Støyfritt landsmøte

– Jeg fant det litt problematisk at vi hadde en helt annen debatt i redaksjonskomiteen enn i plenum i landsmøtet. Det gjaldt blant annet debatten om brukergenerert stoff, som ikke ble noe særlig tema i landsmøtesalen, men som vi hadde en veldig god diskusjon omkring i komiteen. Noe av det samme inntrykket hadde jeg fra gruppearbeidene, sier nyvalgt medlem av landsstyret, Håkon Okkenhaug i Trønder-Avisa.

Ny organisering

Landsmøtet i 2007 var nyskapende i formen, med stor vekt på gruppediskusjoner og fagseminarer og mindre av den tradisjonelle plenumsdebatten. Årets landsmøte var skåret over samme lest, med noen små justeringer. Blant annet ble det brukt mer tid i plenum sammenlignet med sist.

Okkenhaug mener at gruppediskusjonene trolig førte til at så mange som 90 prosent av delegatene hadde ordet en eller flere ganger. Hadde landsmøtet blitt avviklet på tradisjonelt vis, tror trønderen bare 10-15 prosent av deltakerne ville tatt ordet.

– Vi må finne en måte å få fram debattene på i plenum, ellers overlater vi veldig mye makt til komiteen, sier Okkenhaug.

Han savnet spesielt flere klare signaler fra plenumssalen om prioritering av de ulike forslagene.

– Det er riktig at det ikke var så mye uenighet, men mange av forslagene var gode og samlet støtte. Nettopp da blir det viktig å prioritere mellom flere og gode forslag.

Få fram

VG-journalist Audun Solberg, som ledet redaksjonskomiteen, er bare delvis enig.

– Det var mange gode diskusjoner i gruppene. Og jeg opplever ikke landsmøtet som maktesløs i forhold til redaksjonskomiteen. Men vi kan bli enda flinkere til å løfte fram de debattene som er og sørge for at uenigheten kommer fram i plenum, sier Solberg.

NJ-leder Elin Floberghagen svarer nei på spørsmål om organisasjonsdemokratiet lider under organiseringen.

– De fleste er fornøyde med gruppedebattene, og denne formen gjør at flere kommer til orde og at de først får brynet synspunktene sine på en mindre gruppe, sier Floberghagen.

Ingen motkandidat

For første gang i historien fikk valgkomiteen sin innstilling til nytt landsstyre gjennom uten motkandidater. Og mange vedtak ellers var enstemmige. Er det egentlig sunt at det ikke finnes noen opposisjon i organisasjonen?

– Jeg er ikke enig i at det er for lite debatt i NJ, men det er ikke stor uenighet om hovedsakene. Det henger selvsagt sammen med at de hovedsakene vi har valgt ut, og som går på å verne om arbeidsplassene og om journalistikken, er saker klubbledere over hele landet sliter med. Det er heller ikke noe poeng i at det skal stilles motkandidater ved valgene bare for å ha en motkandidat. Hvis valgkomiteens forslag er godt nok, så er da det bra, sier Floberghagen.

Signaler

Hun forstår at journalister og andre tilhørere gjerne vil ha mer temperatur, men for organisasjonens del er ikke krig på talerstolen avgjørende. Det viktigste er at alle føler at de bidrar på landsmøtet. Men Floberghagen sier samtidig at landsmøtet ikke har funnet sin endelige form. Organiseringen vil alltid avhenge av type saker og hvor konfliktene går. Men også av tilbakemeldinger og innspill fra medlemmene. NJ har akkurat sendt ut et evalueringsskjema til delegatene. Der man spør om alt mulig fra servicen på hotellet, til opplevelsen av landsmøtefesten, kvaliteten på innlederne, måten å fremme forslag på og organiseringen av debattene. En spørsmålssekvens er viet nettopp forholdet mellom plenum og grupper.

– Vi vil høre hvordan folk ser på landsmøtet rett og slett. Vi gjorde dette sist også, det er veldig ok å få direkte tilbakemeldinger.