Godt forslag, men litt arrogant

Redaksjonssjef Trygve Aas Olsen i DNs Etter Børs har tatt kontakt for å imøtegå min framstilling av DNs egen praksis, slik jeg omtalte den over. Aas Olsen føler seg feilaktig uthengt i kommentarartikkelens kritikk av det jeg kaller stofftyveri fra DNs side sommeren 2006. Aas Olsen har helt rett i at han var ansvarlig redaktør i Journalisten på dette tidspunktet og derfor ikke kan stilles til ansvar for denne hendelsen. Jeg kan heller ikke helt se at vi tilla ham det ansvaret.

Jeg foreslo at Aas Olsen bidro til klargjøring ved å delta i debatten, men han ønsker heller en korreksjon og unnskyldning fra undertegnede. Vi har gått gjennom omtalen av den angivelige gressklipperulykken, og tror fortsatt den er et eksempel på at heller ikke DN har man sin sti helt ren når det kommer til god krediteringsskikk.

Aas Olsen mener det også er feil at Kampanje var først med å fortelle at eierne i RiksTV ønsker å selge seg ut av selskapet. Den nyheten hadde DN først, sier han.

Men det forholder seg vel slik: Morgenen 5. mai skriver Kampanje at NRK vil ut av RiksTV. NTB siterer Kampanje og Dagens Næringslivs søsterpublikasjon dn.no legger ut NTB. Litt senere på dagen kommer en ny artikkel på Kampanje om at "Alle vil ut av RiksTV"

Dagen etter følger Dagens Næringsliv opp med en artikkel om at svenske MTG kan ende som kjøper av RiksTV. Her gjengis det at eierne vil ut, men uten henvisning til kilde.

Nå er dette riktignok en sak som er ute i verden, og i så måte fri for alle, men etter min oppfatning er det god presseskikk å oppgi navnet på mediet som hadde nyheten først.Det er et håndslag til kollegene som gjorde jobben, og dessuten et bidrag til god forretningsskikk.

Amund Djuve forteller at han ikke tør å ta betalt for nyhetene på nett, fordi da kommer andre å klipper det og legger det ut gratis på sine sider. Dette går andre veien også.

Jeg håper dette besvarer Aas Olsens innsigelser til kommentaren og beklager at tidspunkt for Kampanjes sak om riksTV ble oppgitt til fredag i stedet for onsdag.

Sjefredaktør Amund Djuves strekk av Kampanje og E24 for klipp- og limjournalistikk kunne ha hatt noe for seg dersom det kom noen retningslinjer om hva som ligger innenfor og utenfor sitatretten. Men Kampanje-redaktør Knut Kristian Haugers kommentar på eget nettsted, og Trygve Aas Olsens krav om beklagelser fra Journalisten har allerede bragt denne debatten ned på et intetsigende lavmål.

Dersom Amund Djuve tror at man kan etablere en merkevare på nett ved å stjele hele artikler fra Dagens Næringsliv, eller 200 millimeter som han sa i Bergen, har han ikke skjønt mye av nettet.

At Trygve Aas Olsen følger opp i selvhøytidelig pompøs arrogant stil er ikke til og undres over. Men Trygve Aas Olsen må tåle at DNs egen praksis på området blir satt under lupen. DN har slettes ikke alltid trådd riktig i forhold til sitatretten, og har fått bidrag fra mange utenforstående medier i bestrebelsene på å lage god journalistikk.

Knut Kristian Hauger i Kampanje er forutsigbart nok i forsvarsposisjon. Hans bidrag til debatten er å ramse opp saker Kampanje har satt på dagsorden før DN, foruten at han sutrer over Djuves velregisserte forestilling i Bergen.

I en tid hvor medielederne sliter med å finansiere innholdet i sine medier, burde debatten heller øke bevisstheten i de ulike mediene om at det er de egne nyhetene, de overraskende vinklingene og de gode kommentarene mediet selv bringer til torgs som bygger en merkevare.

Det er ressurskrevende å ha nettjournalister på jobb som hele dagen sitter og surfer på nettet i jakt på sitatsaker fra andre. De kostnadene kunne med fordel heller ha vært brukt på egenproduksjon istedenfor resirkulering.

Mengden av innhold i mediene har aldri vært noe demokratisk problem, derimot er god kvalitetsjournalistikk fortsatt mangelvare.

Om det kan være en mager trøst for Djuve er det svært mange saker i DN som ikke er verdt å sitere heller.

Men det enkleste er å la Dagens Næringsliv være i fred.