Mediefolk

starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...

er tilsatt i et årsvikariat som journalist i Mediehuset iTromsø, fra 1. februar. Han har frilanset samme sted fra mai i fjor. Dalseth er fra Tromsø og flyttet tilbake til...

ble fast ansatt i Mediehuset iTromsø fra 1.1 2012. Hansen har vært i avisa siden 2008, og kom til avisa direkte fra Journalistutdanningen i Bodø. Hansen jobber for tiden...

er engasjert som fotograf i Mediehuset iTromsø. Benjaminsen er utdannet fotograf fra yrkesskolen for fotografer på Stokmarknes, og har jobbet som frilansfotograf i 16 år...

har fått fast jobb i avisa iTromsø fra 1. januar. Hun har vært i avisa siden mai 2010. Hansen har tidligere erfaring fra VG.

har nylig begynt som nyhetsjournalist hos avisa iTromsø, og tar nå del i den skjerpede konkurransen i ishavsbyen fram til februar 2013. Olsen har tidligere erfaring som...

er ansatt i ett års engasjement i Mediehuset iTromsø, ut januar 2013. Hun har frilanset for avisen siden februar 2010, hvor underholdningssidene Tromsøpuls stod i fokus....

er fast ansatt som reportasjejournalist i Mediehuset iTromsø, der han har vært fra 2010. Han har tidligere jobbet som vaktsjef i Dagbladet Finnmarken og som redigerer på...

er engasjert som journalist i Mediehuset iTromsø fra 1. februar. Hun er utdannet journalist fra Høgskolen i Bodø og Københavns Universitet. Hun har vært innom TvTromsø,...

er ansatt som medierådgiver for Senterpartiets stortingsgruppe. Han har 20 års presseerfaring, blant annet som journalist i VG og Bergensavisen, og har vært redaktør i...

Ledig stilling



Kan nettavisene ta betalt?

(KOMMENTAR): Krybben er tom, og hestene stirrer etter høyet.

AV Helge Øgrim [11.05.2009 14:16]

Wall Street Journal innfører mikrobetaling til høsten. Denne nisjeavisen er jo ganske atypisk. Den leverer informasjon og analyse mange mener er avgjørende for deres private finanser. En god del får abonnementet dekket av arbeidsgiver, andre kan trekke fra utgiften. Og kvaliteten er nesten uovertruffen. Derfor har WSJ fått til betalt nettavis.

Flere anbefaler nå en forretningsmodell for nettmedier der man går for færre lesere mot betaling, framfor mange gratis. Det finnes gode argumenter: Kan i beste fall gi høyere annonsepris (særlig i nisjer). Vil gi to bein og stå på og slik lavere konjunkturfølsomhet. Kan muligens etablere medievaner som også gir Fredriksstad Blad nettintekter nok til å drive god lokalavis online.

Men samtidig består det faktum at det er gratis å publisere på nett. Dermed vil betalte nettaviser kunne innebære dramatisk økt konkurranse fra aktører uten journalistisk forankring. Fra bloggere som gir beng i presseetikk til nettsteder som selger andre produkter via ekte og falske nyheter.

Kanskje har også pressen slike synder på sitt register. Men den har samtidig en kollektiv ambisjon om noe bedre. Hvis denne erstattes av ren bullshit for oppmerksomhetens skyld, er det risikabelt for kunnskap og holdninger.

Det er langt bedre at Dagbladet, VG og Se og Hør dominerer fortellingene om svineinfluensa og Høyres landsmøte på nett, enn at tilfeldige ryktespredere og aktører gjør det.

Neste steg er å bruke disse redaksjonelle plattformene til å løfte fram bidrag fra eksperter og brukere, vise debatten og invitere korrektiver. Samt å gi kilder og aktører en fair anledning til å ytre seg uforstyrret av medienes hang til å tolke, vinkle og innimellom feilframstille dem.

Dette er hensyn som taler mot å stenge mesteparten av det redaksjonelle innholdet (nyheter, kommentar) inne bak betalingsgjerder. Utfordringen blir å hindre at nettet samtidig underminerer de betalte mediene. Mikrobetaling for avisinnhold kunne være en modell, men mye tyder på at bruken også blir mikroskopisk, jfr. Times Select. Det ikke verdensavisa klarte i det engelskspråklige markedet, er det usannsynlig at BT vil makte i Norge.

