkt i at ordlyden i en møteprotokoll ikke var i overensstemmelse med det lønns- og godtgjøringsreglement som kommunens administrasjon praktiserte.

Ut fra dette anser utvalget at avisen hadde legitime grunner til å stille spørsmål ved kommunens kontrollrutiner, og blant annet beskrive situasjonen med formuleringen «Full forvirring på rådhuset». Slik utvalget ser det, har avisen i den første reportasjen på akseptabel måte fått fram at den omtalte møteprotokollen kunne være feilført, men at dette så langt ikke var dokumentert fra kommunens side. Utvalget noterer seg dessuten at klageren selv får fram momentet med mulig protokollfeil i sitt samtidige kommentarinnlegg.

Selv om det i etterkant kan diskuteres om avisen burde ha ventet med reportasjen til saken på dette punkt var oppklart, slik det var avtalt med klageren, anser ikke utvalget at publiseringen på det aktuelle tidspunktet i seg selv kan betraktes som et presseetisk overtramp.

På den annen side har utvalget forståelse for at Varingens oppslag kan oppleves som personlig belastende for klageren. Utvalget viser her generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, som maner redaksjoner til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Likevel må utvalget påpeke, slik det er gjort i lignende tidligere klagesaker, at det i den politiske reportasjen må være stor takhøyde og på lederplass rom for sterke karakteristikker. Selv om avisen på enkelte punkter går langt i bruken av konstaterende formuleringer, kan ikke utvalget se at det framkommer konkrete beskyldninger som retter seg mot klageren personlig.

Uansett må det etter utvalgets mening legges stor vekt på at redaksjonen allerede i første omgang lot klageren komme samtidig til orde med en lengre redegjørelse, og også senere har fått kommentere saken ytterligere gjennom eget innlegg.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Varingen ikke har brutt god presseskikk.