Dinosauren som pep

Den underliggende påstanden for økte bevilgninger til produksjonsstøtte, er altså at disse pengene vil opprettholde eller styrke avisenes kvalitetsjournalistikk, mens bortfall eller manglende priskompensasjon, vil svekke samme.

Jeg tror det er vanskelig å påvise eller sikre at dagens pressestøtte brukes slik.

På NJs landsmøte frambrakte statssekretær Wegard Harsvik hoderysten hos mange delegater og sterkere reaksjoner på Twitter da han slo fast at nettavisene ikke fortjener støtte siden de ikke opprettholder samfunnsansvaret som ligger i kvalitetsjournalistikken.

Harsvik forklarte dette med at det tar to minutter å kopiere andres journalistikk på nett, og at det derfor ikke ligger noen gevinst i å skape kvalitet.

Det er så man må klype seg i begge armer. Hørte vi historiens yngste dinosaur snakke?

Nettavisene er ennå ganske unge, akkurat som de fleste ansatte. Det går fort i svingene og er mye slurv. Sakene er ofte lite utviklet og de gode spørsmålene savnes ofte, som nå i dekningen av svinepesten. For mye tid og plass brukes på å herme konkurrenter, noe som også undergraver inntektene til dem som faktisk gjorde jobben. Dette fins det allerede flere forslag til å rette på.

Samtidig er nettmediene raske, brede og inneholder i økende grad veldig god journalistikk. Den formidles med ny teknologi, og mye mer kommer. Slik gir nettet et større publikum ny kunnskap om verden og Norge, samtidig som de kan trekke brukerne med i både debatt og beskrivelse av virkeligheten. Antakelig skaper det økt interesse for journalistikk på alle plattformer.

Og: Nettavisene lever av sin merkevare. Siden nesten alle inntekter skapes på forsiden, er det avgjørende å bygge troverdighet og kvalitet som gir hyppig besøk fra flest mulig. Nettopp derfor er det strategiske gevinster ved å være best på Aker-bruduljene, teknologi, kultur, sport og bakgrunn. Jeg kjenner mange nettjournalister som forstår dette.

Det fins også gevinster i slapt arbeid: Mange saker med få folk, kvikk underholdning og pr-avskrifter. Men akkurat sånn er det i avisene også.

Jeg tror ikke det er lurt å innføre pressestøtte til nettaviser. Men bidrag til kvalitetsjournalistikk kunne treffe mål pressestøtten ofte bommer på, hvis noen penger gikk til fast ansatte og frilansere som driver undersøkende og god journalistikk på nettet.

Derfor har jeg luftet forslag om at pengene heller brukes på direkte støtte til kvalitetsjournalistikk, dersom det kan finnes en brukbar modell for dette.

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen er sterkt uenig. Han tror en omlegging vil skape en skjønnhetskonkurranse der kritisk journalistikk ender opp som taper. Det tror jeg avhenger sterkt av hvordan kriteriene utformes og hvem som får oppdraget med å fordele, åpenbart ikke departementet. Hvis alternativet er søvngjengerstøtte til medier som ble startet for 50 år siden, men ikke fikk det til, er jeg villig til å prøve.

Journalistlaget ser naturlig nok annerledes på dette. Fagforeningen søker en kurs som ivaretar jobbsikkerhet for flest mulig av medlemmene. Andre som støtter dagens system, har trolig også konserverende motiver i ryggsekken. De er legitime, men kunne kanskje meldes litt åpnere.

Slik statssekretær Harsvik argumenterer for å sementere dagens ordning til år 2048, er det tydelig at konservatismen også hersker i Kulturdepartementet.