Da er vi like langt. Et alternativt forslag som har vært luftet de siste månedene, er å sikre betaling til innholdsproduksjon via distributørene. Men her må jo Nettavisen, Eirik Newts blogg og forskning.no stille likt? Det lyder som et ganske uhåndterlig oppdrag å innføre en avgift som dekker all nettdistribusjon, overvåke all trafikk og fordele pengene etter volum og tidsbruk.

Nå kommer de første forsøkene på å ta betalt (Financial Times, registrering) for redaksjonelt innhold på iPhone, der annonsemulighetene er små og funksjonalitet/tilpasning trolig noe man vil betale for. Jeg har tro på det, akkurat som jeg tror Kindle har mye for seg.

Men for pc-basert nettbruk ligger kanskje svaret i eksklusivt betalinnhold og tjenester som matcher personlige/finansielle behov, kombinert med stor gratispublisering og annonser. Har noen et gjennomtenkt forslag?

(Sist oppdatert: 19.06.2009 12:26)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Nettavisene har nå skjemt bort publikum siden 1994 (i Norge) med gratis nyheter. Å begynne å ta betalt for nyheter nå vil bli svært vanskelig, for ikke å si umulig. Det ville kreve en ulovlig kartellvirksomhet der samtlige medier samarbeidet om å ta betalt for ikke å gi noen en konkurransefordel. Folk flest vil neppe akseptere å måtte betale for noe de er vant til å få gratis, og som de samtidig har en mengde andre måter å få gratis tilgang til.

Hovedproblemet ligger i måten nyhetsdekningen drives på. Nyheter er jo pr. definisjon "public domain" - mediene kniver om å være først med dem, men ingen har eksklusivitet på nyheter. Korte nyhetsmeldinger gir små muligheter til den enkelte redaksjon å skille seg fra konkurrentene i kvaliteten eller dybden i sakene. Og selv om en redaksjon skulle klare å være først bestandig, vil jo konkurrentene nesten alltid publisere samme nyhet bare minutter senere. Ingen tror vel på alvor at særlig mange vil betale for å kunne lese nyheteter ti minutter før alle andre.

Heller ikke republisering av stoff som allerede foreligger på papir er en særlig god modell. Det vil være vanskelig å ta betalt to ganger for samme stoff. Nettmedier må kunne levere unikt stoff for å kunne ta betalt - unikt stoff som er så attraktivt for leserne at en betydelig andel av dem vil betale for det. Dermed snakker vi i første rekke om stoff som nettavisene hittil har vært dårligst på. Enveis nyhetsformidling er virkelig ikke en spesielt glup måte å utnytte nettets egenart og muligheter på. Og slett ikke egnet til å åpne nettbankene til særlig mange lesere. Det er nok tapt terreng.

Jeg tror løsningen for nettmedier er dels å utvikle en ny type journalistikk som både utnytter mediets egenart, og som er egnet til å kanalisere unike saker. Det kan sikkert kombineres med gratis nyhetsformidling, men noen egentlige nyhetskanaler tror jeg ikke betalmedier på nettet vil bli særlig lenge. På samme måte som papiraviser, radio og TV må finne sin egen form og sitt eget innhold, må nettmediene utvikle noe unikt for å henge med når nyhetens nysgjerrighet har lagt seg.

I dag er de fleste nettmedier som har redaksjonelle ambisjoner, dårlige kopier av mediene de springer ut fra: Useriøse og kjappe "klikk-fähige" elektroniske papiraviser, eller triste TV-etterligninger. Nesten ikke noe innhold har andre interaktive elementer enn lenker som fører leserne til andre kilder som er like gode, eller uredigerte leserkommentarer der de få verdifulle innleggene drukner i banaliteter (og disse er det iallfall ingen som betaler for).

Nettmedier er billige å publisere, men neppe billigere å fylle med innhold. Og skal de fylles med innhold som folk vil betale for, må det ressurser til - både kompetanse og journalister som utvikler unike saker.

Toralf Sandåker

--
Frilansjournalist, styremedlem i Frilansjournalistene/NJ


Blogger

Siste kommentarer

Ordbøker


Flere meldinger

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content